NRK Sápmi ble frastjålet et kamera i fjor. Nå prøver vi å bruke et nett-verktøy for å få det tilbake.
Det beste stillbildekameraet vi hadde på NRK Sápmi var et Canon EOS 5D Mk II med tilhørende EF 70-200mm F2.8L USM og EF 35mm F2L IS USM. En ganske kostbar samling utstyr. Jeg likte spesielt EF 70-200mm F2.8L USM. Jeg lånte et tilsvarende av en venn og det gav meg noen flotte portretter på en av mine turer til Filippinene.
Dette kameraet vårt ble lånt ut til et prosjekt. Vedkommende som leverte det tilbake gjorde det i en plastpose. Den ble satt inn i et redaksjonslokale, hvorfra det forsvant. Lokalet var tilgjengelig for alle våre gjester og ansatte. Akkurat i det tidsrommet var det veldig mange gjester innom.
Det er ingen som vet hvor kameraet og objektivene ble av. Alle henvendelser til ansatte har vært uten hell. Vi har ingen flere spor utover den omtalte plastposen.
Jeg tok tak i dette i november, over 6 måneder etter at kameraet forsvant, fordi jeg mener at med serienummeret kan jeg kanskje spore det opp.
Metadata i bilder
Metadata er informasjon som beskriver annen informasjon. Hver gang du sender, lagrer eller oppretter informasjon på elektroniske apparater genereres ofte metadata. For kommunikasjon er det hvilken basestasjon du bruker, hvilket nummer du ringer fra, hvem du ringer til, hvor lenge dere pratet, med mer.
Bilder du tar med moderne digitalkamera får med seg store mengder metadata. Tidspunktet bildet er tatt, hvilken brennvidde, blenderåpning, fokuspunkt og blitzinfo er det mest grunnleggende i EXIF som er navnet på metadatastandarden de fleste kamerabilder blir lagret med.
På mange kamera kan man skrive inn navnet på fotografen/eieren og få den infoen med i bildene.
Hva brukes metadataene til?
Metadata brukes til mye. På mange nettsteder og publiseringsløsninger kan man laste opp bilder, og da vil alle metadataene bli brukt til å fylle inn informasjon i systemet. I slike tilfeller kan for eksempel bildetekst, fotograf og eierskapsinformasjon automatisk fylles ut.
I andre tilfeller kan man bruke informasjonen i bildebehandling, hvor man ønsker å gjenskape en scene i 3D og ved hjelp av blenderåpning og brennvidde kan plassere kunstige elementer i en scene.
Bildets eierskap og opprinnelse
For profesjonelle fotografer er metadataene viktig bærer av eierskap til bilder, eller åndsverket som er den juridiske termen. Metadataene forsvinner vanligvis ikke uten at noen aktivt vasker dem vekk, noe jeg kommer tilbake til. Eierskap og opprinnelse er to viktige prinsipper ved håndheving av dine rettigheter i forhold til åndsverk.
Brukere av bilder kan, hvis de ikke finner nok informasjon om et bilde, bruke EXIF-informasjonen til å finne ut eiren av et bilde. Om du skal bruke et åndsverk plikter du å undersøke opprinnelsen. Det gjør du ved å vite hvor du har hentet åndsverket, og undersøke informasjon fra den kilden om åndsverket, eller ved å sjekke metadata i filen.
Man kan finne eieren til et bilde om metadataene er inntakte og fylt ut.
Det er også mulig å bruke “search by image” på Google (trekk bildet inn i søkelinja til Google), TinEye og RevImg for å nevne noen. Disse lar deg søke etter hvor bilder er brukt, noe NRKbeta har skrevet om tidligere.
Til slutt er en type metadata viktig i mitt søk etter kameraet, dets serienummer. Om du mister ditt kamera, eller noen stjeler det fra deg, vil mange kamera identifisere seg i EXIF-metadataene med kameratype, i mitt tilfelle Canon EOS 5D Mark II, og med sitt serienummer 2831501179. Serienummeret alene er kun unikt innenfor en produsent eller kameratype, det er derfor viktig å sjekke både type og serienummer.
Serienummeret på esken. Finnes også i EXIF-dataene til bilder tatt med dette kameraet.
Tjenester for gjenfinning av kamera
Alle med sykkel kjøpt i Norge kjenner til Falkens sykkelregister, hvor rammenummeret kan lagres mot en avgift. I Norge har Foto.no et utstyrsregister. Der kan du registrere ditt utstyr og dets status. I følge dem har politiet tilgang til listen. Om du har markert ditt kamera som stjålet kan politiet finne igjen deg som rettmessig eier. Denne tjenesten er, i motsetning til de utenlandske jeg omtaler, gratis og mer utfyllende, da du kan registrere mer enn kun kameraet ditt.
Min foreløpige utstyrsliste på Foto.no.
Internasjonalt er det liknende tjenester som har en ekstra vri ved at de indekserer serienumre som de finner i EXIF-dataene på bilder.
Stolen Camera Finder (heretter SCF) som startet opp i 2009 og CameraTrace som er registrert i 2011 er to slike tjenester.
Her ser du rapporter til Stolen Camera Finder
Tjenesten undersøker bilder på nettet, og man kan hjelpe til ved å installere en Chrome-utvidelse eller en Flickr-indekseringsprogram for å automatisk hente serienumre i bilder. CameraTrace oppgir at de har mer enn 11 millioner serienumre registrert og SCF bekrefter at de har flere ganger det antallet i sin database. Det er dessverre ikke alle kamera som lagrer sitt serienummer, Sony er en versting når det kommer til de store produsentene. SCF har en side med liste over alle kamera som de vet fungerer. CameraTrace har sin info i sin FAQ.
Matt Burns, som står bak Stolen Camera Finder, sier i en e-post at det ikke er bare å ta dataene man får inn og stole på dem. Bugs i programvare gjør at tall større enn 2147483647 ofte blir rundet ned, fordi 2147483647 er det største tallet som kan representeres av et integer. Om du søker på 2147483647 på CameraTrace får du opp flere tusen treff på mange forskjellige Flickr-kontoer. Det er flere kamera av samme produsent og type med samme serienummer, noe som illustrerer problemet.
Du kan lese litt om noen kameraer som er funnet igjen via StolenCameraFinder og CameraTrace.
Vasking av metadata
Dessverre for fotografer, og tjenesten SCF, er det mange nettsteder der metadata blir vasket bort fra bilder og filer, spesielt fra ned- eller oppskalerte utgaver av bildet, eller beskjæringer av dem. Det betyr at om du og jeg er nøye med å fylle inn informasjon om bildet i metadataene, vil de ofte ikke følge med ut på nettet da det sjeldent er originalstørrelsen vi ser i artikler, linker og lister.
Originalt, uvasket bilde.
For eksempel kan vi se på et bilde fra Flickr på denne adressen flickr.com/photos/_flood_/8185168669. Om du kopierer bildeadressen (gjøres ved å høyreklikke på bildet og velge kopier bildeadresse) og limer den inn på regex.info vil du få opp en rekke metadata.
Om vi i stedet går til en mindre versjon av bildet, for eksempel Medium 800 og gjør det samme, vil vi se at det ikke finnes noen metadata i den lille versjonen.
Vasket bilde.
Slik er det dessverre på de aller fleste nettsteder, og det mest nedslående er at den største, Facebook, vasker bort metadata. Det gjelder òg noen eldre bilder på NRK.no. I Facebook har jeg forsøkt å finne opplastede originalbilder, men selv på mine egne finner jeg ikke originaler med metadata. Hvorvidt Facebook tar vare på originalbildene eller metadataene kan jeg bare spekulere om.
Det ser ut til at mange bilder som har vært innom Photoshop CS <6 mangler serienummer fra originalbildet. Jeg har testet CS6 uten at serienummeret forsvinner etter å ha lagt til en tekst og så lagre bildet til jpg. Jeg setter pris på om noen med eldre versjoner av Photoshop kan bekrefte eller avkrefte at serienummeret forsvinner etter en tur innom.
Hvorfor vaske metadata?
Det finnes legitime personvernsgrunner til å vaske data. Det kan for eksempel være gode grunner til at man ikke ønsker at GPS-data skal kunne spores, for eksempel når noen nær de kongelige poster bilder og twittrer, og opposisjonelle i enkelte regimer ønsker å unngå at kilden til bilder kan knyttes til ett bestemt fotografiapparat eller dets eier.
– Jeg har ingenting i mot at dataene blir fjernet, men jeg er bekymret over at folk ikke er klar over hvor mye informasjon det ligger i metadata og at de offentliggjør dem uten den kunnskapen. Vi må sørge for at folk vet at metadata finnes og følger med bildene deres, sier Matt Burns, han opprettet SCF i 2009 og har ansvar for den daglige driften. Han synes det bør være et valg for brukere om de ønsker å beholde EXIF-data på bilder de laster opp:
Brukt med tillatelse.Matt Burns, skaperen av StolenCameraFinder.com.
– Jeg skulle ønske nettsteder lot brukerne velge om de vil beholde metadata i sine filer eller ikke. Personlig vil jeg gjerne beholde den i mine bilder.
Det kan derfor være bra at Facebook vasker bort metadataene til sine brukere, siden min og Matt Burns’ teori er at folk flest er uvitende om hvor detaljerte disse dataene er.
Hvordan gikk det med kameraet?
Jeg registrerte meg som Pro-bruker på SCF 15. november 2012 og hittil har ikke serienummeret dukket opp. Jeg har hatt Chrome-utvidelsen installert siden den gang, og jeg har latt deres Flickr-indeksering stå på hele tiden på en server hjemme hos meg. Jeg har også registrert meg på Foto.no og lagt inn serienummeret der, slik at kameraet blir mindre omsettelig i Norge.
Hva kan du gjøre?
Per i dag er det ingen spor etter kameraet, men jeg håper at jeg ved å bruke Flickr-indekseringen til SCF og Chrome-utvidelsen hjelper andre å finne sine stjålne eller gjenglemte kamera. Burns forteller i sin e-mail at det kommer flere indekseringsprogrammer for andre tjenester, da det går raskere enn brukeres tillegg til nettlesere. Derfor er det ingen planer for tillegg til andre nettlesere i øyeblikket.
Om du har opplevd å få tilbake ditt kamera etter at det ble stjålet eller gjenglemt kan du dele historien din med oss i kommentarene. Jeg er interessert i deres meninger om disse, eller liknende tjenester, og om personvernsutfordringene med metadata.
Oppdateringer
1. februar 13:43 Endret “Hvordan gikk det med kameraet” slik at Foto.no registreringen nevnes, pluss at avsnittene henviser til flere tjenester enn én.