Da vi i NRKbeta bygde vår egen 3D-printer var det i grunnen bare en ting folk spurte oss om: «Hva kan denne egentlig brukes til da?».
Som alltid med ny og ukjent teknologi er det lettere å stille det spørsmålet, enn det er å faktisk besvare det.
Etter timesvis med printing av forvokste Star Wars-legofigurer i plastikk, reservedeler til GoPro og andre mer eller mindre meningsløse plastdingser, var det derfor greit med dagens nyhet fra Universitetet i Sydney.
Noe av det mest spennende innen 3D-printing om dagen er såkalt bio-printing. Print av menneskelig vev. Dette er forskning på høyt nivå som har foregått siden slutten av 90-årene, og har tatt baby-steps fram til dagens nyhet fra Australia.
Forskerne har opp gjennom årene printet deler til hjerter, vev til bruk i forskning, og allerede i 2010 printet firmaet Organovo en fungerende blodåre.
Det å kunne printe et organ med et fungerende blodåresystem har imidlertid fram til nå ikke vært mulig.
3D-printet blodsirkulasjonssystem
Noe av problemet med å klare å 3D-printe organer med fungerende blodtilførsel er at hver eneste celle i et organ befinner seg mindre enn ett hårstrås bredde fra en blodåre som kan tilføre cellen blod.
Det er altså dette svært finmaskede og intrikate systemet av blodårer man har slitt med å få 3D-printet. I et samarbeid mellom forskere ved University of Sydney, Harvard, Standford og MIT er nå også denne barrieren er brutt.
“While recreating little parts of tissues in the lab is something that we have already been able to do, the possibility of printing three-dimensional tissues with functional blood capillaries in the blink of an eye is a game changer,”
sier forsker ved University of Sydney, Dr Luiz Bertassoni.
“Of course, simplified regenerative materials have long been available, but true regeneration of complex and functional organs is what doctors really want and patients really need, and this is the objective of our work.”
Forskerne printet først en støpeskje bestående av tynne fibre, som deretter ble dekket med et celle-rikt proteinmateriale, som så ble stivnet ved å utsette det for lys.
Til slutt ble de bio-printede fibrene fjernet, og man satt igjen med et nettverk av tynne kanaler dekket med menneskelige endotelceller, som så organiserte seg til stabile blodkapillarer i løpet av en uke.
Gjennombruddet baner vei for forskernes ultimate mål: Å kunne bio-printe fullverdige organer med blodsirkulasjonssystemer tilpasset hver enkelt pasient.
Forsker ved University of Sydney, Dr Luiz Bertassoni oppsummerer det hele slik,
«Imagine being able to walk into a hospital and have a full organ printed — or bio-printed, as we call it — with all the cells, proteins and blood vessels in the right place, simply by pushing the ‘print’ button in your computer screen. We are still far away from that, but our research is addressing exactly that. Our finding is an important new step towards achieving these goals. At the moment, we are pretty much printing ‘prototypes’ that, as we improve, will eventually be used to change the way we treat patients worldwide.»
Ta en titt på denne videoen som forklarer litt om hvordan bio-printing faktisk foregår:
NRKbetas svært begrensede 3D-printer kan selvsagt ikke under noen omstendighet printe menneskelige organer. Men 3D-printing som konsept har vi hatt troen på svært lenge, og vi synes det er meget spennende å følge med på hvordan blant annet dette kan utnyttes og brukes innen medisinen.
Les mer: 3D-printing på NRKbeta
Kilder:
http://sydney.edu.au/news/84.html?newscategoryid=1&newsstoryid=13715&utm_source=console&utm_medium=news
http://www.sciencedaily.com/releases/2014/06/140630103136.htm
http://3dprint.com/7729/3d-print-organs-vascular/