Cirka 181 000 kroner er svaret — i alle fall i følge Bergen Storsenter. Så mye er de villige til å gi dersom jeg blir medlem i kundeklubben deres. Det er jo smigrende, men hvor mye vil du egentlig dele av deg selv?
De 181 000 kronene er i form av en bil jeg kan vinne dersom jeg melder meg inn, og har griseflaks. Regnestykket er neppe så enkelt som at senteret har betalt 181 000 kroner for bilen; sannsynligvis får de litt rabatt for utstilling og promotering av leverandøren. At man velger å lodde ut en bil sier likevel en del om hvor mye bedrifter er villige til å gi for å ha meg som potensiell kunde. Jeg gir deg mine personopplysninger -> du gir meg kanskje en bil -> du sender meg reklame i overskuelig fremtid. Hvem vinner?
Neppe jeg.
Denne bilen kan bli din, hvis Bergen Storsenter får sende deg reklame. Potensielle inntekter gjør at mange bedrifter går langt for å bygge seg opp en kundedatabase. Foto: Sindre Skrede
Men om reklamestuntet virker? Javisst. Ellers hadde bedriftene neppe satt en så stor pris på mine personopplysninger. Bergen Storsenter, vil vite hva jeg heter, hvor jeg bor, hvor gammel jeg er, fødselsåret på mine eventuelle barn og hvilke interesser jeg har. Men så kan jeg altså få en bil for det. Den står der, på gulvet og gliser mot meg. Blir jeg solgt?
I mange tilfeller blir vi nok det, vi forbrukere. I bytte mot sjansen til å vinne en bil, er det lett å gi fra seg navn og epostadresse. Du finner det i butikker og kiosker: meld deg inn, vinn et eller annet. Skriv ned navnet ditt på en papirlapp, og meld deg inn. Det er neppe kritisk å være med i brødbutikkens lunchklubb eller nærbutikkens kaffeavtale. Det er egentlig opp til deg selv hvor mye reklame du ønsker/orker å motta til din digitale eller analoge postkasse.
Facebook ser deg — uansett
Verre er det når du aldri blir kvitt reklamen igjen. “Click here to unsubscribe” — ja, særlig. Enda verre enn det igjen er det når vi blir kartlagt uansett hva vi gjør, og hvor vi er. There’s no such thing as a free lunch, heter det — ei heller på internett.
Sider som facebook er gratis å bruke, men ditt medlemskap har sin pris. Det vil si: facebook krever sine løsepenger, uansett om du er medlem eller ikke. For en tid siden fortalte facebook — noe motvillig — at de i tillegg til å logge nettbruken til innloggede medlemmer, også holder styr på alle andre.
From this point on, each time you visit a third-party webpage that has a Facebook Like button, or other Facebook plug-in, the plug-in works in conjunction with the cookie to alert Facebook of the date, time and web address of the webpage you’ve clicked to. The unique characteristics of your PC and browser, such as your IP address, screen resolution, operating system and browser version, are also recorded.
Facebook thus compiles a running log of all your webpage visits for 90 days, continually deleting entries for the oldest day and adding the newest to this log.
Hvor mye er disse opplysningene verdt for facebook?
Helt sikkert ganske mye — ellers hadde facebook neppe tatt seg bryet med å samle inn dataene. Facebook er allerede svært flinke til å tilpasse reklame til deg som bruker, og flink til å koble hvilke personer du kjenner eller kanskje kjenner. Tilpasset reklame betyr større sjanse for salg, og dermed større inntekter. Nettsamfunnet driver ikke veldedighet, de er en kommersiell bedrift på lik linje med så mange andre. Kan de tjene penger på meg, så vil de selvsagt det.
Velger jeg å være innlogget med min google- eller facebookkonto, er det i dag nærmest umulig å unngå at hvor jeg er og hva jeg gjør på nett logges. Når det i tillegg ikke hjelper å logge ut, er det grunn til bekymring. Når skal jeg, som kunde, få lov til å si stopp?
Jeg tror aldri jeg vinner, men det kan jo hende det er en grunn til det. Stripe fra xkcd.com
Perfekt kunde til salgs
På internett er jeg en handelsvare, og de store aktørene vil etter hvert ha et svært godt bilde av hvem jeg er og hva jeg liker å drive med. De kan vite hva jeg heter, hvor jeg bor, hvor jeg pleier å reise, hvilke nettsider jeg pleier å besøke og hva jeg liker å kjøpe.
Selskaper som mixpanel.com spesialiserer seg på å analysere det vi gjør. Mixpanels kunder kan se detaljerte logger over hver enkelt kunde — uten at kunden nødvendigvis har samtykket til det.
Dessverre ligger denne innsamlingen av informasjon i en juridisk gråsone. Jeg besøker nettsiden, og må da godta at nettsiden får et minimum av informasjon om hva jeg ønsker. Har jeg en mobiltelefon, vil jeg selvsagt ha en side tilpasset mobiltelefon, og hvis jeg trykker på en lenke vil jeg selvsagt komme dit den peker. Men hvor mye av min aktivitet og informasjon skal de forskjellige nettsidene lagre, og hvor lenge?
Bedriftene skal ha til salt i grøten, de også, men et eller annet sted går det en grense mellom tilpasset reklame og overvåkning.
Slik det er nå, er vi skummelt nær overvåkning.