Lite visste jeg, at fjorårets sommer skulle måtte stå i vanningens tegn. Eller kanskje aller mest i vanningsforbudets tegn egentlig, noe som jo medførte at jeg måtte vanne med omhu for å holde tomater i live, og gressplenen grønn.
Du lurer kanskje allerede nå på hva en sak om om vanning har å gjøre på NRKbeta – «NRKs sandkasse for teknologi og medier», så vi tar det først som sist:
Jeg synes jo egentlig at hagearbeid generelt, og vanning spesielt, er dørgende kjedelig. I min verden betyr det derfor at det må automatiseres. Og automatisering betyr jo, som alle vet, at man får dykke ned i en nerdete og deilig verden hvor PEM-rør, møter vannspredere og kraner, og ikke minst arduino-datamaskiner, hjemmeautomasjon, solenoid-ventiler og linjer med deilig velfungerende programmeringskode.
NRKbeta + Hage = <3
Dette er altså historien om hvordan du skal slippe å bli vanne-gnomen i nabolaget, og samtidig får kose deg med datamaskiner og føre timer på familiens «hage-budsjett».
Veien er målet – men det må du ikke si til noen.
Som alltid i livet er det viktig med et mål. Mitt var at jeg skulle kunne reise fra huset så lenge som sommmerferien krever, uten at verken naboer eller familie måtte trå til for å redde blomsterpottene eller gressplenen som omslutter huset.
Jeg måtte altså stable på beina et vanningssystem, som enten tok høyde for hvor tørt det var i jorden gjennom dagen, eller vannet på tid.
I første omgang gikk jeg for tidsbestemt vanning. Start enkelt, så kan du jo bare bygge deg inn i himmelen. Det kommer alltids en ny tørke-sommer, som noen sikkert bruker å si.
Det er også ca her i planleggingen av prosjektet at det kan være lurt å holde kjeft om et par småting både til ektefeller, foresatte og andre pårørende.
- Tidsstyrings-enheter av vannkranen finnes for noen hundrelapper på både Internettet, Claes og Biltema.
- Det er strengt tatt ikke sååååå mye jobb å vanne de fordømte krukkene, og de fleste av oss har naboer eller andre som gladelig bidrar for en flaske pinne-vin og tilsvarende motytelse når de i sin tur reiser bort.
- Selveste kongen av hagevanning – Gardena – fører et vanningssystem som både er online og lar seg styres av en app til rundt 4.000,-
Alt dette er selvsagt underordnet, og noe vi absolutt ikke er tjent med å plage andre med. For her er det veien som er målet. Og den veien går via egenskrevet datakode, og små datamaskiner. Enten resten av husholdningen vil det eller ikke.
Dette trenger du
Det absolutt fineste med hjemmeautomasjon-prosjekter, er at de kan skaleres inn i himmelen. Eller bare være en liten fis i vinduskarmen din.
Så også med hagevanning.
Utstyrlista trenger ikke bli kjempelang, men et par småting trenger man, og det er jo uansett relativt tilfredstillende å få tilbringe noen timer på AliExpress.com og tilsvarende i de sene nattetimer.
Vannrør
Nokså innlysende kanskje, men man må altså ha vann fram til pottene man skal vanne. Dette kan selvsagt løses ved å bruke vanlige hageslanger, men jeg valgte å legge opp en litt mer permanent løsning, som også tåler frost, og kan ligge gjennom vinteren.
Valget falt på såkalte PE-rør. Her finnes det et rikholdig utvalg, men de fleste VVS-butikker ser ut til å selge dem under navnet PEM, PE eller PEX. Dett er relativt harde og solide plastrør som finnes i ulike dimensjoner og lengder, og som enkelt kan splittes og termineres i kraner og annet VVS-stæsj man måtte foretrekke.
Disse trakk jeg så under terrassebordene mine, og vips så hadde jeg vann fram til to kraner på terrassen i umiddelbar nærhet til pottene.
Siden jeg skulle ha vanning av både krukker og plen, ble en tredje «vannkurs» lagt opp til vannsprederne som skulle holde plenen våt og grønn gjennom sommeren.
Diverse kraner og splitter
PEM-rør kommer med en mengde overganger, splitter og kraner. Her er det bare å velge å vrake hos nasjonenes mange VVS-butikker. Vær obs på at det er veldig få som har alt av dimensjoner, og at det kan være lurt å standardisere opplegget ditt på én dimensjon og holde seg til den.
Jeg endte opp med 20 mm PEM-slanger fra Megaflis, kraner fra Oslo VVS-senter og diverse koblinger fra BilligVVS, men her er det bare fantasien og utvalget hos din lokale dealer som setter begrensningene.
Solenoid ventiler
For å kunne la datamaskinen skru vannet av og på trenger man en solenoid-ventil. Dette er rett og slett en elektronisk styrt vann-ventil.
Disse finnes i ulike fasonger, materialer og prisklasser. Etter litt prøving og feiling, endte jeg opp med disse i metall fra Alibaba.
Funksjonaliteten til disse er svært enkel. 12 volt inn betyr at de åpner seg og slipper gjennom vann. Fravær av spenning, betyr at de lukker seg og stenger vannet. De kan altså ikke brukes til å regulere mengden vann, men er rene av og på brytere.
Mini-datamaskin
For å styre solenoid-ventilene og holde styr på logikken rundt når det vannes, trenger man en hjerne.
Jeg gikk for en liten datamaskin av typen Particle Photon, en slags kommersiell variant av en Arduino, hvor all kode og oppdatering skjer via et web-grensesnitt. Her kan man selvsagt bruke hvilken som helst Arduino, eller annen datamaskin som man foretrekker, så lenge den kan styre et relé.
Dryppvanningssystem
For å få vann i alle krukkene trenger man det som kalles et «dryppvanningssystem». Dette høres både dyrt og vanskelig ut, men er egentlig både billig og veldig enkelt.
Et dryppvanningssystem består av en rull med tynn gummislange, en mengde T-ledd og små dyser. Gummislangen klipper du så opp i riktige lengder, splitter den med T-leddene og fester på dyser på endene, slik at du til slutt har matchet antall dyser med antall potter som skal vannes.
Så er det bare å feste dysene oppe i pottene, og teste om det hele fungerer ved å sette på vannet.
Det finnes en rekke forskjellige dyser med litt ulik funksjonalitet. Jeg har testet litt forskjellig, men en hovedregel er at det er lurt å ha dyser som har plugg slik at man kan sette dem rett i jorda i potta. Det er også en fordel hvis det er mulig å skru dem helt igjen, slik at man kan stenge vannet, og på samme måte også kan regulere om de skal slippe ut mye eller lite vann.
…og koble sammen herligheten
Når du har fått selve rør-og vanndelen av systemet opp å stå, er det på tide å koble inn solenoidventilen mellom kranen og slangen som går videre til pottene/plenen.
Jeg valgte å ha min Particle Photon og solenoidventilene så nær utekranen som mulig, slik at strekket med vannslange hvor trykket står på konstant, er kortest mulig.
En bonus med denne plasseringen er at om noe skulle ryke, det være seg solenoidventiler eller koblinger, vil vannet bare flomme ned i dreneringen på parkeringsplassen min, og ikke legge hele nabolaget under vann.
Jeg har også 3D-printet en holder til både Photon, releer og solenoidventiler, slik at hele pakka kan henge pent og pyntelig på veggen, delvis under tak.
Selve koden og logikken
Koden jeg har skrevet her er ganske enkel. Jeg bruker smarthub-en Homey for å holde styr på når det skal vannes. Det være seg på tid, eller på bakgrunn av sensorer i jorda.
Homey snakker med Particle Photon via en protokoll som heter MQTT, og Homey blir dermed mitt grensesnitt inn mot vanningen, hvor jeg kan justere tider og lengde på vanning. All logikk rundt når det er lov å vanne, hvor lenge det skal vannes og om det er tørt nok til å vannes, styres fra såkalte flows i Homey, men kunne likesågodt vært fra hvor som helst, siden det bare mates kommandoer inn til Photon via MQTT. I fjor var det datovanning i Oslo, noe som gjorde at jeg i Homey-logikken, måtte legge inn at den kun skulle starte vanning på oddetalls-dager.
Photonen blir dermed egentlig bare en litt dum datamaskin som får beskjed om den skal skru av eller på en av solenoid-ventilene eller ikke.
Men her er det selvsagt endeløse muligheter, og det som gjør at veien fram til målet selvsagt kan vare så mange sommere som vi selv måtte ønske.
Nerdene vinner alltid. Også i hagen 🙂
God hagesommer folkens.