KOMMENTAR: Da Märtha Louise formulerte innlegget om at hun og Durek Verrett var #inlove og hadde blitt kjærester, visste hun at hele Presse-Norge ville kaste seg over nyheten så fort hun trykket «del» på Instagram. En enklere og mer effektiv pressemeldingstjeneste finnes nok ikke.
Akkurat det er det flere enn prinsessen som har oppdaget. Skuespillere, artister, kunstnere, påvirkere og forfattere bruker Instagram for å spre store nyheter om privatliv og karriere.
Justin Bieber, Nicolay Ramm, Ed Sheeran, Lene Alexandra, Meg Ryan, Niklas Baarli, Jennifer Lopez, Hillary Duff og Eva Longoria fikk alle presseoppslag etter å ha delt nyheten om egen forlovelse på Instagram. Både Sandra Lyng og Lan Marie Berg annonserte at de var blitt mammaer via bildedelingstjenesten, og Maria Mena og Cecilie Skog brukte Instagram for å varsle om bruddene sine – vel vitende om at media kom til å lage saker på det.
Ved å dele gladmeldingen om sin nye kjæreste på Instagram, og bare der, tok prinsesse Märtha Louise kontroll over sin egen kjendisnyhet – i alle fall den første delen av den.
Instagram er kjendisenes favoritt
I gamledager sendte man ut pressemeldinger om nye album, bøker eller engleskoler. Private forhold ble først offisielt bekreftet når maset eller ryktene hadde vart lenge nok, eller bildebevisene ble mange nok.
Nå brukes blogger og sosiale medier som lanseringskanal for begge deler. Og Instagram ser ut til å være favoritten for tiden. Under er noen av mine teorier om hvorfor.
1. Kort vei ut til mange
Over 2,3 millioner nordmenn har profil på Instagram og hele 89 prosent av norske kvinner mellom 18 og 29 år er der, ifølge Ipsos’ siste måling. Bildedelingstjenesten er enkel, oversiktlig og svært populær. Den har også skapt en kortere vei mellom kjendiser og fans enn det for eksempel Facebook har klart, og tillater mer tekst per innlegg enn Twitter.
Mange profilerte mennesker bruker Instagram aktivt i kommunikasjonen med venner og tilhengere – samtidig som de vet at journalister også følger med. Og journalister er gjerne mer gira på å skrive saker de føler de selv har «snust opp» på Instagram enn artikler basert på nøye regisserte pressemeldinger de får rett i innboksen.
2. De velger publiseringstidspunkt selv
Når Instagram-innlegget først er offentliggjort, kan ikke avisene vente til i morgen med å dekke saken. Ved å velge tidspunkt for en sladrenyhet om seg selv, er det kjendisen som har kontroll og journalisten som er bakpå. Planlagt publisering gir også anledning til å forberede seg på medietrykket som kan oppstå.
Profilerte mennesker vet at store, personlige begivenheter som graviditeter, brudd og nye kjærester uansett vil dekkes. Da kan de like gjerne ta eierskap til måten det gjøres på. En dårlig nyhet kan deles på en nyhetstung helligdag med få journalister på vakt – en gladnyhet på en stille dag med større sannsynlighet for mer spalteplass.
Før nyheten deles på Instagram har avsenderen også muligheten til å tenke gjennom om hun vil være tilgjengelig for spørsmål eller ei. Da de ivrigste journalistene prøvde å ringe Märtha Louises manager få minutter etter Instagram-publiseringen, fikk de beskjed om at prinsessen ikke var tilgjengelig for ytterligere kommentarer.
Et skuffende svar for journalister som aldri slutter å drømme om sin helt egen vinkling på de store fellesnyhetene. Men en god strategi for en kilde som føler hun har sagt det hun vil si i selve innlegget.
Nyheten kan også times perfekt til et tidsrom man ønsker oppmerksomhet rundt sin kommersielle virksomhet, f.eks. rett før en foredragsturné sammen med sin nye kjæreste.
3. De unngår upresise sitater
I lys av vårens store debatt om avisenes sitatpraksis, er offentliggjøring av egne sitater i et sosialt medium sannsynligvis en av de tryggeste måtene å takle tabloide journalister på. Det er vanskeligere for journalistene å spisse sitater eller misforstå når originalinnlegget er synlig for alle.
Ofte integreres Instagram-innlegget i nyhetsartiklene. Dermed får hele historien plass – ikke bare den delen journalistene tror vil lokke lesere. Til sammenligning er det sjelden hele pressemeldinger, blogginnlegg, telefonsamtaler eller e-post-utvekslinger legges ved nyhetsartiklene.
4. De kontrollerer kommentarfeltet
Ved å velge Instagram som publiseringsplattform har de kontroll på kommentarfeltet og kan selv luke bort upassende innlegg og nettroll. På hjemmebane har de også trygghet i mange støttespillere.
Hoveddelen av kommentarene vil stort sett komme under originalinnlegget og ikke i kommentarfeltene til nyhetsmediene som skriver om innlegget.
Det hjelper nok også at innflytelsesrike venner og bekjente øker innleggets verdi med sine likerklikk, lykkeønskninger eller kondolanser.
Når Bjarte Tjøstheim, Vegard Harm og Line Elvsåshagen er kjappe med å like innlegget til Märtha Louise, dempes kanskje trolle-lysten hos noen.
5. De kan enkelt koordinere innlegg
Da Cecilie Skog og Aleksander Gamme ga hverandre sine nei, publiserte de samme Instagram-innlegg samtidig. Også Märtha Louise og Durek Verrett publiserte sine innlegg samtidig, men med hver sin versjon av samme sak.
Det var altså ikke en impulsiv handling i rosévinsrus en sen nattetime, men koordinerte innlegg hvor begge bekrefter den samme historien. Journalistene får en enkel jobb – de kan til og med sitere fra begge parter uten å løfte røret.
I vanskelige saker som samlivsbrudd er det greit å koordinere detaljer om hva som har skjedd og hvor trist det er.
6. De får flere følgere
Et Instagram-innlegg som blir mye omtalt og integrert i nyhetsartikler gir alltid flere følgere.
Dette er selvsagt en stor bonus for den det gjelder. Ved å samle folk i sitt eget univers, får de et stort publikum når de senere har nye ting de vil formidle – enten det skulle være sjamanisme eller lansering av et nytt album.
Men selv om Märtha tok regien på første akt av eventyret om prinsessen og sjamanen, har hun nå lite kontroll over historiene som spres i kongeriket. Der må hun kanskje få hjelp fra andre krefter.