Bli med bak kamera på Sykkelsommer

Tre uker på landeveien rundes av med en titt i kulissene på årets minutt for minutt-sending.

— Sindre! Det river for mye i det bildet til at vi kan bruke det. Og lyden hakker for mye. Vi går til helikopter, sier Lasse i Bergen.

Jeg sitter selv på sykkel i full fart på vei ut fra Brønnøysund. Foran meg har jeg en skjerm som viser en videostrøm av alle kameraene til produksjonen. Min rolle er å velge hvilken videostrøm vi skal sende til hovedkontrollen i Bergen, men jeg sliter med å velge.

Hva med kamera 1? Den sliter med styringen, og kan egentlig ikke levere noen bilder. Kamera 2? Den trådløse videooverføringen virker ikke skikkelig, og bildet er bare grøt. Kamera 3? Bildet er borte, og jeg får heller ikke radiokontakt med fotografen. Hva med bildet fra programlederens sykkel? Bare grøt. Hva med mini-kameraet som peker bakover fra sykkelen jeg sitter på? Det gikk i sort for tre minutter siden.

Det eneste jeg kan tilby er et bilde fra et lite GoPro-kamera i front av sykkelen jeg sitter på. Jeg velger det, og håper at de andre kameraene snart begynner å virke igjen.

Det er på landeveien under produksjon man virkelig får prøvd alle løsningene. For selv om noe fungerer feilfritt under testing før sending, er det først når alt må fungere samtidig, i fart, og på direktesendt TV at utfordringene stiller seg i kø.

Sykkelen jeg sitter på har vi planlagt og bygget på i flere måneder, og den har fått navnet regisykkelen siden det er den som lokalt styrer produksjonen.

Planen var opprinnelig å lage sakte-TV fra sykkelsetet allerede sommeren 2020, men av naturlige årsaker gikk ikke det. Siden den gang har planene ligget på is, men de ble hentet frem igjen høsten 2022. Det tar oss til i dag – rullende på fylkesvei 17 nordover mot Tjøtta.

Og hva er det som ruller på veien? Aller først sykler teknisk leder Trygve Dahl. Han følger med på trafikken forover, speider etter folk langs veien og holder utkikk etter steder vi kan stoppe langs veien for å slippe forbi trafikk eller hvis vi må stoppe for å skifte batterier eller ordne noe teknisk.

Deretter følger regisykkelen som jeg sitter på. Den er et helt kapittel for seg selv. Sykkelen er egentlig konstruert for varetransport i byer, og består av en trekkvogn og en tilhenger.

Vi har bygget den om til å være en rullende regikontroll — et mer eller mindre komplett kontrollrom for lyd, bilde og kommunikasjon i sykkelfeltet. Inn til denne sykkelen samles all lyd fra mikrofonene i sykkelfeltet, enten det er programledere, gjester eller mikrofoner som fanger omgivelseslyd, i tillegg til bilder fra alle kameraene våre.

På tilhengeren sitter en producer, rollen jeg hadde første uke av Sykkelsommer. Producerens oppgave er å kommunisere med alle som sykler i feltet og velger hvilke bilder som skal vises. Bilde og lyd sendes via mobilnettet til en regikontroll i Bergen.

Slik ser det ut for produceren:

Sykkelen har en elektrisk hjelpemotor, men siden vekten er litt over 300 kilo er den likevel tung å sykle, selv med dispensasjon på plass for en oppgradert motor på 1000 watt. På sykkelen er det rundt 30 antenner til ulike trådløse systemer og et apparat-skap på midten hvor alt det tekniske utstyret er plassert. Det hele drives av et stort batteri på 12 volt, som gir strøm i omtrent fire timer før det må byttes ut.

Teamet i Bergen styrer lyden fra alle mikrofonene, legger på musikk, grafikk og informasjonstekster på skjermen. De har også det siste ordet om hvilke videostrøm som skal vises ut til publikum. De kan velge mellom å vise videostrømmen fra regisykkelen, droneteamet eller helikopteret.

Det trådløse nettverket

Nytt i år er også at vi tester ut et helt nytt trådløst system for å la kameraene sende video til regisykkelen. Ved første øyekast på første sending på Helgeland kan det virke som en utrolig dårlig idé.

Selv om vi har testet hele det tekniske systemet mange ganger på forhånd, både i bysentrum og grisgrendte strøk, viser det seg — som vanlig — at testing og produksjon er to forskjellige ting. Men etter hvert gikk dette seg til. Heldigvis!

I tillegg har vi et trådløst nettverk for å kommunisere med og styre alle de forskjellige dingsene vi har i produksjonen. Dette fungerte feilfritt.

13 kamera i sykkelfeltet

For å få til en sømløs produksjon trenger man mange kamera. Bare i sykkelfeltet har vi 13 stykker, hvorav tre er betjente. Slik ser det ut:

Det første av våre tre betjente kamera står på regisykkelen, men det styres fra en annen sykkel. Slik ser det ut for kameraoperatøren:

En kan si at fotosykkel 2 og 3 er mer tradisjonelle. Her er kamera og operatøren på samme sykkel:

Slik ser det ut for kameraoperatøren på fotosykkel 2 og 3:

I tillegg til disse tre, har vi 10 GoPro-kamera av typen Hero 10 Black. To av dem sitter på regisykkelen, et foran og et bak. Kameraet foran er montert i en boks, med en roterende disk foran linsen, for å gi oss bilder av veien fremover uten dråper, selv om det regner.

Både sofasykkelen for gjester og programledersykkelen har fire GoPro-kameraer:

Maskinhjelp til å finne stedsnavn

I sommersendingene våre har vi gjerne et ekstra blikk på landskapet og de mange fantastisk fine stedene i landet vårt. For å få til dette på en god måte, har vi i flere omganger forsøkt oss på «augmented reality» (AR) til å vise stedsnavn.

Med denne teknikken kan vi vise flere stedsnavn i kontekst av et flott bilde fra drone, helikopter, sykkel eller skute.

Sist gang vi forsøkte å få til dette var under seilasen med Statsraad Lehmkuhl til Sommerskuta i 2021. Den gangen satset vi på kamera 18 som var plassert i baugen av skuta, og kunne gi oss orienteringsparametre slik at fikk projisert inn stedsnavn i bildet. Dessverre var ikke kamera 18 forberedt på vær og vind som skuter som Statsraad Lehmkul utsettes for, og vi ble nødt til å skrinlegge prosjektet når det var på det mest lovende.

Faktisk så fyller AR-i-minutt-for-minutt-prosjektet 11 år i år, og vi hadde nesten begynt å tro at dette var vår «Sisyfos-stein». Derfor var det en lettelse å endelig få gode resultater, og få brukt teknikken i sendingen med flotte bilder fra kameraet i helikopteret.

For «plukking» av stedsnavn laget vi et system basert på stedsnavn fra Kartverket (Sentralt stadnamnregister). Disse punktene er så lagt over en høydemodell for å kunne beregne hvor høyt over havet et sted ligger. Deretter lastet vi disse over i til kartmaskinen vår, som tar seg av mange av oppgavene for avvikling av sendingene våre, og koblet dette til et eget kart som viser posisjonen til sykkelfølget og helikopteret når det er i luften.

Kartet lar grafikkoperatøren velge automatisk eller manuelt hvilke stedsnavn som skal være med i AR-visningen.

Måten vi kombinerer det hele er ganske smart. Helikopterets kamera vet hvor det er i verden og hvor kameraet peker. I spillmotoren «Unreal» har vi laget et virtuelt kamera som oppfører seg helt likt som kameraet i helikopteret. Slik kan vi sy sammen videosignalene sånn at stedsnavnene legges oppå bildet som sendes ut til publikum.

GoPro til direktesending

GoPro-kameraer er noe NRK har brukt i mange produksjoner som ikke er direktesendte. Det å få GoPro-kamera til å fungere på direktesendt TV er derimot ikke en veldig enkel oppgave.

På direktesending fra vanlige kameraer har man en egen kabel ut med ren video uten grafikk, men dette er ikke like enkelt for GoPro.

På direktesendinger må man ofte endre innstillingene på kameraene underveis i sendingen. Ellers kan for eksempel hvitbalansen i bildet bli feil og det kan for eksempel se veldig gult ut. Slik så kontrollpanelet ut for kameraene:

For å styre GoPro-kameraene brukte vi GoPro Labs og et uoffisielt uoffisiell grensesnitt som lå på kodedelingsnettstedet Github. Labs fra GoPro gjorde det mulig å sette innstillinger som å ikke vise grafikk når vi slo på kameraene, mens det uoffisielle grensesnittet lot oss endre innstillingene som hvitbalanse i sanntid.

Hva er konklusjonen etter nesten tre uker på hjul? Rent teknisk var den første sendingen vår svært utfordrende. Mye virket rett og slett ikke etter planen.

Etter mye tankevirksomhet, skruing og lesing av manualer fant vi roten til problemene med videooverføring fra kameraene. Dag to gikk derfor langt bedre enn dag én. Og i skrivende stund, på tampen av Sykkelsommer virker nesten alt som tiltenkt.

Takk for oss! Dersom dere har spørsmål skal vi prøve å svare i kommentarfeltet.