Årets sommer har som vanlig flommet over av folks feriebilder i sosiale medier. Solnedganger, høye fjell, blikkstille hav, regnbuer og knallblå-himmel. Sånn har det blitt.
Men har egentlig alt vi har sett av feriebilder på nettet vært helt ekte? For hvor går grensen på sosiale medier i 2019?
Fiksing på selfier, kroppsfasonger og smil har lenge vært en het potet blant alt fra influensere til motebransjen som sådan, og vi har sågar også skrevet om apper som svært enkelt gjør deg litt penere(?).
Men hvor enkelt er det å sørge for at feriebildene alltid inneholder sol, blå himmel og endeløst med sommerlykke?
Mange hakk enklere og raskere
Fordi mange her i NRKbeta-redaksjonen har tilbrakt sine timer bak spakene i Adobe Photoshop og video-søskenbarnet After Effects, har latt oss tidvis både sjokkere og imponere av appene som nå kan ha en finger med i spillet hos likes-hungrige sommerfotografer.
For bare få år siden måtte man ha tilgang til en datamaskin og Adobe Photoshop for å trikse med bilder slik at de så sånn nogenlunde realistisk ut. Nå begynner imidlertid appene til mobiltelefon å bli såpass gode at det kan lure de fleste av oss.
I sommer har vi spesielt lagt merke til to apper til mobiltelefonen som leverer på oppgaven med å fikse på naturbilder svært raskt, enkelt og overbevisende. Teknologien og brukervennligheten på denne typen manipulasjon har nå blitt så bra, at både tiden man bruker og resultatet man sitter igjen med, rett og slett imponerer oss.
Å tegne med lys
Ordet fotografi betyr oversatt fra gresk «å tegne med lys». Og det er akkurat det appen Lens Distortions hjelper deg med. Den gir deg litt ekstra tegnesaker for å tegne med lyset.
Vi lot oss rett og slett imponere over hvor godt denne appen lar deg endre lyssettingen i et bilde, etter å ha sett Reddit-brukeren Unknown404Error.
My daughter asked for a magical battle with her dad! My computer is forever dead so this is what I came up with using my phone. from r/pics
Her er det spesielt sol, refleksjoner, regn og snø som er hovedingrediensene, og appen gjør dette svært overbevisende.
Den andre appen som er flittig brukt i eksempelet over er Enlight Quickshot. Også her er det utallige muligheter med filtre og effekter, men den egenskapen som stikker seg ut hos Quickshot er «Sky», eller deres automatikk for å bytte ut himmelen i et bilde.
Klarer du å se hvilket av disse bildene som er det orginale? (Svaret finner du nederst i saken)
Videoen nedenfor viser hvor enkelt Quickshot bytter ut himmelen. Legg også merke til at den også bytter ut refleksjonene i vannet.
Både Lens Distortions og Quickshot er ganske dyre apper. Quickshot tilbyr både en abonnementsmodell og muligheten for å kjøpe full tilgang til alle effektene en gang for alle for 640 NOK. Hos Lens Distortions kan man kjøpe de ulike filterpakkene for mellom 33 og 55 NOK.
Den vanskelige etikken og estetikken
De fleste er enige i at alt for mye av noe sjelden er bra. Sånn er det også med bilder.
For mye lens-flare, for mye farge eller for mye kontrast. Fallgrubene er mange. Og her finnes det ikke noen fasit. Du er din egen lykkes bilde-smed, og det er til syvende og sist kun du og ditt etiske kompass som avgjør hva du synes er at fint bilde.
En grei tommelfingerregel kan uansett være å oppgi om bildet er blitt etterbehandlet i bildeteksten/deleteksten. Har du endret svært mye på bildet, lagt til eller tatt vekk elementer, skrudd hardt på farger og kontraster, er det ryddig å si ifra om det.
Bildet under viser hvordan en gråværsdag utenfor Operaen i Oslo, etter to minutter med litt mobilfikling, blir til et helt annet bilde.
Det er i så måte interessant å merke seg at det vanlige når det kommer til sosiale medier er å si i fra når noe ikke er trikset med. Emneknaggen #nofilter er flittig brukt for å vise at det faktisk var så fint som bildet viser, og at ingen har gjort noe for å jukse.
Her er det altså både estetiske og etiske hensyn å ta.
Det store spørsmålet blir på et tidspunkt rett og slett om de bildene man velger å dele skal speile virkeligheten slik kamera så den (i den grad det også er virkeligheten), eller hvilken grad av virkelighet bildet skal gjengi.
Er det greit å dra i fargene for å gjøre himmelen litt blåere? Eller går det en slags grense når man starter å legge til elementer som for eksempel en måne, sol eller regnbue?
Her strekker skalaen seg fra 100% ubehandlet virkelighet på den ene siden, til 100% fiksjon på den andre.
Fra full kunstnerisk frihet til streng presseetikk
For de som jobber profesjonelt med bilder finnes det flere sett med både skrevne og uskrevne regler når det kommer til bilder. Men også her er det stor forskjell på om man jobber med reklame, fiksjonsfilm eller nyheter.
Innen sjangeren fiksjonsfilm og reklame er det egentlig ingen regler for hvor mye et bilde eller film kan manipuleres for å skape det uttrykket man er på jakt etter. Under parolen kunstnerisk frihet er det meste lov.
«Compositing» kalles teknikken med å legge flere ting oppå hverandre i lag, og med det skape en ny virkelighet, og denne brukes flittig både på stillbilder og levendebilder, for å skape den virkeligheten man er på jakt etter, og å fortelle den historien man ønsker.
Når det kommer til pressefotografiet er det imidlertid strenge regler for hvor mye et bilde kan etterbehandles, og det er nok av eksempler på fotografer som har brutt disse i vår digitale tidsalder, blitt ferska, og fått alle bildene sine fjernet fra store bildebyråer. For å ikke snakke om å samtidig ha fått renomeet sitt lagt i grus.
«Reutersgate», hvor fotografen Adnan Hajj ble avslørt i å ha manipulert flere av bildene han leverte til bildebyrået, er kanskje den største i moderne tid.
Skandalen førte også til at Reuters innførte et sett med regler for hvordan bilder de mottar skal være behandlet.
I Norge er medienes bruk av bilder omfattet av «Vær Varsom-plakaten». VVPs punkt 4.11 sier følgende om bruk av bilder:
Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
I 2013 skapte utdeling av Sørlandets pressepris i klassen «Årets foto» litt av et rabalder her hjemme. Da ble det nemlig under prisutdelingen kjent, at bildet som vant var manipulert. Fotograf Erik Holand fra Agderposten hadde behandlet bildet i Photoshop, og gjort vinduene på bussen uskarpe, slik at det så ut som om bussen var i fart, selv om den egentlig stod stille.
Det fikk daværende leder for Pressefotografens klubb, Sveinung Uddu Ystad, til kalle bildet for juks i et intervju med Dagbladet.
I 2018 omtalte NRK et spektakulært bilde av et lynnedslag tatt over Norsjø i Telemark. Etter hvert ble det avslørt at dette bildet også var fikset på, noe som førte til at NRK trakk sin opprinnelige sak, og skrev denne saken i stedet.
Nå er det vel ingen som forventer at bildene du poster til instagram-storyen din skal være i samsvar med Reuters eller presse-Norges regler, men det kan være greit å vite og ha i bakhodet – også når det kommer til feriebildene.
Vi hører gjerne fra deg i kommentarfelten om hvilke apper du bruker for å behandle mobilbildene dine, hva du synes er greit, og hvor grensen din går når det kommer til manipulasjon.
(PS: Riktig svar på sammenligningen var at bilde nummer fire er det orginale.)