Hva har Torbjørn Røe Isaksen, Ål stavkirke, Mary-Kate & Ashley Olsen og Lund-rapporten til felles? Wikipedia-artiklene om dem er alle redigert anonymt fra Stortinget eller regjeringskontorene.
Inspirert av Engelske @parliamentedits har utvikler Jari Bakken opprettet Twitter-kontoen @WikiStorting som sender ut en Twitter-melding hver gang en anonym endring blir gjort på Wikipedia, med en IP-adresse tilhørende Stortinget eller regjeringskontorene i Norge.
Clik here to view.
- Jeg laget tjenesten først og fremst som et eksperiment for å se om det ville gi noen interessante resultater, sier Bakken.
Samtidig synes han det er et godt eksempel på kreativ bruk av teknologi for å gjøre maktutøvelsen mer gjennomsiktig.
De fleste store aktørene på internett eier et sett med IP-adresser gjennom et regionalt internettregister. Vanligvis er dette kommersielle internettleverandører, men også større offentlige aktører som Stortinget og departementene har reservert IP-blokker her, forteller Bakken, som også er en av initiativtakerne bak faktasjekk-tjenesten Holder de ord.
Les NRKbetas sak om Holder de ord: Valgløft 2.0
- De fungerer altså som sine egne internettleverandører, og det gjør det mulig å vite at trafikken kommer derfra, sier han.
Internasjonalt fenomen
Fenomenet med å registrere anonyme Wikipedia-endringer gjort fra offentlig hold brer om seg. Det eksisterer nå lignende kontoer for blant annet Sverige, Finland, Canada, Tyskland, USA, Australia, Frankrike og Chile.
This Twitter bot will show whenever someone edits Wikipedia from within the British Parliament. It was set up by @tomscott using @ifttt.
— Parliament WikiEdits (@parliamentedits) 8. juli 2014
En av de første oppdateringene fra den amerikanske varianten @CongressEdits har fått mye oppmerksomhet, og viser godt spennet i artikler som blir redigert:
Horse head mask Wikipedia article edited anonymously by Congress http://t.co/Ddh98AtAzx
— congress-edits (@congressedits) 9. juli 2014
Skaperen av @congressedits forklarer bakgrunnen for hvorfor han har satt opp kontoen på sin egen blogg og skriver at det potensielt er et nyttig verktøy for transparens:
The simplicity of combining Wikipedia and Twitter in this way immediately struck me as a potentially useful transparency tool.
Den samme metoden er også satt opp for å følge med på endringene som kommer fra legemiddelindustrien.
Bakken har fulgt med på de øvrige Twitter-kontoene, og tror det kan dukke opp spennende ting i framtiden.
- Jeg synes det er spesielt interessant å se at det dukker opp kontoer som tar innover seg at det finnes mer enn bare politisk makt som er verdt å undersøke. PhRMA Edits følger f.eks. med på den amerikanske legemiddelindustrien. Her tror jeg det vil dukke opp mye interessant etterhvert, sier han.
Kontroversielle endringer
I 2006 avdekket avisen The Lowell Sun at medlemmer av den amerikanske kongressen hadde redigert Wikipedia. Nærmere undersøkelser på det daværende tidspunkt avdekket rundt tusen Wikipedia-redigeringer fra Kongressens IP-adresser. Flere av endringene er kategorisert som vandalisme, blant annet artikkelen om Hamas.
Artikkelen om Edward Snowden ble også endret fra en IP-adresse tilknyttet Kongressen, og beskrivelsen av ham ble endret fra «dissident» til «forræder».
Endringer av Wikipedia-artikler fra statlige IP-adresser har også skjedd i Norge.
Bakken har publisert en oversikt over alle endringer på norske Wikipedia gjort fra de nevnte stortinget og regjeringskontorenes IP-adresser de siste 10 årene.
NRKbetas gjennomgang viser at det for det meste er snakk om mindre tekniske justeringer på de ulike artiklene, men også endringer i artikler om mer kontroversielle tema.
Her hjemme ble den norske Wikipedia-artikkelen om Hamas endret i 2005 fra IP-adresse hos regjeringskontorene. Beskrivelsen av gruppen ble endret fra «paramilitær» til «terrorist organisasjon» (sic). Dette ble endret tilbake etter få timer.
Clik here to view.
Samme dato er følgende innlegg lagt inn på diskusjonssiden på Wikipedia-siden om Hamas, med en IP-adresse registrert hos regjeringskontorene:
Hvorfor skal man stikke under en stol at Hamas er en terrororganisasjon? Hvorfor ikke kalle en spade for en spade, hvis dere skjønner hva jeg mener.
IP 132.150.226.76
Den samme IP-adressen har også redigert på artikler om Yasir Arafat, Sionisme, Israel, Det palestinske folk, Ariel Sharon m.v. i følge Bakkens oversikt som er hentet direkte fra Wikipedia.
Mest vedlikehold
Hovedandelen av endringene NRKbeta har gjennomgått viser altså at det er mindre og tekniske endringer det i all hovedsak er snakk om. Eksempelvis da Stoltenberg II-regjeringen i 2012 rokerte flere statstårder, ble Utenriksdepartementets Wikipedia-artikkel redigert fra regjeringskontorene for å omfatte de nye lederne.
Clik here to view.
Denne typen oppdateringen mener Jarle Vines, leder i Wikimedia Norge, er problemfritt.
- Så lenge det kun dreier seg om opplysninger rundt hvem som kommer inn i departementet, ser jeg ikke noe problematisk med det. Skulle opplysningene gjelde hva de står for eller lignende, vil situasjonen være en ganske annen, sier Vines.
- Det større poenget er at man med tjenester som dette – i likhet med et lobbyregister – bidrar til en åpenhetskultur hvor personer i maktposisjon blir bevisstgjort nettopp hvordan de bruker makten, sier Bakken.
Bakken forteller at hensikten med @WikiStorting like mye er å bevisstgjøre personer i maktposisjon, som å informere borgere.
- Voksenopplæring
Gisle Hannemyr, Universitetslektor ved Universitetet i Oslo, sier til NRKbeta at @WikiStorting kan vise seg å bli et voksenopplæringstiltak for maktpersoner i å lære seg å bruke VPN-tjenester, slik at IP-adressen ikke blir sporbar.
Ved å endre IP-adressen vil nemlig ikke tjenester som @WikiStorting fange opp alle endringer gjort fra regjeringskontorene, fordi IP-adressen ikke vil stamme derfra.
Clik here to view.
- Dette er jo ikke personavhengig. Tjenesten sporer IP-adressene til en stor og ubestemt mengde personer. De anonyme endringene kan ha blitt gjort av en vakt, vaskehjelp eller statsminister, sier han.
Hannemyr sier at @WikiStorting i prinsippet bedriver panoptisk overvåkning som signaliserer til maktpersoner at «borgerne følger med» slik at de må disiplinere seg – selv om dette lett kan omgås ved å bruke en tjeneste som skjuler IP-adressen.
Fronter egen agenda
Bakkens oversikt viser at antallet redigeringer har økt de siste årene:
10 years of anonymous Wikipedia edits from the Norwegian parliament and government offices https://t.co/93yJk7RUUx pic.twitter.com/OnUJdPhvyd
— Stortinget redigerer (@wikistorting) 11. juli 2014
Dette overrasker ikke lederen i Wikimedia Norge.
- Wikipedia er den 6. største nettsiden i Norge. Desto mer populær Wikipedia blir, blir presset for å få sin egen agenda inn på Wikipedia.
Jarle Vines, styreleder i Wikimedia Norge.
Vines sier at man i følge Wikipedias regler utelukkende kan opptre som sitt eget menneske, og ikke som en virksomhet. Selv om det har vært mye debatt rundt temaet om å redigere artikler om seg selv, sier han at den generelle oppfatningen er at man helst ikke skal gjøre det – selv om dette er vanskelig å kontrollere.
Vines fremholder Riksantikvaren som en aktør som har tilnærmet seg Wikipedia på en god måte. Gjennom prosjektet Kulturminner har de tilnærmet seg Wikipedia i tråd med retningslinjene, og engasjert mange brukere til å skrive saker.
Utfordringer
Styremedlem i Wikimedia Norge, Knut Hjelleset, sier at tjenesten kan representere en potensiell utfordring. Den kan mistenkeliggjøre de som har gode intensjoner fordi de som har uærlige intensjoner kan skjule seg veldig enkelt.
- Dette er en gjenkjennelig innvending mot flere åpenhetsinitativ, svarer Bakken.
- De som har gode intensjoner blir overvåket og skaper en illusjon av gjennomsiktighet, mens de problematiske forsøkene på å påvirke forflytter seg til andre, skjulte kanaler. Jeg er enig i hovedpoenget, men er langt fra overbevist om at det i seg selv er god nok grunn til å la være å dele denne informasjonen. Man må ikke la det beste bli det godes fiende, sier Bakken.
At Wikipedia publiserer IPene åpner allerede opp for å finne ut av hvem som gjør hva, og denne tjenesten senker bare terskelen for å følge med for de som er mindre teknisk anlagt, sier han.
Vines i Wikimedia Norge sier at administratorene på Wikipedia generelt bestreber å få brukerne til å legge inn kilder på alt som skrives, og at det går konkurranse i dette. Samtidig oppfordrer han leserne til å ha et kritisk blikk på artiklene og alltid oppsøke originalkilder.
Hva synes du om denne typen overvåkningstjenester av Wikipedia?
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.