Datatilsynet vant frem hos Personvernrådet i EU. Tilsynets forbud utvides til flere land.
– Dette er en historisk dag for personvernet, skriver direktør i Datatilsynet Line Coll i en uttalelse til NRK.
Clik here to view.
Datatilsynet beordret i sommer Meta å stanse bruken av nordmenns persondata til adferdsbasert reklame. Teknologikjempen, som eier Facebook og Instagram, har siden august fått én million i daglige bøter for å ikke følge vedtaket.
Siden har tilsynet bedt Personvernrådet i EU (EDPB) om en bindende hastebeslutning. Denne beslutningen gjør tilsynets vedtak permanent og gjeldende for hele EØS-området. Tidligere gjaldt vedtaket kun for Norge og kun for en midlertidig periode.
Adferdsmarkedsføring kalles gjerne overvåkingsbasert reklame av kritikere fordi informasjon om hva man liker og leser kan brukes til å velge hvem som ser en bestemt annonse.
– Vi har jobbet hardt for norske innbyggeres rettigheter – nå er det bestemt at vedtaket vårt skal gjelde permanent for alle innbyggere i EU/EØS. Dette legger et stort press på Meta, og sender et tydelig signal til andre kommersielle aktører med samme forretningsmodell, skriver Coll.
Irlands datatilsynet, det ledende tilsynet for saker om Meta, har nå to uker på seg til å innføre et forbud om behandling av persondata for adferdsbasert reklame, skriver talsperson for personvernrådet Greet Gysen til Bloomberg.
Meta reagerer sterkt på personvernrådets avgjørelse. De mener den «urettferdig ignorerer» en større prosess de har hatt med det irske datatilsynet.
– Meta har allerede annonsert at vi vil gi folk i EU og EØS muligheten til å samtykke, og i november vil vi tilby en abonnementsløsning for å være i henhold til regulatoriske krav, skriver Meta i en skriftlig uttalelse til NRK.
– Medlemmene av personvernrådet har over flere uker vært klar over denne planen, fortsetter uttalelsen.
Clik here to view.
– Metas pågående ulovlige overvåking og profilering krenker rettighetene til over 250 millioner brukere i Norge og Europa. Nå må Meta slutte med de ulovlige aktivitetene og innrette seg etter loven. Tålmodigheten er slutt, skriver seksjonsleder Tobias Judin i Datatilsynet i en uttalelse til NRK.
Historisk avgjørelse
– Ja, det er faktisk riktig å bruke ordet historisk. Det er første gang man har brukt hastemekanismen under GDPR og det var det norske tilsynet som fikk gjennom vedtaket som nå ender med forbud i hele Europa. Det har aldri skjedd før, sier Vebjørn Søndersrød som er partner i advokatfirmaet Føyen.
Clik here to view.
Søndersrød mener dette markerer et forbud mot selve forretningsmodellen til Meta.
– Meta har jo klart å opprettholde forretningsmodellen sin siden personvernforordningen trådte i kraft i 2018. De har fortsatt med innsamling og salg av persondata til tross for flere advarsler. Nå er det kroken på døra. Meta må endre forretningsmodellen sin om de vil fortsette driften i Europa, sier han.
Tidligere i høst annonserte Meta at de ser på løsninger for å lansere en såkalt premium-versjon av Facebook i Europa. Altså kan brukere betale seg ut av å oppgi persondata.
Han mener det regulatoriske presset på Meta bidro til at selskapet nå skal la brukere betale for en annonsefri tjeneste.
– Det er første gang Meta viser vilje til å endre forretningsmodellen sin, sier Søndersrød, som ser dette i sammenheng med motstanden selskapet nå får.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung er begeistret over at tilsynet vant frem med sitt syn.
– Dette er en stor dag for personvernet, og for Norge og Datatilsynet som viser vei. Det er en viktig beslutning for personvernet til folk i hele EU/EØS, at Meta ikke lenger kan bruke personopplysninger til adferdsbasert markedsføring, sier Tung.
– Teknologi er grenseoverskridende, og denne saken viser i særdeleshet viktigheten av at vi jobber tett opp mot internasjonale aktører for å få på plass trygge og gode rammer for forbrukerne, sier hun.
Vant i tingretten
Meta forsøkte tidligere i høst å be tingretten stanse tilsynets vedtak. Teknologiselskapet vant ikke frem.
I oktober ble det kjent at Meta saksøkte tilsynet for andre gang. Det er ventet at rettssaken vil finne sted i 2024.
Oppdatert klokken 22:48 med sitater fra advokat Vebjørn Søndersrød.