Jeg har en kollega som har jobbet i NRK i over ett år, men som aldri har sett kantina. Han legger ikke merke til at kjente fjes som Bjarte Tjøstheim eller Anne Lindmo haster forbi. Og han har aldri sett sin egen sjef i øynene.
Vi jobber i Medieutvikling – en avdeling i rask vekst. I perioder kommer det nye folk hver uke. UX-designere, backend-utviklere, driftsingeniører og konseptutviklere – mange smarte hoder. Så mange at jeg sliter med å lagre navn, ansikter og roller på alle umiddelbart. Denne nye kollegaen, derimot, han hadde jeg i «cachen» fra før.
Jeg så ham for første gang da han besøkte NRK for et drøyt år siden. Han så ikke meg. Hadde han gjort det hadde han sett at jeg satt måpende ytterst på stolen i det fullstappede møterommet.
Kristoffer Lium (27) er praktisk blind. Han og en kollega i Blindeforbundet holdt foredrag for avdelingen vår. De demonstrerte hvordan blinde og svaksynte navigerer på NRK.no og Yr ved hjelp av skjermleser og talesyntese. Det gjorde inntrykk da den kunstige stemmen de vanligvis får rett i øret, ble spilt høyt for oss alle.
– Så lei de må bli av den stemmen.
– Så utrolig fort det går!
– Hvordan klarer de å få med seg alt?
– Så mye hopping frem og tilbake for å finne riktig vei.
– Shit, det er tøft gjort å stå og prate foran 100 mennesker man ikke ser.
Etter stemningen i rommet å dømme var det ikke bare jeg som ble berørt av denne seansen.
NRKs egen UU-ekspert
En stund etter foredraget ble Kristoffer og jeg kollegaer i NRK, og jeg er fortsatt berørt. Av og til også opprørt.
Opprørt over digitale løsninger som er vanskelige å bruke for blinde og svaksynte. Opprørt over alle de ulike variantene av vannkraner, dørhåndtak og betalingsterminaler som finnes. Helt ordinære ting vi møter i det daglige, men som likevel kløner til manges liv ved å fungere helt forskjellig.
Som allmennkringkaster har NRK et spesielt ansvar for å gi et fullverdig tilbud til hele den norske befolkningen – uavhengig av hindringer rundt syn, hørsel og kognitive ferdigheter.
NRK har en tilgjengelighetssjef, en egen tegnspråkredaksjon, tekstere og en rekke andre tilgjengelighetsarbeidere. Men selv om det er over ti år siden vi begynte å jobbe målbevisst med tilgjengelighet i de digitale tjenestene, har vi aldri hatt noen som har jobbet dedikert med universell utforming (UU) på nett.
Det har vi nå. Kristoffer Lium er vår UU-ekspert. Med sin informatikk-utdanning og rådgiver-erfaring kan han delta hele veien fra konsept til implementasjon, design og testing.
Kristoffer er også en levende påminnelse om at det finnes 180.000 blinde og sterkt svaksynte i Norge. Tilsvarende har rundt 750.000 en hørselshemming som påvirker hverdagen. Mange av disse er avhengig av tekst som et alternativ til lyd.
Og så er det alle de som verken er blinde eller døve, men som likevel opplever store hindringer rundt lesing og lytting. De som ikke hører den som prater når det spilles bakgrunnsmusikk. De som ikke ser eller treffer knappen fordi den er for liten. De som ikke oppdager viktige skiller i grafikken når kontrastene er for dårlige.
Kristoffer tenker på dem hver eneste dag, og har allerede gjort flere av NRKs digitale produkter tilgjengelig for langt flere.
– Det som inspirerer meg mest, er når jeg finner en pen, teknisk løsning som raskt kan implementeres, slik at det gjør en forskjell for publikum, sier han.
Leser nettaviser med ører og fingre
Der de fleste nordmenn ser og hører alt som skjer på internett, må for eksempel syns- og bevegelseshemmede bruke spesialtilpassede verktøy.
Selv foretrekker stort sett Kristoffer å «høre» innholdet på nettsider ved å bruke maskin-produsert tale – også kalt talesyntese.
Det er dette som er den vanligste måten for blinde å konsumere digitalt innhold på. Og med inntoget av stemmestyrte dingser i flere og flere hjem, utvikler denne teknologien seg i høyt tempo nå.
I videoen under demonstrerer Kristoffer hvordan han navigerer på NRK.no. Legg merke til hvor utrolig fort stemmene avspilles. Det må et trent øre til for å fange opp innhold og nyanser:
- Les en grundig gjennomgang av den spennende teknologien bak talesyntese i NRKbeta-artikkelen «Hvordan snakker smarthøyttaleren til deg, egentlig?»
Et alternativ til talesyntese er en leselist med bevegelig punktskrift som lar brukerne «lese» teksten med fingrene. Den kobles til datamaskinen eller mobiltelefonen.
Skjermleser
En skjermleser er det viktigste verktøyet for blinde og svaksynte når de bruker nettbrett, mobiltelefon og PC. Det er skjermleseren som tolker innholdet på f.eks. NRK.no, slik at innholdet kan presenteres på en leselist eller ved syntetisk tale. Både iPhone- og Android-telefoner leveres med skjermleser-funksjonalitet. Kristoffer bruker selv VoiceOver på sin iPhone X.
Hvordan fungerer disse hjelpemidlene?
Kristoffer har prøvd å forklare meg hvordan en skjermleser fungerer. Den organiserer alle elementer i en lang liste, uavhengig av hvor de visuelt er plassert på skjermen.
Element-listen kan sammenlignes med rekkefølgen når du navigerer med tab-tasten på en nettside. Om siden ikke har en logisk struktur, eller f.eks. «Legg i handlekurv»-knappen ikke kan klikkes på uten mus, vil man effektivt kvitte seg med en del potensielle kunder.
I motsetning til tab-tasten, som kun tar brukeren til knapper, lenker, utfyllingsfelt og skyveknapper, inneholder også skjermleserens liste ikke-klikkbare elementer som overskrifter, avsnitt, bilder og annet som må være med for å gi mening når man er på en nettside eller app.
Hvert element har også informasjon som tilgjengelighetsprogrammer benytter seg av. Det at man for eksempel hører «Meny, minimert knapp» fremfor «Meny» gjør at man skjønner at dette er en knapp som vil åpne en meny, om den klikkes på.
Strukturen gjør også at man kan lett kan hoppe til øverste overskrift, direkte til første avkrysningsboks eller finne lenker som begynner på «log» om man leter etter «logg inn»-knappen.
– Alt dette gjør at skjermleserbrukere kan bli like effektive som andre brukere, sier Kristoffer.
Teknisk om skjermlesere
Her er en litt dypere teknisk forklaring fra Kristoffer og hans kollega Eirik Backer på hvordan skjermlesere egentlig fungerer:
Det nettleseren viser til brukeren kalles et render tree. Det skjermleseren leser kalles accessibility tree.
Render tree kombinerer innhold (HTML) og design (CSS) for å bygge visuelle brukergrensesnitt.
Accessibility tree inneholder kun hvilken struktur som skapes av HTML og CSS, og hopper over informasjon om visuell fremstilling. Her kan imidlertid noe gå tapt, og da er det fint å berike accessibility tree med informasjon som for eksempel role="tab" (dette er en fane) aria-expandend="false" (denne knappen er en lukket nedtrekksmeny). Når hele accessibility-treet er ferdig komponert, sendes dette videre fra nettlesere til skjermleseren eller annen tilgjengelighetsprogramvare.
Om man f.eks. lytter etter museklikk og gir semantisk informasjon til et generisk element div role="button" som plukkes opp i accessibility tree, fremfor å bruke en faktisk knapp (button) som nettleseren ville forstått noe av, vil man ikke kunne nå knappen med bruk av tab-tasten eller kunne velge med enter- eller mellomromstasten selv om skjermleseren nok vil hevde at det er mulig.
Informasjonen om at dette er en knapp ligger i accessibility tree, som nettleseren ikke selv bruker, men som skjermlesere og stemmestyringsprogrammer baserer seg på.
Den eneste muligheten for å trykke på en slik knapp uten å bruke en mus eller berøringsskjerm er ved hjelp av et accessibility tree. Ved å navigere i treet og å bruke det samme API-et til å simulere et museklikk kan de mest trente skjermleserbrukerne likevel klare å bruke et svært utilgjengelig grensesnitt.
Får ikke med seg terningkastet i anmeldelser
Her er typiske problemer man kan støte på når man navigerer på dårlig tilgjengelige nettsider ved hjelp av skjermleser:
Får lest opp masse støy
En dårlig kodet side kan være nærmest umulig å forstå med skjermleser. Når ting verken er strukturert eller tagget riktig, vil alt kunne oppleves som et kaos av tekst, tall og lenker. Det er også mange eksempler hvor nettleseren avbryter skjermleseren mens man leser en side. Det kan være klokker som forteller om tiden eller f.eks. annonser som stadig maser.
Får lest opp bildetekster to ganger på rad
Bilder på nett skal som hovedregel ha en alternativ bildetekst, en såkalt alt-tekst. Det er viktig at alt-teksten beskriver bildet slik at de som ikke ser det kan se for seg hva det er bilde av. Men ofte slurves det med denne teksten slik at den bare blir en plagsom gjentakelse av selve bildeteksten. Det er også verdt å merke seg at ved manglende alt-tekst kan et langt og ubrukelig filnavn bli lest opp i stedet for.
Går glipp av viktige ikoner eller grafiske elementer
Når Kristoffer leser en anmeldelse på P3.no får han ingen opplysninger om terningkastet. Han kan lese anmeldelsen, men vet ikke at det ligger et terning-ikon ved siden av som viser hvilket terningkast filmen eller spillet fikk. En liten, men viktig detalj. (Dette vil snart bli fikset.)
Får ikke lov til å navigere til alle elementer ved hjelp av tastaturet
En datamus er ikke mye til hjelp for en som ikke ser musepekeren. All funksjonalitet på en nettside bør derfor også være tilgjengelig kun ved hjelp av tastaturet. Her har mange nettsider mye å gå på.
Vet ikke hva knappen gjør
Da jeg skulle vise Kristoffer nettjournalistenes publiseringsløsning, Polopoly, dukket det opp mange knapper han ikke hadde sjanse til å gjette hva gjør, enten fordi de er navnløse eller fordi de har et langt, ubrukelig navn som ikke forteller noe som helst om hva som skjer når de klikkes på.
Dette har vi fikset
UU-ekspert Lium har allerede fikset mange universelle utfordringer i produktene Medieutvikling har ansvar for å videreutvikle. Produkter som NRK TV, NRK Radio, Yr, NRK.no og NRK Super. Her er noen eksempler på konkrete forbedringer den siste tiden, takket være Kristoffer og hans kolleger:
- Søkefeltene på NRK.no byttes i disse dager ut med et nytt som fungerer med både skjermleser og tastatur-navigasjon.
- Antallet øyne på terningkast-symbolene på NRK.no-forsiden blir nå lest opp av talesyntesen. En viktig detalj som man glemte å tenke på da NRKs nye forsideredigeringsverktøy ble laget. Se video av hvordan det funker:
- Talesyntesen forteller også hva som er Satiriks-saker – satiresaker laget av underholdningsredaksjonen. Det gjorde den ikke tidligere – noe som kunne være litt skummelt når man plutselig fikk servert overskrifter som «SP vil felle halve bestanden som deltok på hyttetur».
- TV-appen på iOS har gått fra å være «pinlig utilgjengelig» til å kunne brukes av alle.
- Den nye Yr-appen har blitt like fin å bruke for de som ikke kan se de virtuelle skyene.
- Sosiale medier-redaksjonen har blitt oppdatert på viktigheten av tilgjengelighet også på Facebook, Instagram og Snapchat.
- Vi har laget biblioteket core-components med universelt utformede komponenter for søk, faner, dato, scroll etc. Biblioteket implementeres i disse dager i alle NRKs digitale produkter og finnes for både Javascript (vanilla) og React. Det er åpen kildekode så også alle utenfor NRK kan dra nytte av det.
Noen ganger er det lekende lett å gjøre stor forskjell. Kodesnutten aria-live=»polite»; var alt Kristoffer trengte å få inn i NRKs videoavspiller før han kunne dele nyheten om at vi nå kan tilby lydtekst for skjermleserbrukere.
«Det vil si at om man har vanskelig for å forstå talen eller teksten i en video så kan man fra i dag få opplest underteksten med en syntetisk tale», skrev han da han delte nyheten med sine kollegaer.
Lurer du på hvordan det virker? Se eksempel på undertekst som blir lest opp i klippet fra «Le Bureau» under:
Testing og kjipe tilbakemeldinger
NRK fikk mye skryt av de to foredragsholderne fra Blindeforbundet da de besøkte NRK for ett år siden. Jeg kunne også ane en lett logring fra førerhunden. Men Kristoffer og kollegaen fant flere feil – de fleste i toppstripa der NRK-logoen og menyene ligger.
Feilene gjorde NRK.no til en kjip opplevelse for alle svaksynte som måtte navigere seg gjennom mye støy hver gang de besøkte siden.
Og det er jo veldig synd om det hakker allerede der. Det aller meste var heldigvis enkelt å fikse og er allerede tatt hånd om.
Nettopp det er et av budskapene Kristoffer har vært god til å formidle etter at han begynte å jobbe hos oss: Det er gjerne små endringer som skal til for at brukeropplevelsen skal bli mange hakk bedre.
I tillegg kan en fiks glede mange flere enn de man egentlig gjorde den for:
For eksempel er det flere enn hørselshemmede som setter pris på at NRK tekster videoer som legges ut på sosiale medier. Det er ikke alltid det passer å ha på lyd. 85 prosent av alle Facebook-videoer ses faktisk uten lyd.
Hemmeligheten
Vi må hele tiden ha i bakhodet at ikke alle ser innholdet vårt med øynene sine. At ikke alle hører det vi sender. At ikke alle forstår alt vi publiserer. De må ikke stenges ute fordi de konsumerer NRK med andre sanser.
Vi i NRK er heldige som har Kristoffer og hans kompetanse på huset, men alle kan gjøre enkle grep for å tilgjengeliggjøre produktene sine. Hemmeligheten bak brukervennlighet og tilgjengelighet er testing. Tidlig testing og mye testing. Å teste produktene på forskjellige mennesker og i forskjellige situasjoner.
Men universell utforming på nett er bare en del av det store arbeidet som gjøres med å tilgjengeliggjøre hele NRK. Lydtekst hjelper synshemmede, dyslektikere eller f.eks. innvandrere som ikke er så sterke i skriftlig norsk. Tolkekanalen NRK Tegnspråk hjelper hørselshemmede. Og takket være synstolking kan Kristoffer nyte TV-serier som «Heimebane» og «En natt» fullt ut, slik at han kan skravle om dem i lunsjen – i kantina han aldri har sett.
Om du opplever områder der NRK er for lite tilgjengelig, tips oss gjerne i kommentarfeltet under. Vi jobber hele tiden for at brukeropplevelsen skal bli bedre for enda flere.