Det nytter, faktisk. Debatt på nett blir bedre om man jobber hardt og gjør kloke grep. Etter den første høsten med Ytring ser vi ut til å være på rett vei.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Foto: Anatoliy Babiy
Det har snart gått et halvt år siden vi lanserte NRK.no/ytring, og mange lurer på hvordan det går. Ifølge forfatterne bak en ny bok fra den liberale tankesmia Civita, går det så bra at vi ødelegger for debattsatsingene i kommersielle nettmedier. «Det må være utrolig frustrerende,» skriver de. «Med et knips er NRK plutselig Norges største debattredaksjon på nett.»
Nå har vi gjort en del mer enn å knipse, men det er ikke hovedpoenget. Saken er at nettdebatt i Norge sliter med et elendig rykte. Som jeg skrev da vi starta, finnes det et uforløst potensial i digital debatt. De tradisjonelle arenaene i trykte medier mister betydning, mens den digitale meningsoffentligheten ikke har kommet over barnesykdommene.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Vi har selvfølgelig ikke funnet mirakelkuren. Til det er Internett for stort, Ytring-redaksjonen for liten og nettdebatten for mangfoldig. Men vi har noen muligheter andre ikke har, fordi vi ikke trenger å tenke like hardt på klikktall og annonsekroner. Vi kan prøve ut noen grep for å motvirke den gjensidige mistenksomheten i «debatten om nettdebatten», og bruke ressurser på et område som neppe vil bli en pengemaskin for noen i overskuelig framtid.
Et av hovedproblemene med norsk nettdebatt har vært at skribenteliten alt for ofte får bekreftet at det er snakk om et gjørmehav. Så de skygger banen og blir enda tausere. Andre opplever at ingen lytter. Derfor roper de enda høyere. Å gjøre noe med dette er å ta samfunnsansvar.
Behov for en bedre nettdebatt
Vi jobber intenst med å få skribentene våre til å engasjere seg i kommentarfeltet. Og for at brukerne våre skal oppleve samtalen på Ytring som meningsfull. At nettmedier vil bli dominerende i framtida betyr jo ikke at behovet for samfunnsdebatt forsvinner. Men snarere at vi må prøve å lage digitale debattarenaer som virker bedre enn dagens. Hvis ikke engang dette er «smalt» og «samfunnsnyttig» nok for Civita-forfatterne, blir det ganske utydelig hva de egentlig mener at NRKs oppdrag består i.
Vi har faktisk kommet et stykke på vei med dette. Siden august har vi publisert cirka 350 artikler. 25 prosent av dem har vært kommentarer fra NRK-ansatte. 75 prosent har vært kronikker skrevet av folk utenfra. Vi gjorde en opptelling for en stund siden (7. oktober), der vi så nærmere på kronikkene. 71 prosent hadde vi tatt initiativet til selv. Resten var innsendte tekstforslag eller blogginnlegg vi hadde fått tillatelse til å re-publisere.
Kvinner og unge folk
Vi lagde også litt statistikk på skribentene våre. De er, viser det seg, yngre enn debattdeltakerne i Debatten og Aktuelt (gjennomsnittsalderen hos oss er 43,4 år). Det er også flere kvinner som ytrer seg hos oss enn i disse programmene og i Dagsnytt 18 (kvinneandelen vår er på 39 prosent). Dette gjenspeiles blant brukerne. Ifølge de første tallene fra Norsk Internettpanel (NIP) er kvinneandelen i Ytring-publikummet 38 prosent – og 69 prosent er under 40 år. Det siste gjør faktisk Ytring betydelig yngre enn nrk.no totalt.
Da vi startet var målet å nå 100.000 unike brukere før jul. Det hadde vi tidlig i høst. Ifølge NIP-tallene har vi nå en ukentlig dekning på mellom 130.000 og 140.000. En av hovedkildene for trafikk er henvisninger fra NRK.no-forsiden, som med stoff fra Ytring kan skille seg noe ut fra andre nettaviser, for eksempel slik:
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Stemningsskifte
Vi har også skapt en ganske god tone i kommentarfeltene våre. Det skyldes nok først og fremst at vi har brukt ressurser på oppfølging. Men vi ser også tegn til et stemningsskifte. Stadig flere skjønner at den digitale meningsoffentligheten bare vil bli viktigere. Derfor blir det enklere å få folk til å bidra. Flere og flere skjønner også at sjansen for å bli hørt er større når man dropper bannskap og hets. Derfor fungerer kommentarfeltene våre bedre og bedre.
Vi har helt bevisst forsøkt å forsterke slike tendenser til endring i synet på nettdebatt, for eksempel ved å velge bort ordninger der man belønnes for å skrike og for usaklige provokasjoner. Enkelte steder fungerer Like-knappene og sorteringen av kommentarfeltene dessverre slik. Vi har tatt dem helt bort. Ytring skulle heller ikke bli en hjemme alene-fest. Derfor stenger vi trådene om natta. Og et eksternt firma hjelper oss med modereringen. De sletter innlegg som bryter med retningslinjene.
Bygge kultur
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Det vi forsøker å gjøre er å bygge diskusjonskultur rundt ytringene våre. Derfor følger redaksjonen kommentarfeltene tett, legger til rette for at artikkelskribentene deltar i tråden, og uthever brukerkommentarer etter en redaksjonell vurdering.
Baktanken er at gulrot kan virke sterkere enn pisk, og at det ikke er knapphet på plass på Internett, men knappet på oppmerksomhet.
Vi tror redaksjonell utheving motiverer, og at det over tid blir interessant å ytre seg meningsfullt i et kommentarfelt der du faktisk blir lyttet til og tatt på alvor.
Vi krever også fullt navn. Det var selvfølgelig kontroversielt da vi begynte, men når vi nå går gjennom det vi har slettet, ser vi at det meste av det foraktfulle og sjikanøse sprøytet vi vil unngå stammer fra forfattere som ikke står fram. Derfor vil vi nok holde fast ved beslutningen. Det er også interessant at få har kommet med forespørsler om anonym publisering, slik vi åpner for etter en redaksjonell vurdering når det er snakk om varsling eller viktige perspektiver som det kan være belastende å stå fram med. Kanskje oppfattes det som fånyttes å prøve. Men kanskje er årsak også at behovet for anonymitet gjerne overdrives en smule i debattene om kommentarfeltpolicy.
Uheldig klasseskille
Foreløpig har vi valgt å kjøre Disqus, i en versjon som vi har skrudd litt på, først og fremst fordi systemet er robust under panseret. Men det er også en del begrensninger her, og det vil sikkert bli diskutert både en og to ganger framover om vi skal bytte eller bygge noe eget.
Vi skulle for eksempel gjerne gjort forskjellen mellom artikkel og kommentarfelt mindre. Gitt ambisjonen vår om å få den digitale debattoffentligheten til å henge bedre sammen, er det jo uheldig med et klasseskille mellom brukere og skribenter. Det ideelle hadde vært om svar fra politikere, akademikere, organisasjonsfolk og så videre kunne havne sammen med brukerkommentarene under en artikkel. Jeg ser for meg at sammenhengen mellom tekster som i dag blir publisert enkeltvis ville blitt tydeligere da, og at diskusjonene ville foregått mer på likefot. Det forutsetter imidlertid at innlegg i kommentarfeltet kan utstyres mer som en artikkel (med tittel og ingress, for eksempel). Da ville det gitt mer mening å lenke direkte til bidragene i tråden fra NRK.no-forsiden, sosiale medier og andre steder.
Veien videre
Så langt har vi ikke kommet. Likevel synes vi av at vi er på rett vei. Framover vil vi også koble samtalen på sosiale medier til streaming av NRKs debattprogrammer på tv, og vi ser på muligheter for andre typer brukermedvirkning enn kommentarfeltskriblerier.
Dessuten leter vi hele tiden etter måter å gjøre Ytring bedre på. Så hva bør vi satse på framover? Hvilke grep kan løfte nettdebatten og skape mer engasjement? Det vil vi veldig gjerne ha innspill om.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.