Med noen enkle triks og ca 5000 kroner kan du gjøre stuen støvfri 365 dager i året – uten å løfte en finger. For så billig har en god robotstøvsuger blitt.
Av alle nye dingsene jeg har i huset er robotstøvsugeren den absolutt mest populære og nyttige. Den er så flittig og tålmodig at vi nesten får litt medlidenhet med den der den går og renser hvert hjørne av leiligheten hver dag.
Vi er vant til dingser som hjelper med husarbeid og det ville blitt store protester i heimen om noen foreslo at vi skulle kvitte oss med oppvaskmaskinen. Den er jo forsåvidt en robot den også. Men den står i ro på samme sted.
Støvsugeren beveger seg. Og det skaper også noen utfordringer. Men de har vi nå løst.
Clik here to view.
Det er først i løpet av de siste par årene at sensorene og datamaskinen ombord i robotstøvsugerne har blitt bra nok til at de gjør jobben skikkelig. De har blitt mye flinkere til å unngå hindringer og unngå å sette seg fast. Jeg koser meg hver gang jeg sitter på jobb og får den hyggelige meldingen fra vår venn: «Cleaning finished. Going back to the dock.»
Clik here to view.
Kom og hjelp meg!
Men av og til skuffer den. Da får jeg høflige nødanrop der hjemmefra. «Vacuum might be blocked or stuck. Remove surrounding obstacles.»
Clik here to view.
Etter hvert har jeg identifisert stedene der den kjører seg fast og for eksempel begynt å flytte de vanskelige stolene den har trøbbel med ut av rommet eller bare sørget for å huske å sette opp sperrer der den ikke bør gå. Men det er jo langt fra optimalt. Poenget er jo at jeg skal slippe å gjøre masse jobb før jeg kan kjøre den og at den kommer til så mange steder som mulig.
Tilpasningene begynner
Da er det jo bare en ting å gjøre: nemlig få justert leiligheten slik at den blir så robotvennlig som mulig. Jeg kjenner igjen dette. Da poden begynte å krype og etter hvert reise seg opp. Det førte til en full runde med tilpassing. Barnesikring av skuffer og skap, sikring av stikkontakter og flytting av farlige gjenstander.
Clik here to view.
Men nå er det roboten som får sitt. Stolene i stuen for eksempel. De har noen rør mellom stolbena som lager trøbbel. Støvsugeren klarer å klatre opp på dem fordi den er bygget for å fikse dørstokker. Men disse rørene er ikke en dørstokk og det hele ender med at støvsugeren blir stående og vippe. Så får jeg den irriterende jeg-har-satt-meg-fast-meldingen.
Clik here to view.
Jeg finner ut at om jeg setter på en sperre på midten av rørene så vil støvsugeren velge å gå rundt. Noen minutter med 3D-design og et par utskrifter fra 3D-printeren senere og vips så setter ikke støvsugeren seg fast i stolene lenger.
Jeg har publisert 3D-modellen og den kan tilpasses forskjellige rør.
Jeg har også lagt merke til at det er en kommode i stuen som støvsugeren ikke kommer under. Det er jo ikke bra. Da samler det seg jo støv der. Fire klosser med riktig høyde og vips kommer den under.
Clik here to view.
Og slik fortsetter det. Klesstativet får seg noen forhøyede klosser å stå på. Den andre hyllen som var for lav får justert opp de justerbare bena til maks slik at det går an å komme under.
Clik here to view.
Hva så med min neste bolig?
Det slår meg at om vi skulle flyttet til ny leilighet nå ville mange interiørvalg bli tatt basert på at robotstøvsugeren må klare å komme til. Det kan kanskje høres sært ut, men vi er allerede såpass gale at vi ikke liker kjøkkenredskaper som ikke tåler oppvaskmaskin. Å drive med litt tilpassing til støvsugeren er vel omtrent det samme.
Der dagens interiørarkitekter lærer om design for seniorer, funksjonshemmede og småbarn bør de kanskje også innføre noen vekttall i interiørdesign for roboter? Det blir nok en kombinasjon. Robotene blir bedre og klarer mer, men med tilpassing av interiøret i tillegg vil vi kunne få bedre hjelp av maskiner som ikke trenger å være så avanserte.