Quantcast
Viewing all articles
Browse latest Browse all 1578

Musikkstreaming og pengefordeling

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Sky & Scene-panelet.
Sky & Scene-panelet.

Fredag på SXSW la forskningsprosjektet Sky & Scene sammen med WiMP frem en ny modell for å fordele inntektene fra streaming, en brukerorientert modell i motsetning til dagens proratamodell.

Førsteamanuensis Arnt Maasø fra Sky & Scene presenterte modellen etter at direktør for strategi, produkt og redaksjonell avdeling Kjartan Slette fra WiMP hadde gitt en kort orientering om streamingsituasjonen i Norge. Med i panelet var musiker Hedvig Mollestad Thomassen, markedsdirektør Trond Tornes fra Phonofile og direktør for online media i TONO, Inger Elise Mey.

Norge og Norden er spesiell i streamingsammenheng i verden. Den digitale andelen av det totale musikksalget i Norge var 78% i 2013, og streaming står for den største andelen. Det har vært en dramatisk økning av denne andelen de siste 5 årene, og 2011 var første året streaming gikk forbi fysisk salg. I utgangspunktet skulle dette være hyggelige tall, men det er flere sider ved streamingøkonomien som skiller den fra salg av enheter.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Verdien av musikksalg i Norge fra 1977 med estimat frem til 2020. (Kjartan Slette, WiMP)
Verdien av musikksalg i Norge fra 1977 med estimat frem til 2020. (Kjartan Slette, WiMP)

Når noen gir ut en plate, er det en transparens i økonomien. X antall solgte plater gir X ganger den avtalte royaltyen til artisten. I tillegg får låtskriverne, som noen ganger er artisten selv, andre ganger er noen helt andre, sin prosent som ganges opp med X. Erfaringen fra bransjen er også slik at etter et par måneder vet de ca. hvor mange plater som blir solgt, og det tar kort tid å få pengene tilbake og fordelt.

Streamingøkonomien er veldig annerledes. For det første er mekanismene forskjellig. Når du kjøper en CD, kan du høre den i stykker, eller bare én gang. Plateselskapet og artisten får uansett det samme for CD-en. Med streaming er det en direkte relasjon mellom antall lyttinger og betaling. Dessuten kommer pengene tilbake mye senere, slik at spesielt mindre, men også større plateselskap kan sitte med et likviditetsproblem. Et annet problem er manglende transparens. Avtalene mellom selskapene og streamingleverandøren er ikke offentlig, de største selskapene eier aksjer i f.eks. Spotify og kan ta ut utbytte før pengene fordeles til artistene, slik at det blir mindre å dele. Til slutt er artistene ikke alltid enig i at en royaltyprosent for fysisk salg skal være det samme for streaming.

Resultatene av dette er at lokalt repertoar lider. TONO rapporterer at norskandelen på streaming er 13%. I tillegg ser det ut til at popmusikk o.l., genererer mye mer penger enn mer nisjeorientert og vanskeligere tilgjengelig musikk. Derved forsterkes forskjellene kraftig.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Inntektsfordelingen for selskapene med en Pro rata kontra en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)
Inntektsfordelingen for selskapene med en Pro rata kontra en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)

Det Sky & Scene har gjort, er å se på hvordan en brukerorientert modell vil påvirke fordelingen. Gjennom å se på tall fra WiMP for de 5000 mest streamede artistene, har de funnet ut at en brukerorientert modell, der de artistene du hører på får pengene, vil gi en økning for lokale artister på 13,9%. De store selskapene taper ikke noe på modellen, men i tillegg til lokale artister, øker også betalingen til nisjeartister og sjangere.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Inntektsfordelingen mellom internasjonalt og lokalt repertoar ved en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)
Inntektsfordelingen mellom internasjonalt og lokalt repertoar ved en brukerorientert betalingsmodell. (Arnt Maasø, Sky & Scene)

Hele rapporten som forklarer dette i detalj, og Arnt Maasøs presentasjon finner du på Sky & Scenes hjemmeside.

Blant indieselskaper og artister som spiller musikk utenom de mest populære sjangerne, har skepsisen til streaming generelt vært stor, da de ofte får utrolig lite igjen via Spotify og WiMP. Hedvig Mollestad representerte artistene i panelet, og hun mente at denne modellen vil kunne hjelpe på kontakten med fansen hennes, hvor de vil føle at det å streame musikken hennes gir resultater for henne.

– Mange små artister omfavner ikke streaming, men vi bør likevel i det minste håndhilse på den.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Et fornøyd panel etter seminaret. Fra venstre: Arnt Maasø, Hedvig Mollestad, Inger Elise Mey, Trond Tornes og Kjartan Slette.
Et fornøyd panel etter seminaret. Fra venstre: Arnt Maasø, Hedvig Mollestad, Inger Elise Mey, Trond Tornes og Kjartan Slette.

WiMP har ikke tatt stilling til om de skal innføre den nye modellen, det krever rimeligvis noen runder med plateselskapene. Men Kjartan Slette fra WiMP kunne bekrefte på spørsmål fra salen om at det lar seg gjøre å fordele vederlag ut fra modellen. Interessant nok var en representant fra SONY til stede, og han var positiv til modellen.

En canadier spurte hvorfor ikke streaming fungerer i USA og Canada. Trond Tornes svarte på det at mange av de diskusjonene han har hørt om streaming på SXSW hadde vi i Norge for 4-5 år siden, og at det kan virke som det er en liten positiv endring også for nord-amerika.

(I full åpenhet: Min datter arbeider på Sky & Scene, men har ikke hatt noen befatning med den omtalte rapporten.)

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Viewing all articles
Browse latest Browse all 1578