Jeg har gjennom årene samlet opp noen triks som gjør det litt lettere å skrive. Kanskje kan de også hjelpe deg med å skrive en tekst på rekordtid når det behøves.
Tilsammen utgjør disse 12 skrivetipsene ca. 2000 ord. Kladden skrev jeg på 45 minutter ved hjelp av 72-500-trikset og 4 til. Deretter brukte jeg en times tid (og 4 triks til) på å redigere den. Så var saken klar til en siste finpuss.
Om jeg kunne holdt samme farten med en roman, kunne jeg skrevet Harry Potter and the Philosopher’s Stone på etpar uker …ihvertfall hvis jeg ikke trengte levere samme kvalitet og dybde som JK Rowling.
Men det er ikke bare om man skal skrive bok at man trenger gode råd for å komme seg rundt skrivevegring og prokrastinering:
Tekst må produseres og leveres enten du er en journalist som skal ha en sak ute imorgen formiddag, om du går på skole og skal levere fordypningsoppgave / særemne før helgen, eller om du studerer og semesteroppgaven begynner å tårne seg opp. Jeg håper disse 12 triksene kan gjøre skrivelivet ditt akkurat litt enklere:
1. TK-trikset
NRKbeta-redaksjonens triks Numero Uno er TK. Kollega Ståle Grut kaller det en Life Changer.
I all korthet er TK-trikset at hver gang man skriver og mangler en detalj, så skriver man TK, istedenfor å fyke avgårde til Wikipedia.
TK sier et tydelig NEI til den lille stemmen inni oss som sier: «Men… vi skal jo bare bort fra teksten bittelittegrann, værsåsnill? For å gjøre noe Veldig Nyttig? Slippe smerten ved å vrenge tekst ut av den blanke skjermen?»
Og det er bra å si nei. For det er nettopp slik skrivetiden langsomt renner vekk, mens vi pådrar oss stadig mer løsrevet research som kompliserer historien vi prøver å feste til skjermen.
Skriver man TK isteden får man ikke lov til å miste tråden. Man må isteden slite videre helt til man er ferdig. Og da. Da får man lov å søke gjennom teksten etter den uvanlige bokstavkombinasjonen TK i etterkant og fylle inn den manglende presisjonen.
Her beskriver jeg metoden mer i detalj: Aldri mer distrahert! (ja jeg skrev opprinnelig TK her for å komme meg videre).
2. MINDNODE-trikset
Neste triks – som jeg også bruker i det daglige – er å ikke begynne å skrive før jeg vet sånn ca. hvor jeg skal.
Da er det lettere å holde en stø kurs gjennom teksten. Om det er en mer kompleks tekst løser jeg det ved å bruke programmet MindNode til å tegne et hjernekart over de ulike tingene jeg mener bør med.
Clik here to view.
Deretter trekker og drar jeg i elementene, og sorterer inntil jeg har noe som likner enslags struktur. Det er vesentlig mer lavkost og oversiktlig å gjøre dette før man skriver. Hjernekart kan også lages for hånd på papir eller whiteboard, men det kompliserer redigeringen.
3. STIKKORD-trikset
For enklere tekster (som den du leser nå) pleier jeg ofte klare meg med å skrive ned noen stikkord på et ark så jeg har en grov idé om hvor jeg skal og hva som må med.
Stikkord er en litt slaskete forenkling av disposisjonen norsklæreren på ungdomsskolen mente vi burde lage, men som jeg tenkte jeg ikke trengte. Etter mange år har jeg skjønt at læreren hadde rett hele tiden. Hvem skulle trodd… Unnskyld, Østberg. Jeg tok feil.
Dette er stikkordene til saken du leser nå (beklager håndskriften):
Image may be NSFW.
Clik here to view.
4. NOTEPAD-trikset
Når vi lager artikler på NRKbeta, følger det med endel husarbeid – overskrifter må lages og markeres, kilder må lenkes, kursiveringer må inn, sitater må lages – alt dette er ulike koder som må legges inn.
For å ikke forkludre skriveprosessen lar jeg formatering vente til senere, og skriver rett frem uten detaljer i første omgang. Så løser jeg heller husarbeidet når teksten er ferdig.
Og for å ikke la meg forlede av muligheten for å forsvinne ned i formatering istedenfor ord-produksjon pleier jeg oftest å skrive i Notepad, der alt er med samme stygge Courier-font. Og hvis jeg virkelig trenger skjermes fra alle digitale distraksjoner, skriver jeg på A4-ark med penn.
Enellerannen (jeg har glemt hvem, og har allerede gått meg bort én gang på Twitter i letingen) har sagt noe i retning av «førsteutkastets rolle er ikke å være en tekst som virker, men å overføre ideen fra noe formløst inni hodet til noe som kan redigeres til noe brukbart.»
5. 72-500-trikset
it gets me to stop tinkering. It keeps me from worrying about the quality of what’s come before
Daniel Torday på LitHub
En annen teknikk (som inspirerte denne saken) ble delt på Twitter her om dagen.
Hemmeligheten er å skrive i Word, skru opp fontstørrelsen til 72pt og zoomen til 500 %.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Du ser bare noen få bokstaver av gangen, og kan ikke henge deg opp i redigering.
Dette er den lengre fortellingen om metoden: This is a truly bizarre way to write a novel | LitHub, som jeg nå prøver for første gang. Jepp, denne teksten er skrevet slik – vi må jo smake på ting før vi deler.
Konsentrasjonsmessig vil jeg faktisk si at 72-500 er ørlite bedre enn Notepad-trikset– ihvertfall mens jeg skriver. Men skrivestilen blir mer skravlete (eller krever mer redigering) når jeg ikke kan redigere meg selv underveis.
Og jeg tror en forutsetning for å bruke metoden er at du vet ca. hvor du skal før du åpner munnen. Den virker dermed antagelig dårlig for folk som ikke har gjort grunnarbeidet før de setter seg ned for å skrive.
6. TID-PÅ-DAGEN-trikset
Ikke helt i slekt med de andre mer skrivetekniske triksene, men det må med. Det er ulike tider på dagen (og ulike typer arbeidsdager) der man er bedre eller dårligere til å skrive.
For meg er morgenen klart best. Jeg pleier å prøve å blokke kalenderen før lunch til å være produktiv, og heller ta møter på slutten av dagen, når sjansene til å få gjort noe fornuftig likevel er ødelagt. Daniel Pink skriver om dette i boken When. Her sier han noe i retning av at forskjellen på ulike tider av dagen tilsvarer å ha tatt etpar halvlitre med øl.
Men det betyr selvsagt ikke at man ikke kan skrive når som helst. Denne saken skrev jeg rundt middagstider, og den kom da ut av fingrene likevel. Jeg måtte bare skru musikken i hodetelefonene litt høyere og være litt ekstra streng med å ikke la meg vippe ut.
7. FOKUS-trikset
Context switching tapper raskt hjernen min for evnen til å forme setninger. Derfor legger jeg telefonen et annet sted når jeg skal skrive, setter jobb- og privatchatter på mute, lukker epost og kalender, og setter på en spilleliste som passer for den fasen av jobben jeg skal gjøre. For en lettdistrahert hjerne som min er nemlig kostnaden for å 3-4 ganger hoppe ut og inn av det jeg driver med, bare for å svare på etellerannet som kunne ventet etpar timer, at hjernen tørker inn en time foran skjema. Konsentrasjonsklassikeren Deep Work av Cal Newport kan lære deg mye.
Fokus-trikset hjelper deg også å fullføre i færre runder, og både for deg og teksten i seg selv har det klare fordeler. Temperatur og tone kan ofte variere litt fra dag til dag, og du bruker som regel litt tid på å skrive deg varm og komme inn i flyten. Dermed produserer du fort noen avsnitt daukjøtt i starten av hver økt. Ligger det mange økter bak teksten, blir det mye redigering og mye svinn som ligger igjen på gulvet i redigeringsrommet (eller – om du slurver med redigeringen – du sitter igjen med en tekst som stopper og starter flere ganger)
8. ENVEIS-trikset
Et redigeringstriks jeg har lært fra enellerannen filmmanus-bok (eller kanskje det var musikkredigering?), er at det bare er lov å lese én vei når man redigerer. Hvis man begynner å bla frem og tilbake, hoppe tilbake tre setninger osv i redigeringen, så roter man til ting som gir forskyvninger, ødelegger rytmen et annet sted osv. Og det er også lett å aldri bli ferdig.
Så man leser én vei, redigerer utifra det, og kommer man på noe lenger tilbake, fikser man det heller neste runde om det fortsatt er et problem.
Slik holder man på til man er fornøyd.
9. PRINTER-trikset
Når jeg jobber med lengre tekster liker jeg å skrive ut artikkelen etterhvert som den grøvste formateringen og bildene er på plass.
Så fester jeg sammen alle arkene til én lang schmala som jeg legger utover gulvet og leser gjennom fra topp til bunn på kne, og gjør endringer på arket.
Her er utskriften av The Daily: Et vannskille i nyhetsformidling.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Når jeg jobber slik, klarer jeg å ta skrittet tilbake fra den lille brevsprekken man ser på datamaskinskjermen til å se hvordan rytmen ser ut i helhet; hvordan innledningen er altfor lang, hvilke avsnitt som er for trange, hvor det mangler mellomtitler, hvor det burde være en illustrasjon eller for den del et sitat for å fange blikket til lesere som jukser og har begynt å scrolle, og dessuten få inn litt lys og luft.
…eller for den del et sitat for å fange blikket til lesere som jukser og har begynt å scrolle
I The Daily-teksten gikk jeg også gjennom og prøvde å sette meg noen strykningsmål pr. del for å komme ned i lengde.
Det er lettere å stryke når man kan se visuelt at et avsnitt er for langt, fremfor når man er nede på setningsnivå. Jeg klarte å høvle vekk kanskje 15%. Så dro det seg på igjen litt i redigeringen, men jeg prøvde å trøste meg selv med at det likevel lettet leseflyten og løste opp i noen klumpete passasjer.
10. KOMPISLESING-trikset
I NRKbeta har vi en regel om at kolleger skal lese gjennom teksten før den går ut. Da klarer vi fange opp passasjer som virket logiske i gjerningsøyeblikket, men som ikke får frem budskapet. Forfatteren selv har vent seg til dem, og ser dem ikke lenger klart.
For eksempel har min gode kollega Martin lest gjennom denne teksten og sagt «denne biten funker ikke», «du burde si noe i starten om hva man får», og slike ting. Og så har jeg tatt de tingene som ikke funket og flettet dem inn i en bit i starten etter å ha brukt noen minutter på å prate med Martin.
Og som en passelig byttehandel leste jeg en sak han hadde skrevet og foreslo noen justeringer der.
For mer omfattende tekster vi investerer mye ressurser i, som f.eks. perlen «Blir Norge mer polarisert?» fra kollega Iacob, er vi flere som leser. Vi fordeler lesingen, slik at vi sparer noens førstelesning til senere i redigeringsprosessen for å stadig ha et par friske øyne i bakhånd etter en ny redigering.
EDIT: I kommentarfeltet foreslår Andreas LESE HØYT-trikset, som han kaller enslags énmanns kompislesning. Bra triks. Mer detaljert forklaring i Andreas’ kommentar.
11. MOBIL-trikset
Når alt er ganske klart (og det er gjerne midt på natten) er det fint å gi teksten en pause til dagen etter. Morgenen etter leser jeg den i sammenheng fra topp til bunn på mobilen (som er der de fleste leserne vil møte teksten uansett), tar bilde av eventuelle ting som trenger fikses og tegner inn rettelsene:
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Det å gjøre dette i en lesesituasjon, og å ha begrensede muligheter for å gå inn på detaljnivå sikrer at fokus er riktig. Det blir etslags 72-500 for sluttredigeringen.
12. EXPERT MODE-trikset
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Og tilslutt bør jeg nevne verktøyet Scrivener, som jeg liker å bruke når jeg skriver veldig langt.
Det er et komplekst maskineri som nok er litt mye å sparke igang for småoppgaver, men nytteverdien slår inn etsteds rundt 2500-ordsmerket eller så – der hjernen begynner å glippe på hvilke deler som er hvor i saken.
Scrivener lar deg behandle saken som små deler du kan dra rundt omkring (litt som når du redigerer video i et videoredigeringsprogram).
Tildels gjør det det mye lettere og mer oversiktlig å stokke rundt på avsnitt enn om man skal klikke og dra tekstblokker innenfor ett kjempelangt word-dokument.
Men det har også en annen styrke: Man kan «remikse» teksten sin uten å kaste noe. Det gjør det psykologisk mye lettere å fortelle seg selv «jeg har ikke nettopp kastet fire dagers arbeid, jeg har bare lagt det til side til senere for å se om teksten flyter lettere om jeg sparer det til en annen sak». Og så kaster man det selvsagt til slutt. Men man har lurt seg selv lenge nok til at man klarer å redigere så det monner.
For meg har Scrivener vært uvurderlig i kampen mot lange tekster.
Dette var de 12 triksene jeg klarte komme på at jeg bruker, men det finnes antagelig mange flere.
Hvilke triks bruker dere for å lette skrivingen?