En NRKbeta-leser tipset oss om et lite nett-mysterium: Dagbladet har skjult 16 artikler om Nord-Korea publisert mellom 2012 og 2014 for søkemotorer. Jeg har prøvd å få hull på hvorfor. Det var langt fra enkelt.
Det utkrystalliserer seg et mulig svar, men ingen vil bekrefte om det stemmer. Vi skal likevel gå så til bunns her som vi klarer. Dels fordi vi kanskje får vite noe om tilstanden for åpenhet om forholdene i Nord-Korea, et land som er verdenspolitisk mer sentralt enn beliggenheten og størrelsen kanskje skulle tilsi.
Og uansett er det å belyse saken relevant for offentligheten: Et velfungerende demokratisk samfunn lener seg på åpenhet, tillit, og fungerende medier. Vi skylder publikum å være åpne om måten media virker på, og hvordan vi arbeider. Derfor må vi også være villige til å sette søkelyset på egen virksomhet. Endel navn er imidlertid utelatt i saken for å hjelpe journalister å fortsatt kunne gjøre jobben.
Kapittel 1: Et nerdete tips
I NRKbeta skriver vi om skjæringen mellom teknologi, medier og samfunn. Etterhvert har dette skapt en krets av ganske nerdete lesere, og av og til kommer de til oss med saker de håper vi kan kaste lys over.
Slik som i slutten av mai, da vi fikk denne eposten:
«Jeg ser at robots.txt-filen til dagbladet.no inneholder en hel rekke disallow på saker som angår Nord-Korea og Kim Jong Un. Se dagbladet.no/robots.txt. Det kunne være interessant med en forklaring på hvorfor søkemotorer ikke skal indeksere dette.», skriver tipseren.
Mange nettsteder har en liten fil som lister opp adresser de ønsker at søkemotorer ikke skal indeksere. Denne heter robots.txt.
Det finnes en dypere forklaring om du er mer interessert, men kort kan vi si at en slik fil kan brukes for å usynliggjøre innhold som man ønsker ikke skal vises ut i søk, for eksempel for å skjule hele områder så man unngår at publikum får merkelige søketreff fra dypet av interne systemer, tjenester som er avviklet som gir feil i loggene, eller man kan gjøre enkeltinnhold mindre synlig.
Og det er riktig som tipseren skriver:
Når jeg undersøker filen nærmere, viser det seg faktisk at innpå 40 prosent av de «forbudte» adressene, og nesten alle enkeltartikler, handler om Nord-Korea. Her er filen arkivert slik den var da tipset kom den 29. mai 2019.
robots.txt-filen er en offentlig tilgjengelig fil. Alle kan se hvilke deler av serveren din du ikke vil roboter skal bruke. Så ikke prøv å bruke /robots.txt til å skjule informasjon.
Tipseren holder på med webløsninger, og var nysgjerrig på hvordan robots.txt filene til Norges største nettsider så ut.
– De fleste har en ganske enkel robots.txt med få linjer, så robots.txt filen til Dagbladet vakte oppmerksomhet.
Kapittel 2: Hva tror tipseren selv?
– Min første tanke var at Dagbladet ønsker å skjerme enkeltperson(ers) navn fra å bli indeksert og dermed være relatert til Nord-Korea på Google.
I den forbindelse vil det være realistisk at ett eller flere navn gjentas i artiklene, foreslår tipseren som et mulig motiv for skjulingen.
– Det ser ut til at alle artiklene er skrevet av [en bestemt journalist], alene eller sammen med andre journalister. Et realistisk svar er da at [vedkommende] muligens har opplevd noe uønsket i forbindelse med artiklene. Kanskje har artiklene gitt vanskeligheter med innreise til Nord-Korea?
Artikkelforfatteren er en norsk journalist, utenriksreporter og forfatter av to bøker om Nord-Korea.
Nord-Korea betrakter seg selv som en «koreanskformet sosialistisk stat som følger Kim Il-Sungs politiske filosofi og holder valg». Men de fleste som ikke er Nord-Korea betrakter landet som et totalitært og stalinistisk diktatur med en velutviklet personkult rundt Kim-familien.
Foto: Joyce N. Boghosian, Det hvite hus 2019 uten copyright
Kapittel 3: Hva kan Dagbladet fortelle oss?
Man skulle tro den enkleste måten å komme til bunns i dette er å kontakte Dagbladet. Nyhetsredaktør Frode Hansen svarer:
– Dette var noe vi gjorde midlertidig for noen år siden. Bakgrunnen var redaksjonelle vurderinger. Meningen var at disse skulle gjenopprettes ganske raskt. Det gjør vi nå.
Dette gjør meg nysgjerrig, så jeg spør:
Hva spesifikt var den redaksjonelle vurderingen som gjorde at dere ønsket at akkurat disse artiklene om Nord-Korea skulle holdes usynlige for søkemotorer?
– Det var en redaksjonell vurdering som ble gjort for tre år siden og som jeg ikke ønsker å gå i detaljer på. Men som sagt: Dette var midlertidig, og sakene skulle gjenopprettes rimelig raskt. Ved en inkurie ble ikke dette gjort. Vi gjør det nå, etter at dere gjorde oss oppmerksom på det.
Når jeg deler den ferdige artikkelen med Frode Hansen i forkant av publisering, ber han meg legge til at det også lå sikkerhetsvurderinger bak som han ikke ønsker å utdype ytterligere.
Kapittel 4: Skjedde det noe spesielt for tre år siden?
Disse artiklene har altså vært skjult i tre år. Skjedde det noe spesielt den gangen? Når jeg researcher litt mer, finner jeg et intervju med Dagbladet-journalisten fra våren 2017. Det står at vedkommende egentlig ville til Nord-Korea, men ikke slipper inn.
Kan det – slik tipseren foreslo – være noen sammenheng mellom de skjulte artiklene og et ønske om å komme inn i Nord-Korea?
Kapittel 5: Hvordan kommer man inn i Nord-Korea, egentlig?
Jeg har en kollega som har som hobby å besøke alle verdens land. Han har nettopp gitt ut en bok om de landene færrest reiser til.
Han forteller meg at Nord-Korea faktisk ikke er inne på topp 20-listen over verdens minst besøkte land – de er på 31. plass med 90.000 turister i året, 95 prosent av dem fra Kina.
– Det har blitt to turar til Nord-Korea, men ingen som journalist. Begge gongene har eg måtte sende inn eit brev frå NRK som ein del av visumsøknadsprosessen om at eg reiser som turist og ikkje skal utøve journalistisk verksemd. Då er det problemfritt.
Eller problemfritt… Man kan ikke gjøre hva man vil når man er sluppet inn:
– Nord-Korea er eit av tre land som krev at turistar har lokal guide (Turkmenistan og Bhutan er dei andre), skjønt i Nord-Korea får du to guidar. Det er for at dei skal passe på kvarandre, like mykje som på deg.
– Utan internett eller fri presse veit ikkje folk kva som eigentleg skjer utanfor landegrensene, og slik ønskjer styresmaktene at der fortsatt skal vere. Men sjølv nordkoreanske guidar må på do, og då snik guiden som er att seg ofte til nokre spørsmål om korleis det eigentleg er i Vesten.
Så som privat turist kommer man inn. Men hvordan er det med journalister?
Kapittel 6: Hva sier journalisten?
Jeg sender en SMS til journalisten som hadde skrevet Dagbladet-sakene om Nord-Korea:
I Dagbladets robots-fil, som gir beskjed til søkemotorer om innhold man ikke ønsker skal være synlig i søk, ligger flere artikler du har skrevet, visste du dette?
– Det kan nok stemme. Men siden jeg ikke jobber i DB lenger, så lar jeg dem håndtere dette, hvis du har videre spørsmål.
I håp om å kunne forstå tidslinjen her stiller jeg likevel et spørsmål vedkommende er nærmere enn Dagbladet å kunne svare på:
Slik jeg skjønner et intervju med deg, forsøkte du å få innreisetillatelse til Nord-Korea uten hell for noen år siden. Når cirka var dette?
Dette ønsker ikke vedkommende å svare på, og henviser igjen til Dagbladet.
Dagbladet ønsker ikke å utdype.
Jeg er tydeligvis ved veis ende med dem som sitter på svaret. Så jeg forsøker å finne en annen som kanskje kan gjøre oss klokere:
Kapittel 7: Er det andre journalister man kan spørre?
Jeg har en kollega som har vært Asia-korrespondent. Han forteller at det er vanlig å droppe kreditering på nett så man ikke havner i søk på kontroversielle saker. Han har selv sørget for å ikke være kreditert i nettartikler om endel land.
– Alle land har ømme tær. Det er en kjent problemstilling. BBC gjør det samme.
I 2015 kom kollegaen inn i Nord-Korea som journalist.
– Vi hørte rykter om et mulig event de kunne tenkes å ha journalister med på. Vi hadde først runder med konsulen i Beijing. Deretter tok en navnløs diplomat i Stockholm over. Han ringte meg bare og sa «This is DPRK Embassy Stockholm». Ba oss gå på Air Koryo-billettkontoret i Beijing, kjøpe billett cash og faxe han billetten. Vi fikk ingen info. Alt ble fortalt oss ca 30 minutter før det skjedde. Vi var helt i mørke i 5 dager.
Hadde du skrevet noe om Nord-Korea tidligere som kunne oppfattes som kritisk?
– Ja. De sjekker nok litt, men ikke 100 prosent. De aksepterer også at man skriver kritisk så lenge man ikke har kritisert familien direkte tror jeg.
Betyr dette at det er et større problem å ha skrevet om Kim Jong-un enn å ha skrevet om Nord-Korea generelt, dersom man vil ha innreise?
– Jeg vil i hvert fall si at det er hva som er antatt. Det finnes jo ingen fasit med denne typen regimer. Også da vi var der var Kim-familien det våre påpassere var mest nervøs for. Ikke bare Kim Jong-un; hans far og bestefar er på mange måter enda mer hellige.
Når du sier «hva som er antatt», betyr det at det på enellerannen måte etellerannet sted finnes en løpende samtale om «hvordan får man innreise»?
– Det finnes en samtale mellom de som vil reise inn, f.eks journalister, i blant. Men ingen vet hvor den røde streken går nøyaktig. Man hører at andre har blitt sjekket på google, begynner å sjekke hva som dukker opp om man googler eget navn og «North Korea» osv.
Men du får ingen nordkoreaner til å gi deg fasiten. Greia i slike land er jo egentlig at alle er redde, og ingen vet. Den røde streken er vilkårlig. En eller annen fanger opp ett eller annet og bestemmer seg for å reagere, for eksempel ved å nekte deg innreise. Cluet blir å minimere den risikoen.
Jeg prøver å komme til bunns i hvorfor Dagbladet skjulte en rekke Nord-Korea-artikler skrevet av en spesifikk journalist.
– Det er en kjent sak at konsulatet i Stockholm behersker Google. Mange vil nok prøve å ligge litt lavt før en eventuell visum-søknad f.eks.
Er det vanlig å skjule artikler for å søke visum?
– Det er ikke helt uvanlig. Det er jo så banalt at når du søker visum til et land som journalist så vil ganske mange gjøre et kjapt googlesøk. Klarer du å komme deg ut av det så er mye gjort.
Men litt merkelig at Dagbladet fjernet hele artiklene, og ikke bare byline?
– Ja, det kan jo være tilfeldig, at de ikke kan kreditere det til noen annen. I mitt tilfelle så har som regel nettsakene blitt utviklet i samarbeid med desk hjemme, så da kan man bare kreditere deskjournalisten i Oslo og problemet er løst.
Så der står vi nå.
Denne gangen var det dessverre ikke mulig å få ristet ut et svar med to streker under. Men har du mysterier i skjæringen teknologi / medier / samfunn hvor det kan tenkes å komme noe interessant ut av å pirke litt i løse biter av murpuss, så ta gjerne kontakt med NRKbeta.