Ny teknologi hjelper oss i hverdagen. Men kan også misbrukes. Nå gjelder det å følge godt med for både lovgivere, tilsyn og politi. Ellers risikerer vi å havne bakpå og det kan få alvorlige konsekvenser.
Jeg var på min vanlige og trygge vei til jobb da mobilen ga meg en skummel advarsel.
«En ukjent enhet flytter seg sammen med deg. Eieren av denne enheten kan se hvor du er.»
Jeg trykket på varselet. Det åpnet et kart som viste meg nøyaktig hvor jeg hadde beveget meg.
For meg, og nordmenn flest, har det blitt en vane å hele tiden ha med seg masse dingser. Smartklokken måler pulsen min, en sporingsbrikke holder styr på nøklene mine, og mobilen vet nesten alt om mitt digitale liv.
Da min egen mobiltelefon advarte meg om at noen muligens sporet mine bevegelser gikk det ordentlig opp for meg hvor mye vi blottlegger oss for dingsene våre og hvor lett det kan være å spore et menneske mot sin vilje.
Sårbare grupper
Jo tettere vi har teknologi og dingser på kroppen, jo viktigere er det at de fungerer. Kanskje spesielt for sårbare grupper og dem som ikke er så opptatt av teknologi.
I Norge i dag har vi mer enn tre tusen mennesker som til enhver tid oppholder seg på krisesenter eller bor på hemmelig adresse.
Til meg forteller prosjektleder ved vold- og overgrepslinjen i Krisesentersekretariatet Julie Haatuft at de er klar over at ulike former for sporingsteknologi kan misbrukes, og i de mest alvorlige tilfellene kan personforfølgelse ved hjelp av teknologi bli livsfarlig.
Haatuft mener at både Datatilsynet og politiet må ta disse variantene av personforfølgelse alvorlig.
Internasjonalt kjenner vi til flere eksempler på at denne formen for sporingsteknologi er misbrukt. Det forteller Eva Galperin som er leder for datasikkerhet i Electronic Frontier Foundation. Hun har sett bruk av sporingsbrikker fra selskapet Tile og fra Apple.
Det har allerede dukket opp konkrete historier om kvinner som har oppdaget at de har blitt fulgt av ukjente enheter.
Sporingsbrikken fra Apple
Jeg har selv flere slike sporingsbrikker fra Apple, såkalte Airtags. Systemet er genialt når du vil finne igjen noe du har festet til en slik brikke. Jeg har dem blant annet i bagasjen, på nøkler, strømforsyninger og på sykkelen min.
Det var systemet som kan finne slike brikker som varslet meg den dagen på vei til jobb.
Jeg sjekket flere av dingsene mine. Til slutt viste det seg at det var mine egne øreplugger som var den ukjente enheten. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ble varslet, men noe hadde feilet da jeg aktiverte apples sporingssystem.
Til og med jeg som med en gang hadde en mistanke om hva dette kunne være følte det ubehagelig.
Jeg hadde altså blitt skremt og forfulgt av mine egne hodetelefoner i et par dager.
For min del var ikke dette noe stort problem. Jeg ble litt urolig og det var irriterende at systemet feilet da jeg skulle finne mer informasjon om den ukjente enheten. Men for andre kan slik teknologi føre til alvorlige problemer.
Brikkene er enkle å feste på en bil, båt eller vippe ned i sekken til en du har lyst å spore i skjul.
Kommer tettere på oss
Diskusjonen om de store teknologigigantene skal reguleres strengere har pågått lenge i EU og USA. Det er bra siden selskapene blir stadig mektigere og teknologien kommer enda tettere på kroppene våre.
Med kraftige verktøy øker også ansvaret til produsentene. Apple har heldigvis tenkt på dette. Dersom en fremmed Airtag følger med deg en viss tid uten at eieren er i nærheten vil du få beskjed på telefonen din. Dessuten vil brikken også gi seg til kjenne med en lyd uavhengig av hvilken telefon du har.
Dessverre er det mange produsenter som ikke kjenner på det samme ansvaret. Om du har en Android-telefon får du ikke automatisk opp varsel dersom en fremmed Airtag følger deg.
Apple jobber med en egen app for Android som skal løse dette, men burde det ikke vært et krav at slikt ble bygget inn som en grunnfunksjon i alle telefoner?
Nå må vi følge med
I årene fremover kommer teknologien til å hjelpe oss med stadig viktigere deler av livene våre. I større og større grad kommer de til å styre hjemmene våre, følge med på helsen vår og påvirke våre daglige valg. Da bør det også stilles tydelige krav til dem som skal levere alle løsningene.
Det er mange som må kjenne sin besøkelsestid og følge ekstra godt med nå. Lovgivere, datatilsynet, teknologirådet, politiet og forbrukerrådet er noen av dem.
Det tok mer enn ti år der sosiale medier har vært med på å svekke vestlige demokrati før det ble skikkelige diskusjoner om deres rolle i samfunnet. For å ikke komme like bakpå denne gangen bør samfunnet som helhet ligge litt foran når vi skal vurdere såkalte smarte enheter og kroppsnær teknologi.