I 2013 kåret «Oxford Dictionaries» ordet «selfie» til årets nyord. Det å ta bilder av seg selv hadde blitt så vanlig og populært at ordet fikk plass i ordboka.
Ingenting tyder vel på at vi befolkningen på kloden har tenkt å slutte med selfies med det første, og nå er også selfien i ferd med å videreutvikles.
Det å ta bilde av seg selv har nemlig en relativt stor svakhet. Mulighetene til å komponere bildet er sterkt begrenset av ens egen armlengde.
For hva er vel mer irriterende enn å ta opp telefonen, rette kameraet mot sitt eget tryne, bare for å finne ut at man ikke har lange nok armer til å faktisk få med seg selv og bakgrunnen, evt hele vennegjengen, i bildet.
Ellen DeGeneres fikk føle litt på det da hun tok den famøse selfien fra Oscar-utdelingen i 2014, og hele klanen av kjendiser ikke helt fikk plass.(For å ikke snakke om Liza Minnelli…)
Selfie-stang
Et av de aller tydeligste bevisene for at selfien er i endring, iallefall blant asias unge, hippe, teknologiinterresert middelklasse, er bruken og utbredelsen av selfie-stangen.
Kort oppsummert er en selfie-stang en teleskopisk stang med en festeanordning på tuppen hvor kompaktkamera, actionkamera eller aller helst mobiltelefonen kan festes.
På denne måten får man altså mer avstand mellom seg selv og kameraet, og kan dermed komponere bilder hvor det er mulig å få med flere og andre ting i bildet. Man får heldigvis fortsatt med seg selv. Det er jo litt av poenget.
For de litt mer viderekommende kan man også ha en liten fjernkontroll som trigger telefonens utløser via bluetooth. Alternativet er å bruke timerfunksjonaliteten på mobilkameraet
På rundreisen i Sør-Korea ble det til slutt nesten parodisk å se på alle som fløy rundt med selfie-stengene sine. Har du ikke selfie-stang i Korea i 2014, er du rett og slett litt uttafor.
Populært i actionsportmiljøer
Selfie-stangen er ikke nødvendigvis ny oppfinnelse. Mange fikk kanskje nok da selfie-stang-videoene strømmet ut over sosiale medier fra overlykkelige skikjørere som hadde funnet «sitt livs pudder» i fjor vinter?!
Det er også noe med nærheten og tilstedeværelsen i situasjonen man oppnår ved å bruke en selfie-stick på denne måten, som fortsatt vekker til live følelsen man faktisk selv får i skibakken eller i andre sammenhenger hvor fart og moro er involvert.
Youtube-brukeren Michael Lallas Selfie-stang-video fra parken er rett og slett superfin, og viser med tydelighet hva man kan få ut av dette relativt enkle hjelpemiddelet.
Uttrykket bruken av selfie-stangen gir i et bilde, eller kanskje enda tydeligere i en video, skriker nemelig nærhet. Å være med Lallas ned parken gir en nærhet og tilstedeværelse, som få andre teknikker klarer. Det å ha en person som referanse på denne måten, gir en helt annen opplevelse av skituren enn et tradisjonelt hjelmkamera ville gjort.
Samtidig er det noe litt unorsk, kleint og rart ved å ha et kamera på en stang som filmer en selv. Der selfien var definisjonen på narsissisme, blir selfie-stangen en slags profesjonalisering av den samme narsissismen.
Selfiespot på stranda
Skulle du ikke være så heldig å være innehaver av en selfie-stang, vet man råd for det også i Sør-Korea. På stranden i Sør-Koreas nest største by, Busan, kom jeg over denne «selfie-standen».
Et stativ hvor det er mulig å montere mobiltelefonen sin, dreie stativet i ønsket posisjon, stille seg opp og fyre løs med selfier. Praktisk.
I Asia ser altså selfie-stang-trenden til å ha god fart, så gjenstår det så se om dette er noe nordmenn for alvor også ønsker å hoppe på.
Hva tror dere? Vil vi se selfie-stenger og fjernkontroller under juletreet i de tusen hjem i år, eller blir dette rett og slett litt i kleineste laget for nordmenn?