Mandag sendes første distriktssending fra Sørlandet med nytt utstyr, i nye lokaler, og ny programvare.
En av de største endringene er – forhåpentligvis – usynlig for seerne, men et viktig steg for å oppdatere måten NRK lager nyhetssendinger.
I NRK benytter man et planleggingsverktøy kalt ENPS til å plassere innslag, vignetter, og annet innhold i sendingen. Det er dette programmet journalistene skriver i, men det holder ikke med bare en plan når man skal gjennomføre en sending.
Til det trenger man to systemer til, og som nå er byttet ut hos NRK Sørlandet:
- TV-avvikling: Dette programmet bestemmer hvilke video- og lydkilder som skal spilles når, hvor lenge, og hvordan de skal fases inn og ut. Det kan være lyd eller bilde fra utegående reportere, ulike kamera i studioet, og forhåndsinnspilte innslag.
- Grafikkavvikling: Dette programmet skriver ut grafikk som vises på skjermen. Det kan være bilder i bakgrunnen eller grafikken som ligger i bunnen av skjermen kalt «superen».
Tidligere har NRK benyttet proprietære programmer og maskinvare til å gjøre dette, men med Sofie (TV-avvikling) og Nora (grafikkavvikling) styrer NRK utviklingen selv og tilgjengeliggjøre alt som åpen kildekode under en såkalt MIT-lisens.
Disse programmene benytter seg, og er inspirert, av Sveriges Televisions (SVT) utvikling av CasparCG, en programvare for å spille inn, mikse, og spille ut video.
– Sannsynligvis vil vi nå ha en overgangsperiode hvor flere, om ikke alle, nyhetssendinger fra distriktene kommer til å gå på Nora og Sofie, sier Helle Rossow, som er prosjektleder for Sofie.
Hun tror løsningen vil bli langt rimeligere å utvikle og holde i drift enn en innkjøpt løsning.
– Maskinvaren til TV-avvikling går fra å fylle et etasjehøyt skap til å være på størrelsen med en stasjonær datamaskin, sier Rossow, om programmene som blir web-baserte og vil kunne kjøres på ordinære datamaskiner og eventuelt fjernstyres ved behov.
Hvorfor skal NRK gjøre dette selv?
– For å komme med et eksempel: Hvis vi skal bytte til en ny lydmikser som ikke er støttet i programmet må vi lage en integrasjon mot denne, sier Rossow, og legger til at med tidligere leverandører kunne noe slikt fort tatt flere måneder og kostet «mye».
Sofies verden
NRK har leid inn konsulentfirmaet SuperFlyTV til å utvikle Sofie, og legger opp på sikt til å ansette egne ansatte for å videreutvikle programmet.
– Studioautomasjon handler om å styre mye ulikt produksjonsutstyr. Dette er lyd- og bildemiksere, video- og grafikkservere. Alle disse har egne protokoller av ymse natur og kvalitet. De aller fleste enhetene har dumme protokoller som kun godtar enkle kommandoer som: «klipp, miks, spill, vis, fjern, stop», sier Jesper Stærkær, i SuperFlyTV.
Om det skulle være feil i kjøreplanen må produsenten manuelt overstyre programmet, noe som kan gi problemer på sikt. For eksempel kan produsenten ha tatt ned volumet på en mikrofon som ga unødvendig bakgrunnsstøy i et innslag, men som skal brukes i det neste.
Da oppstår det fort problemer, hvor automasjonens forhåndsprogrammerte logikk ikke tillater at det gjøres endringer utenfra. Dette fører ofte til feil på lufta som at det mangler lyd på programlederens mikrofon, ifølge Stærkær.
Sofie løser dette problemet ved å til hver en tid huske «tilstanden» til alt av innganger. Om et mikrofonnivå endres av produsenten under sending, så vil Sofie enten lese ut disse endringene og huske på dem, eller sikre seg med å alltid sende riktig kommando.
Søster Nora
NRK har de siste årene eksperimentert med HTML-grafikk i ulike produksjoner, blant annet på noen av minutt-for-minutt-sendingene.
Nora lar NRK-journalister skrive direkte inn i et web-grensesnitt. Brukeren trenger ikke å tenke hvilket format grafikken skal vises i, om det er videoer til Instagram (9:16), Facebook (1:1), eller TV (16:9).
Selve utskrivingen av grafikken legges på forskjellige servere avhengig av design. Det betyr at for eksempel Nytt på Nytt kan vedlikeholdes og ha nedetid uten at det påvirker noen andre.
Du kan selv se koden til Sofie på GitHub, Nora kommer etter hvert.