Er du villig til å betale med ansiktet for å stå mindre i kø?
Det blir stadig lettere å betale i butikk og cafe – ofte er du bare et «tapp» unna betalingsforpliktelsen. Men banker, mobilprodusenter, og nye aktører snuser på muligheter som skal gjøre det enda enklere.
På kafeen Heimatt på Grünerløkka i Oslo kan du de neste månedene betale med ansiktet ditt.
Det fikk jeg selv prøve: Selve kjøpsprosessen er ikke veldig lang, men det tar noe tid å sette alt opp.
Først måtte jeg besøke en nettside for å godkjenne brukervilkårene (at de skanner ansiktet mitt og lagrer det) og registrere bankkortet.
Så ble jeg bedt om å holde mobilen foran meg som om jeg skulle ta en selfie, bare i omtrent ti sekunder. Det var nok til at ansiktet mitt ble fullstendig dokumentert.
Hva får jeg igjen for det?
Det hele henger sammen med fremveksten av selvbetjente kasser i norske matbutikker. Noen lar deg til og med legge inn fingeravtrykket for å kjøpe tobakksvarer og alkohol uten å måtte vise legitimasjon.
Bedriftene sparer tid og arbeidskraft, du står mindre i kø.
Konsulentselskapet Futurice har for eksempel gjort egne tester som viser at betaling med ansiktsgjenkjenning tar kortere tid enn å «tappe» kortet.
For hvert kjøp var det mulig å spare 6,5 sekunder om alle kunder hadde betalt med ansiktet, mot 15 på kort.
I dette tilfellet slipper du også å ta med deg en dings for å betale:
– Du kan komme i boxeren og likevel kjøpe deg en brus, sier Yngvar Ugland i DNBs innovasjonslab. Sammen med Tine og Futurice, skal de teste hvordan folk opplever den nye teknologien.
Ansiktsgjenkjenning har allerede fått mye positiv og negativ oppmerksomhet, og det blir stadig flere kamera i Norge og utland som kjører algoritmer for å gjenkjenne hvem vi er.
I Kina brukes det til å undertrykke en muslimsk minoritet, på amerikanske flyplasser brukes det til å gjøre innsjekking raskere, og norske Kripos benytter det i forbindelse med straffesaker.
Usynlig teknologi
På mange måter er ansiktsbetaling en naturlig fortsettelse av en ide fra 80-tallet. Mark Weiser, datavisjonær og teknologidirektør for Xerox PARC, mente datamaskinene burde gli inn i bakgrunnen og gjøre livene våre enklere med å være overalt.
Det kan også forklare hvorfor mange på kafeen så etter kameraet som skulle registrere dem. Er det høyt oppe, nede i hjørnet til høyre med kortleseren, eller står det et helt annet sted?
Selv gliste jeg til kameraet før jeg hadde bestilt (nytteløst), men hadde ingen betalingsproblemer da min utkårede småkjeks først var lagt inn i kassasystemet.
Clik here to view.
Andre måtte derimot forsøke flere ganger, og i noen tilfeller ble ansiktene deres ikke akseptert. Til det kan det være flere grunner – at systemet ser flere ansikter i bildet og ikke vet hvem som skal betale, eller at bildene i registreringen ble tatt under helt andre lysforhold.
Clik here to view.
Tuğberk Duman i Futurice forteller at gjenkjenningsalgoritmer og datasettene må tilpasses lokale forhold. Noen metoder krever høy bildekvalitet, andre er basert på skjeve data som kan favorisere gjenkjenning av enkelte etnisiteter.
Til felles har likevel metodene at det ser etter «landemerker» som for eksempel avstand mellom øynene, hvor vide leppene er, og plassering av nesen.
De neste månedene vil systemet på Heimatt testes, evalueres, og kanskje forbedres. Om du er interessert i å prøve selv vil testen i hvert fall være oppe de neste månedene, og kanskje også ut året.