Et TV-programs reise

Det er ikke lenge siden det norske folk satt samlet foran fjernsynet og glodde på den ene kanalen som var tilgjengelig. Om du ville henge med i kaffeslarvinga på en mandag måtte du pent benke deg foran skjermen på lørdagskvelden til et gitt klokkeslett. Hvis ikke risikerte du å gå glipp av store ting.

I dag kan du se NRKs programmer når og hvor du vil. Vi er tilgjengelig på nett og mobil, Apple TV og Chromecast. Men hvordan havner egentlig programmet der? Jeg vil ikke ødelegge overraskelsen, men jeg kan avsløre at det ikke er riktig så enkelt som når man laster opp et bilde på Facebook.

I denne artikkelserien skal jeg ta deg med på reisen et program tar fra vi bestemmer oss for at det skal vises, til du kan se det på bussen på vei hjem fra jobb. Spenn deg fast, for denne veien er like humpete som den er strømlinjeformet.

Noe for alle, alltid

Å bestemme hva som skal vises hvor og når er en komplisert prosess. NRK har et bredt programtilbud som bygger på kravene i NRKs vedtekter. Tilbudet skal ha tematisk og sjanger-messig bredde, og skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen.

I tillegg skal det settes sammen av både egenprodusert innhold, eksternproduksjon og innkjøpt materiale. Sammen med en rekke andre krav gjør dette planleggingsjobben både komplisert og interessant. Det er mange behov som skal dekkes.

Fredrik Luihn jobber i innkjøpsavdelinga til NRK. Han leder gruppen av innkjøpere som handler inn film, drama og dokumentarer fra internasjonale distributører. Downton Abbey, Top Gear og Med Attenborough til Galapagos har alle havnet på skjermen på grunn av innsatsen til gruppa til Fredrik.

La oss ta utgangspunkt i en dokumentar Fredrik ønsker å kjøpe inn. Kanskje han så den på en messe, eller kanskje en distributør har tatt kontakt og ønsker å selge den inn. Han tar den med til planredaksjonen og igangsetter en dialog. Er dette noe som passer inn på NRK1 eller NRK2? Har vi fylt opp “dokumentar-kvoten” fremover? Vil den fortsatt være like aktuell om vi ikke har sendeflate før i desember?

Sammen finner de ut at programmet gjør seg bra en gang i løpet av høsten, og tar en beslutning om at dette er noe NRK bør ha.

Kjøpsordre og rettigheter

Fredrik oppretter en kjøpsordre i PRF, eller WHATS’On som det heter originalt. WHATS’On er en programvarepakke fra MediaGeniX som i følge dem selv omfavner, hold deg fast, “Planlegging på tvers av medier, arbeidsflyt og innholdslivsløp”.

Du kan tenke på det som et  planleggingsverktøy for hvilket program som skal gå på hvilken kanal når. WHATS’On brukes av mange andre kringkastere, inkludert Danske Radio, NPO i Nederland og RTBF i Frankrike. I kjent NRK-stil fornorsker vi der vi kan, så hos oss kaller vi det PRF: Programplanlegging (og) Rapportering (for) Fjernsyn (og radio).

På kjøpsordren plottes de første meta-dataene om programmet inn. Aller først må man opprette en produksjonskode i regnskapssystemet vårt, for å kunne holde styr på budsjett og utgifter knyttet til programmet. Denne unike identifikatoren legges så inn i PRF, og følger programmet gjennom hele dens levetid. Det er faktisk denne som identifiserer programmet i url-en i NRK TV:

Deretter fyller man ut det mest grunnleggende meta-data om programmet: original tittel, nasjonalitet, aldersgrense og lengde.

Kjøpsordren havner hos “kontraktskontoret” som har som oppgave å ta seg av det juridiske. Mange ulike vilkår skal diskuteres med distributør, men de viktigste er selvsagt avveiningen mellom pris og rettigheter. Hva må vi betale for å vise dokumentaren? Hvor mange ganger kan vi vise den? Hvor lenge kan den ligge ute på nett?

Det jobbes hardt med å få til gode avtaler med distributørene slik at mest og best mulig innhold kan ligge lengst mulig ute på NRK TV. Da vi levde i en simpel lineær tv-verden dreide problematikken seg i hovedsak om hvem som skulle vise programmet (først), men idag er strømmerettigheter en like viktig del av diskusjonen. Bransjen er i kontinuerlig endring, og balansen mellom NRK og de kommersielle tjenestene som TV2 Sumo, Viaplay og Netflix har ikke satt seg. Dette er en komplisert materie som vi har planer om å ta opp i en egen artikkel.

Bearbeiding

Tilbake til dokumentaren vår! Vi har fått på plass en avtale med distributør, med rettigheter til både TV og nett. De gjeldende rettighetsperiodene blir tilknyttet programmet i PRF.

Lisensstart (dagen rettighetene slår inn) er et par måneder frem i tid, så vi har god tid til å hente inn materialet vi trenger for å vise programmet. NRKs sendeflate fylles av litt over 50% innkjøpte programmer, så jobben med å hente inn materiale er omfattende. Det er dette som er jobben til bearbeidingsseksjonen.

Kathrine Clay jobber i bearbeiding, og er ansatt som materialkoordinator for dokumentarer. Etter at avtalen med distributør er inngått er det hennes oppgave å drive inn materialet vi trenger for å kunne vise dokumentaren vår. Dette innebærer ikke bare selve videoen, men også tilleggsmateriale som dialogmanus, pressefoto, musikkstatistikk og episodeinformasjon.

Video blir stort sett mottatt digitalt, enten over Internett eller tilsendt på harddisker. Vi har sågar mottatt tv-programmer på minnepinner. Denne gangen får Kathrine beskjed om at dokumentaren ligger klar på en FTP-server. Hun gir beskjed til Finn Haug-Omre i «Klargjøring», tradisjonelt kalt VB fordi de har (eller kanskje i størst grad hadde) ansvar for innkommende videobånd. Finn henter ned videofilen og legger den inn som råstoff i Programbank (PB).

Her kommer nok en tungekrøllende NRK-definisjon: Programbanken er et filbasert lagrings- og nett­verkssystem hvor ferdige og uferdige pro­grammer, råstoff og arkivmateriale er tilgjengelig for alle NRKs produksjonsledd og sende­kontroller – og kan brukes på tvers av mediene. Med andre ord, Programbank er stedet hvor videofilene ligger. Alt legges inn her, også programmer som går direkte. Disse taes opp og legges i PB rett etter sendetid. På NRK-lingo refererer vi til hver fil i PB som et klipp.

NRK stiller strenge krav til kvalitet og format på video som blir levert. Når et klipp legges inn i Programbank gjøres det automatisk en sjekk om klippet tilfredstiller de tekniske kravene som er satt. Baton spytter ut en rapport med eventuelle feil og mangler ved en video. Programmet må også sees igjennom fra start til slutt, slik at ingen får seg en overraskelse når det går på lufta. Om ikke videoen er levert i henhold til standarden, tar bearbeiding jobben med å mase på distributøren om å levere på nytt.

Tilleggsmateriale

Tilleggsmaterialet holdes styr på i en dedikert applikasjon kalt Meridian. Pressefoto er viktig, og kravene til gode pressefoto har økt som følge av satsningen på nett-tv.

For å gi en best mulig opplevelse trenger vi bilder i 1920×1080 oppløsning med 300dpi, og vi ønsker oss unike bilder for hver episode. Det er ikke alle som tar dette like alvorlig. En skjermdump fra programmet ditt oppskalert til 1080p holder ikke, dessverre.

Detaljert musikkstatistikk kreves for alle programmer slik at vi kan rapportere til TONO hvilken musikk som er avspilt. Om en sang er spilt i så lite som 5 sekunder skal artisten fortsatt få betalt. Dialogmanus brukes for å effektivisere teksteprosessen. NRK er eneste kanal med egne tekstere, og med den store andelen innkjøpt materiale har de mer enn nok å gjøre. Ferdige dialogmanus med tidskoder gjør jobben mer overkommelig.

Når materialet er hentet inn markeres dette i en egen seksjon i PRF. Her kan tekstekontoret se at manus er kommet inn, og kan ta dette i bruk når de går i gang med oversettingsjobben. Om de starter umiddelbart eller ikke er helt avhengig av planlagt sendedato. Det som skal på tv først, tekstes først.

Planlegging

Parallelt med at materialbestilling blir håndtert av bearbeidingsseksjonen tar planredaksjonen tak i programmet. Fra en delmeny i PRF tilgjengeliggjøres kjøpsordren for planlegging. Dokumentaren vår er nå et fullverdig program i NRK-systemet!

Planredaksjonen finner en passende sendeflate, og fyller inn mer utfyllende meta-data. Norsk tittel på programmet bestemmes etter en diskusjon på tvers av alle involverte, og det taes en avgjøres på om vi skal tekste det på nynorsk eller bokmål.

Om det er en serie, opprettes det nye episode-objekter i PRF. Hver episode har også egne meta-data som må fylles ut.

Jobben med å skrive rubrikken som beskriver programmet blir tatt av markedsavdelinga. Dette er teksten du kan se bakerst i avisa, eller som programbeskrivelse på kabel-tv-boksen din. Teksten baserer seg på manus og programbeskrivelse som ligger i Meridian, og legges inn i – ja du gjettet riktig – PRF.

En spe begynnelse

I denne saken har vi sett på de første babyskrittene et program tar før det havner på telefonen din. Du har sett hvordan programmet først ankommer NRKs systemer, og fått et inntrykk av viktigheten til PRF og Programbank.

I del to vil vi dykke dypere ned i materien og se hvordan programmet kommer seg fra PRF og PB til NRK TV på nett.