Internett har gitt store medieendringer. Papiravis, videoutleie, CD-plater og DVD er eksempler på medieplattformer som er blitt rammet hardt av at publikum flytter på seg. Men tradisjonell TV-titting har holdt seg forbausende stabilt. Ikke nå lenger.
Grunnfjellet
Det som fremdeles er den største melkekuen for TV-bransjen, er god gammeldags TV-titting på den store skjermen i stuen. Og når jeg sier «god gammeldags TV-titting», så mener jeg når skjermen mates med innhold man ser på såkalt lineært: En ferdig komponert kveld bestående av TV-program etter TV-program, med reklame eller egenreklame mellom hvert program, og signalet formidles gjennom satellitt, kabel eller bakkenett.
Både NRKs lisensmodell og de kommersielle kanalenes forretningsmodell er i hovedsak bygget opp rundt denne typen mediebruk.
Tallenes tale
Men tallene for denne typen mediebruk begynner etterhvert å bli dystre. Bransjen måler jevnlig hvor mye tid nordmenn bruker foran TV-skjermen. Og om man ser på de litt yngre målgruppene som gjerne skulle holdt liv i bransjen på lengre sikt, ser det mørkt ut for denne gamle formen for underholdning som kalles lineær TV. For personer mellom 30 og 39 har TV-tittingen gått ned med 40 % fra 2017 til 2018. Det er mye.
Merknad: Det er en endring i målemetode fra 2017 til 2018 som kan gi forskjeller, men bevegelsen er relativt konsistent og starter flere år tidligere.
Dyster stemning
I begynnelsen av mai hvert år samles norsk mediebransje under Nordiske Mediedager. Det er møter og faglig innhold gjennom uken, og i helgen er det prisutdeling og fest under Gullruten. Jeg har vært der de 15 siste årene. For faglig oppdatering, for å holde foredrag selv, og for å møtes og snakke sammen på tvers av firmaer og mediehus. I år var stemningen litt spesiell.
Tidligere het konferansen Nordiske TV-dager, og det er fremdeles TV som er hovedfokus. 2018 ble året den bar tydelig preg av at bransjen rett og slett er usikker på fremtiden.
Publikumsbruken
Folk ser mer på levende bilder enn noensinne. Men de gjør det på nye måter, både via nye dingser og via nye plattformer. TV-skjermen i stuen brukes mer og mer til å se innhold fra nett. Via bokser som Apple-TV, Chromecast og forskjellige smart-TV-plattformer. I tillegg kommer bruk av mobiltelefon, nettbrett og datamaskin.
Så mediebransjen har sjelden hatt bedre muligheter til å nå ut.
Informere, opplyse og underholde
Tankene bringer meg helt tilbake til BBCs første sjef, John Reith. Han mente at oppgaven til allmennkringkasteren var «to inform, educate and entertain». Altså informere, opplyse og underholde. Det er noe både vi i NRK og mange andre mediehus fremdeles støtter oss på.
Spørsmålet nå er bare hvordan bransjen best kan klare dette i et mer fragmentert – og ikke minst fullstendig globalt – mediebilde. Men potensialet er samtidig større enn noensinne. Sjelden har vi hatt så mange muligheter til å nå ut til publikum. Både nasjonalt og internasjonalt. Vi må bare finne ut hvordan vi best benytter de forskjellige kanalene vi nå har.
Store ulikheter
Om vi hadde differensiert den synkende kurven i grafen over på type innhold, ville den sett flatere ut for noe, og enda mer dramatisk for annet. Store direktesendinger holder seg fremdeles bra: Eurovision, sportshendelser, nasjonaldager, prinsebryllup, nyhetshendelser og koselige direktesendte minutt-for-minutt-prosjekt.
Mens nyhetsoppdatering, tradisjonelle serier og tidsuavhengig underholdning flytter seg til andre plattformer. For tradisjonelle serier har vi hatt hell med å legge på et ekstra lag av interaksjon som øker verdien dersom man ser på det samtidig.
Eksperimentering
Det gjøres forskjellige eksperimenter for å kombinere nett, smarte TV-apparat og mobil med lineært utsendt TV. Da satellitt og kabel ble digitalisert og fikk plass til flere kanaler ble det eksperimentert med løsninger der publikum selv kunne velge kamera i for eksempel en fotballkamp eller et billøp. Det var ingen stor suksess. Vi har hatt såkalte jukeboks-løsninger der folk velger musikk basert på SMS. Da vi sendte serien «Monsen på villspor» hadde vi samtidig en konkurranse der publikum skulle gjette hvor Lars Monsen befant seg. Konkurransen var populær den, og gjorde at det fikk en ekstra verdi å se programmet samtidig med alle andre, så man kunne være med å gjette. Men det var likevel få som deltok om man sammenlikner med det totale publikum. For «Alle mot en» nå i vinter gjorde kombinasjonen av direktesending og interaktivitet at mange valgte å se programmet direkte.
Men interaktiviteten er ikke et mål i seg selv. Målet er alltid å gi en best mulig opplevelse for publikum og benytte oss av de mulighetene vi har for å informere, opplyse og underholde. Da må vi tenke både nytt og gammelt, tradisjonelt og utradisjonelt.
Vi går spennende tider i møte, og vinneren kommer uansett til å bli publikum.
Hva tenker dere? Har deres medievaner endret seg i det siste? Hva vil dere ha mer av og hva trenger dere ikke lenger?