Nye offentlige datasystemer er stort sett så kostbare at de kommer over prisgrensen for å måtte legges ut på anbud. Det er bra for noen, mindre bra for andre – og sluttproduktet kommer ikke alltid like godt fra det.
Av en rekke gode grunner er det slik at det offentliges innkjøp av varer og tjenester er underlagt anbudsregler. Det sikrer kjøperen så god pris som mulig, det gir alle firmaer lik tilgang til en lukrativ kunde, og det gjør snusk vanskeligere. Men det skaper andre problemer – i disse dager i USA.
We Have Created A Monster
USA har nettopp fått et nytt offentlig datasystem, HealthCare.gov, som skal hjelpe folk å finne og kjøpe helseforsikring.
Det er ikke uten problemer:
Day 14 of trying to sign up for ACA: @HealthCareGov site still can't get past the first set of questions, save button doesn't save.
— Joanne Michele (@sabzbrach) October 15, 2013
Day 14 of my #Obamacare saga. I have filled out & submitted the same information 7 times & my application is still pending. @HealthCareGov
— Jaime Tracy (@eikonfoto) October 15, 2013
…eller uten trekk som ikke virker særlig flatterende.
The 47 contractors hired to work on #Obamacare + @Healthcaregov spent millions on lobbying and elections beforehand: http://t.co/JKgpuczHXz
— Sunlight Foundation (@SunFoundation) October 14, 2013
Oppskriften på #fail
Som så ofte når store offentlige systemer lages, er det mye som har gått galt. Kanskje er noe av grunnen udugelighet i flere ulike ledd. Men er det mulig den underliggende årsaken er måten anbudsrunder og innkjøpsprosesser fungerer, ihvertfall i USA?
At the heart of the federal IT crisis is a complex system of regulations that rewards contractors that are better at bidding on giant federal contracts than at building software.
Alex Howard, Buzzfeed
Vi anbefaler sterkt artikkelen sitatet er hentet fra, How The First Internet President Produced The Government’s Biggest, Highest-Stakes Internet Failure på Buzzfeed. På… på Buzzfeed, sier du? Jepp. Buzzfeed handler ikke bare om lister og GIFer, de har også folk som skriver innsiktsfull analyse mer eller mindre uten bilder. Dette er en av dem. Les. Før du leser videre. Her.
Clik here to view.
En sikkerhet mot snusk
Det offentlige sitter på enorme summer. Og å ha venner i det offentlige kan være en fin snarvei til honningkrukken. Mange husker kanskje fortsatt en vannverksjef som i 2010 ble dømt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap til verdier for til sammen 70 millioner kroner.
Anbudsregler sikrer flere leverandører tilgang til å selge tjenester og gir større åpenhet rundt valg av leverandører.
Men samtidig kan anbudsregler fremme dyktighet i å produsere anbud, snarere enn dyktighet i å produsere tjenesten som behøves.
Og den kan gjøre at pris blir mer utslagsgivende enn alle andre faktorer til sammen. Jeg klarer ikke på rappen å finne noe den ene eller den andre veien om hvorvidt billige o-ringer var en medvirkende årsak til Challenger-ulykken, eller om dyre o-ringer ville oppført seg på samme vis under forholdene, så jeg vet ikke om det er en vandrehistorie, men poenget det eventuelt illustrerer vil være det samme: Å spare noen dollar ett sted gir ikke alltid besparelse et annet sted.
Clik here to view.
Å lage anbud
Anbudsprosess er ingen lek for amatører. På en side kan det være en sunn øvelse å gjøre i starten av et prosjekt; å skulle konkretisere hva man ønsker å oppnå og måtte få på bordet alt man ikke visste om. Men sluttproduktet man skal sitte igjen med vil ofte heller ikke kunne bli bedre enn det man visste om og fikk på papiret før festen startet.
Marte Radmann, prosjektleder for tv.nrk.no, har vært igjennom noen anbudsprosesser på NRKs vegne og forteller at de var fem stykker som utarbeidet det forrige anbudsgrunnlaget vi sendte fra oss. Hun sier at å formulere et anbud er en kunst som fordrer både sterk faglig, teknisk og juridisk kunnskap for å utvikle konkurransegrunnlaget.
Man må ha nok kompetanse til å stille de rette spørsmålene og kravene. For mindre etater og kommuner kan det nok være ganske vanskelig å skulle gjøre denne øvelsen alene. Også vi i NRK, som sitter på mange sterke fagfolk, hyrer av og til inn konsulenter for å ha tilstrekkelig ekspertise på anbud, i tillegg til det vi selv har av fagfolk og jurister.
T.I.D.E.N. G.Å.R.
Anbudsprosesser krever at det lages en tydelig detaljert beskrivelse av det offentlige, deretter følger en anbudsrunde hvor firmaer skal ha tid til å svare detaljert, og så skal det offentlige bruke tid på å vurdere det innkomne før man kommer til første rute i gjennomføringen.
NRKbeta har ikke så mye erfaring fra bygging av sykehus, veier eller innkjøp av seks millioner binders. Og kanskje er det slik at anbudssystemet er brillefint for dette. Men for oss føles det som dette systemet ikke er egnet for ting som er såpass mye i konstant endring som IT-systemer:
Når man til slutt er igjennom kverna, har det plutselig gått et godt stykke tid, der den teknologiske utviklingen ikke har vært høflig nok til å stå stille. Da kan man ha kommet i en situasjon der en offentlig instans har forpliktet seg til at gårsdagens løsninger brukes for å løse forgårsdagens tolkning av dagen før det igjens problemer… Dette gir ikke de beste resultater på områder hvor utviklingen går raskt, og en prosjektmetodikk med kontinuerlig forbedring og løpende lansering ville fungert bedre. Det foreligger et utkast til systemutviklingsavtale basert på smidige metoder, men denne er ikke ferdigstilt per i dag.
Resultatet vi brukere sitter igjen med, er ofte det svenske Jonas Söderström snakker om i sin bok JÆVLA DRITTSYSTEM! og i denne samtalen i Ekko – et jævla drittsystem.
Hvordan går det her til lands?
NRKbeta har snakket litt om utfordringene ved offentlige systemer tidligere i Programmering for samfunnet og adopsjon av hydranter. Det var en god diskusjon i kommentarfeltet der, og det dukket også opp eksempler fra Norge.
Citizens don’t just complain, they fix things
Vi husker noen norske klassikere innen anbudskjøp; TRESS-90 «er i media blitt beskrevet som Norges «største prosjekthavari»», for å sitere Wikipedia. Forsvaret og politiet er også institusjoner som vel har hatt sine runder, billettsystemet Flexus var en mediefavoritt i årevis, og her i NRK hadde vi en misère med løsningen som lå mellom gode gamle Nett-TV og dagens tv.nrk.no, da det etterhvert viste seg at den hadde dårligere forutsetninger enn humler for å kunne fly – den så aldri dagslyset.
Det er sikkert mange flere eksempler der ute, men hovedspørsmålene er: Har vi samme problemer med anbudsordningen i Norge som de som påpekes i Buzzfeedartikkelen? Hvordan kunne dette vært løst bedre?
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.