BBC-serien Frozen Planet har vunnet BAFTA og Emmy for beste lydmiks og lyddesign — men det er nesten bare juks, fra ende til annen. På NRKs fagdag 24. november fortalte Graham Wild og Kate Hopkins hvordan lydsporet ble til.
BBC har nettopp fått kritikk for ikke å ha opplyst godt nok om at isbjørnbinnen med unger, som ble vist i en episode av Frozen Planet, var filmet i en dyrehage i Danmark. Som vi tidligere har avslørt på NRKbeta, skal du ikke stole på all lyd du hører på TV. Det skal du ikke i Frozen Planet heller, skal vi tro de to lydredigererne.
— All lyd du hører er så nært til virkeligheten som vi klarer å få det til, men problemet er at svært lite lyd blir tatt opp ute i felt, så da må vi lage alt i ettertid, forteller Kate Hopkins.
Clik here to view.
Under NRKs fagfag fortalte Graham Wild og Kate Hopkins om lyddesign på BBCs Frozen Planet-produksjon. Foto: Sindre Skrede
Hopkins har vært ansvarlig for lyddesign og lydeffekter på Frozen Planet-produksjonen, mens Graham Wild var ansvarlig for miksing. Det betyr at Hopkins har funnet alle lydene som må til for å lage et godt lydspor, mens Wild har justert lydnivået på alt for å få det komplette lydbildet til å høres bra ut.
Frustrerende
En lydredigerers hverdag er ofte lang og dels frustrerende:
— Vi har funnet frem til lyder som enten er identiske eller ligner veldig på lydene dyrene lager, men det er umulig å ta opp lyd samtidig med alle filmopptak. Ofte jobber fotografene uten mikrofon i det hele tatt, for å spare både plass, vekt og tid — men vi som lydfolk blir veldig glade når noen faktisk har kameramikrofonen på. Det er så uendelig mye bedre enn ingenting! sier Kate Hopkins.
I en serie som Frozen Planet baserer hun nesten hele lydproduksjonen på et enormt bibliotek av lyder som er samlet opp gjennom mange år.
— Mange lyder er så klart like, og kan brukes om igjen. Lyden av is som sprekker kan være grei å legge på i ettertid, og en pingvin lager de samme lydene nå som den gjorde før, sier Hopkins.
Ofte er også kameraet plassert mange hundre meter unna det som filmes. Da er det komplett umulig å ta opp lyd av det som foregår, og den er nødt til å legges på i ettertid. Men hvordan velger man ut hvilken lyd som skal legges på?
— En av fotografene våknet en tidlig morgen på Grønland, og gikk ut av teltet. Like utenfor et gjerde som var satt opp for å beskytte leiren mot isbjørn, lå det en diger isbjørn og sov. Fotografen listet seg stille tilbake til teltet, fant en mikrofon og en opptager, og fikk tatt opp lyden av isbjørnen som pustet og sov. Jeg tror det er første gang jeg har kunnet bruke lyd av en ekte isbjørn, sier Hopkins.
Og nettopp her ligger litt av forklaringen på at det “jukses” så mye: det å skaffe gode bilder er ofte enklere enn god lyd. Dersom avstanden til det du filmer øker fra to til én meter, kan du med letthet zoome inn litt for å få et bedre bilde. Lyden, derimot, har blitt fire ganger svakere, og dertil vanskeligere å fange opp.
Den gode samtale
— Før man setter i gang en stor produksjon er det viktig at man snakker litt med oss som skal redigere lyd om produksjon av lyd, mener Graham Wild.
— Det er ikke alltid så mye vi trenger, og det er bedre å ta opp lyd med for eksempel en mikrofon på kameraet enn ingenting. Om ikke annet kan vi høre hvordan det du filmer hørtes ut som i virkeligheten, og så finne lyder som tilsvarer det, sier han.
De to lydredigererne forteller også at det er viktig å ta opp lange strekk med lyd om du først skal ta opp noe.
— Det holder ikke med et ti sekunders snapshot av lyden i området du er. Er du midt i en jungel kan du godt ta opp flere minutter med lyd, så har vi litt å ta av, sier Hopkins.
Clik here to view.
Kate Hopkins i samtale med Linda Eide. Foto: Sindre Skrede
Dårlig lyd skjules ofte med musikk. Det er ikke nødvendig å klippe et helt program til musikk, men det er ofte billigere enn å bygge et fullverdig lydbilde, slik man har gjort på Frozen Planet.
— I stedet for ti til tjue spor med forskjellige lyder, er det selvsagt lettere å ha et eller annet musikkspor som man klipper til, men det gjør ikke nødvendigvis filmen din så mye bedre, sier Hopkins.
Hun forteller videre at hun alltid begynner med atmosfærelydene. Det betyr egentlig lyden av “stillhet”; men, som man vet, det er aldri helt stille i naturen. Lyden av vind som blåser gjennom gress og lyng, snø som fyker bortover marken eller is som sprekker i bakgrunnen — det er alltid en eller annen lyd der ute.
Etter at atmosfæren er på plass, begynner arbeidet med effektene. Det kan være lyden av en pingvin som slår med vingene, isbjørnens fotspor eller en bølge som bryter. Disse lydene bygges ofte opp av flere lag som hver og ett jobber sammen for å skape en komplett følelse av realisme.
— Der vi kan bruker vi de originale lydene, dersom de ble tatt opp. Noen ganger er det for mye vind eller for stor avstand til at lyden kan brukes, men så langt vi klarer er det et poeng å bruke den originale lyden, sier Hopkins.
Clik here to view.
Når objektet er langt unna, som her, er det håpløst å ta opp lyd samtidig. Telelinser gjør det mulig å se, men mikrofoner som kan oppfatte detaljert lyd fra en isbjørn på fire hundre meters avstand er verre å få til. Foto: Sindre Skrede
En ting som er svært vanskelig å konstruere er lyden av plaskende vann. Her er det rett og slett enklere å lage plaskene i et basseng. Løsningen for Frozen Planet ble å hyre inn en foleyartist, som satt i et basseng utendørs med Frozen Planet på storskjerm. Hver gang det kom et bølgeskvulp eller noe som innehold plaskende vann, sørget foleyartisten for å lage lyder som kunne stemme overens med det bildene viste.
— Man må utendørs for å ta opp vannplask, ellers høres det bare falskt ut, mener de to lydredigererne.
Foleyartisten sørger også for å lage andre lyder som ikke kan konstrueres, eller som er lettere å lage som foley-lyd. Det kan for eksempel være fotspor, som ofte er meget vanskelig å lage overbevisende i postproduksjon.
— Hver gang en fot treffer bakken høres det litt annerledes ut, noe som kan være vanskelig å etterligne når man sitter i ettertid og ikke har noe original lyd i det hele tatt, sier Hopkins.
Miksing
Clik here to view.
— Det viktigste er at lydbildet høres realistisk ut, og at den som hører på ikke blir forvirret av for mange forskjellige lyder samtidig, forteller Graham Wild, som mikset lyden på BBC-serien Frozen Planet. Foto: Sindre Skrede
Når alle lyder er lagt på, gjenstår miksingen. Det betyr at noen ser over alle lydsporene og sørger for at volumet mellom dem er slik at ingenting drukner i hverandre.
— Ofte handler miksing vel så mye om å ta bort lyder, som å justere volum. Vi må hindre at lydsporet blir et sammensurium av lyder man ikke klarer å skille fra hverandre, sier Graham Wild.
I miksingen gjøres det også panning, det betyr at lyden justeres mellom å være til venstre eller høyre i et stereo-lydbilde, eventuelt defineres det hvor lyden skal komme fra i et surround-anlegg (5.1).
Lyd-etikk
Men er det rett å legge på “falske” lyder?
— Det er et vanskelig spørsmål, men vi prøver å balansere mellom det som publikum forventer, det som skjedde og den lyden som eventuelt er tatt opp, sier Hopkins.
— I mange tilfeller er det, som nevnt, umulig å ta opp lyd i det hele tatt. Skulle vi kjørt filmen uten lyd i det hele tatt, eller kan vi, basert på det vi vet om dyret eller forholdene vi filmer, legge på lyd som er mer eller mindre identisk med slik det ville hørtes ut om du var på stedet? Jeg mener det er greit, men vi diskuterer dette hele tiden, sier Graham Wild.
Hva tenker du? Er det greit å jukse med lyden på dokumentarfilmer?
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.