Blir journalister overflødige på grunn av kunstig intelligens (KI)? Vel, på et ganske vanlig kontor på Aker Brygge produserer «Viasport» 350 nyhetssaker om dagen.
– Til påske dekker vi mer enn femti idretter. I løpet av året har vi over hundre. Nå er artiklene på seks språk. Det blir over tjue til sommeren.
På en ettermiddag i februar, omtrent klokka fire, har VG skrevet elleve nyhetssaker om sport. Og publisert en podkast. NRK har skrevet seks saker og en god del nyhetsmeldinger.
Viasport.com skriver rundt 350 artikler om dagen. Pluss pluss.
(Viasport, det ringer kanskje en bjelle? Ja, det er Viaplays gamle merkenavn for sport. Det er en kime til konflikt der, men glem det, foreløpig.)
Viasport er nemlig en splitter ny nyhetsside for sport. Den publiserer kanskje mer enn alle andre sportsnettsteder i Norge til sammen.
Den dekker idretter ingen andre norske medier dekker. Cricket, for eksempel. Den finner historier ingen andre norske medier tar tak i. Hvor ellers kan du lese om MotoGP på norsk, egentlig?
Og alt er laget med kunstig intelligens. Tekst, bilde og videoer pøses ut i et vanvittig tempo, helt uten menneskelig innblanding.
– Viasport skal bli størst, sier Ola Akselberg.
Hvordan fungerer det?
Akselberg er gründer og driver et lite selskap som heter Rewrk. De lager teknologi som andre selskaper igjen bruker til å lage nettaviser. Den første kunden, og den eneste han vil vise fram så langt, heter altså Viasport.
I kjerna er en research-robot, som kontinuerlig overvåker titusenvis av kilder. Det kan være nettaviser, sosiale medier, offisielle nettsteder til klubber, resultatlister, og en masse andre ting.
– Når du som journalist kommer på jobben om morgenen, så finner du gjerne fram avisene og scroller det som står der. Så lar du deg inspirere. Det er det denne botten gjør også. Prøver å finne saker, og lar seg inspirere, sier Akselberg.
Han bruker ordet «inspirere», kanskje som forsvar mot anklager om plagiat og kopiering av andre medier?
– La oss si Haaland har vært ute på sine sosiale medier og skrevet ett eller annet. Vi plukker opp det, men vi sjekker også resultatet av siste kamp. Og hva for eksempel ESPN har skrevet om saken. Så lar vi oss inspirere av det og skriver om kampen. Det er ingen kopi, sier han.
Stolte av at det er kunstig
Mange som bruker kunstig intelligens prøver å skjule det. Være litt diskré. Men Viasport kliner til og skryter av det i stedet.
– Alt du ser her er KI. Og alt er merket, sier Akselberg.
– Skriver den mye feil?
– Nei. Den hallusinerer ikke. Men den sklir litt ut, av og til ut. For den vet hva som trender.
Akselberg trekker fram et eksempel fra da Taylor Swift var på tenniskamp. Da fikk Swift selv så mye oppmerksomhet at selve kampen bare ble nevnt med en bisetning på slutten.
– Det minner jo litt om moderne sportsjournalistikk, det?
– Det gjør jo det! Og det syke er jo at det er de artiklene som får mest klikk.
Sånn ser Viasport ut
Viasport ser ved første øyekast ut som en nettside med helt alminnelig sportsjournalistikk.
Men det er noen forskjeller. For eksempel siterer ikke Viasport andre kilder direkte. Det står aldri «… skriver VG» eller «saken ble først avslørt av NRK». Og det står aldri «– Blablabla, sier Erling Braut Haaland til BBC, eller liknende. Faktisk er det lite direkte sitater i sakene i det hele tatt.
Dette, forteller Akselberg, er et bevisst grep:
– Her skal det lages helt unike historier. Helt egne. Det skal ikke være en kopi. Vi lager ikke rene sitatsaker fra én kilde.
– Er dette lovlig?
– Viasport har hatt jurister på dette, ja. Det er ingen form for kopiering her. Alle journalister lar seg inspirere. Men hvor mange kilder klarer du å lese gjennom den første timen på jobben? Her klarer vi titusenvis.
Her er en vanlig video fra Viasport:
Dårlig språk
Om det ser bra ut, så er språket ganske dårlig. Mange artikler på Viasport har særskrivingsfeil i titlene. Det er rare, kunstige formuleringer overalt. Og et godt stykke fra alminnelig norsk nyhetsspråk. I hvert fall på norsk. Alle artiklene kan leses på alle tilgjengelige språk.
– Hvis du tar det på engelsk er det veldig bra. Norsk er nedprioritert hos de store språkmodellene. Så på norsk, der sliter vi, og ligger på 70-80 prosent kvalitet. Det vil bli bedre, sier han.
Bildene er også skapt med kunstig intelligens. Det betyr at noen av bildene likner veldig på personene artiklene handler om, mens andre er et godt stykke unna.
Noen ganger bommer den fullstendig, og gir langrennsløpere sykkelhjelm, eller skihoppere to par ski. Iblant er det ganske likt «virkeligheten». Andre ganger er det helt på jordet.
Akselberg presiserer at modellene er trent opp på bilder som er i det fri, altså ikke opphavsrettsbeskyttede.
– Derfor er ikke alle bildene bra. På langrenn, for eksempel, så ligger det ikke så gode bilder ute som er frie, og de er ikke trent opp på nok bilder av disse personene.
– Men hvis dere lager en sak om en mulig Haaland-overgang til Real Madrid, og så lager et bilde av Haaland med Real-drakt … et sånt bilde vil jo være jug?
– Ja, da det bør kanskje stå tydeligere at det er et illustrasjonsbilde. Men jeg har ingen betenkeligheter med det. Vi er jo åpne med at det er KI, sier Akselberg.
– Det er ikke problematisk, men det er nytenkende, sier han.
Kunstige journalister
Det er ikke bare tekst, bilde og video som er kunstig intelligens, forresten. Også journalistene. Og «redaktøren» heter Eva Hernández og er en KI. Men den juridisk helt ekte ansvarlige heter Børge Strøm og er av kjøtt og blod. Han leder Viasport og jobber i Klein Group, konsulentbyrået som Ola Akselberg jobber sammen med, og som eier selve nettavisen.
– Uansett hvor du er og hva du ser, om det er videoer, bilder eller tekst, så står det merket at det er KI. Det er viktig. Der andre medier så smått tar i bruk KI, så begynner vi hundre prosent, sier Akselberg.
Akselberg mener Viasport skal være et supplement til journalistikken. Den skal ikke erstatte den.
– Vi trenger journalister. Til dybde. Til de sakene som per dags dato ikke KI kan gjøre, sier han.
– For eksempel trengs journalister til å snakke med folk?
– I løpet av dette året kommer Rewrk til å gjøre intervjuer. Enten via telefon, eller via sosiale medier.
Akselberg skisserer at en kunstig intelligent «journalist» kan ringe, presentere seg og si hun er KI, og spørre om en uttalelse til en sak. Enten på telefon, eller for eksempel som melding på Instagram.
– Det kommer. Jeg lover deg.
Akselberg er tydelig på at Viasport bare er starten. Han jobber med mange forskjellige kunder i mange forskjellige bransjer.
– Det kan brukes til fryktelig mye. Vi har en politisk aktør inne. Vi har spillindustrien, store brands. Interiør. Andre typer nyheter.
Teknologien kan overføres til et hvilket som helst tema.
Viasport vs Viaplay
Helt til slutt: Viasport er et navn du kanskje har hørt før. Det pleide å være sportskanaler på TV. Akselberg forteller at Viaplay kuttet ut Viasport-navnet for fem år siden.
– Dette er to helt forskjellige ting. Viasport.com ble kjøpt for mange år siden av Klein Group, sier han.
Da var det en nettside om fotball og formel 1. Nå er det en enorm nettside. I hvert fall om du teller antall artikler.
Men enn så lenge er Viasport en nettside med få lesere. Akselberg forteller at de hadde «nesten 40.000 unike brukere» i januar. Omtrent 1500 unike hver dag. Det tilsvarer en bitteliten norsk lokalavis.
– Ja, herregud. Det er en lang vei igjen. Men med flere idretter tror jeg det er muligheter. Jeg har troen.
Journalistleder: – Farlig verktøy
Skal Viasport faktisk erstatte noe? Journalister, for eksempel? Journalistenes fagforening er skeptiske til dette nye tilskuddet til norsk media.
– De låner journalistikkens drakt, uten å levere journalistikk, sier leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, når vi viser han Viasport-nettsida.
Tryggestad avviser ikke kunstig intelligens i journalistikken, men mener KI-generert innhold skal være kontrollert og styrt av mennesker. I tillegg mener han det åpenbart er noe opphavsrettslig problematikk her.
– Hvis man lager bilder av ting som faktisk ikke har skjedd, hva tenker du om det?
– Da er vi over på det som er desinformasjon. Det er et farlig verktøy, sier Tryggestad.
Viaplay Group, som tidligere brukte merkenavnet Viasport, vil ikke svare på spørsmål om saken, men pressekontakt Birgitte Malling bekrefter at de er kjenner til nettavisen.
– Vi er klar over saken, og navnebruken er ikke avklart med oss. Vår juridiske avdeling jobber derfor for å finne en løsning på denne saken, skriver Malling i en epost til NRK.