Ofte måles allmennkringkastere på om de har endret seg for mye. Kanskje bør de heller måles på om de har endret seg nok.
Inform – Educate – Entertain
De offentlige kringkasterne ble etablert med tung forankring i folkeopplysning. Ifølge BBCs første generaldirektør John Reith, skulle radioen gi publikum tilgang til kvalitetsinnhold som bidro til å heve kompetansen og kunnskapsnivået i samfunnet. Målet var ikke å gi publikum det de ville ha, men snarere det de ikke visste de trengte; det som kunne overraske og løfte dem. Reiths idealer har i ettertid blitt kritisert for å være elitistiske og formynderske, men de har fortsatt innflytelse både internt i allmennkringkasterne og i de politiske forventningene som stilles til dem.
Allmennkringkasterne endrer seg
Om vi spoler raskt gjennom historien er det imidlertid tydelig at selskapene har endret seg. Et mer pluralistisk og åpent samfunn krevde nye måter å henvende seg til publikum på. Konkurransesituasjonen førte til at selskapene innførte programleggingsprinsipper som tidligere bare ble brukt av kommersielle. Høy seeroppslutning ble et mål på suksess, også for de offentlige kanalene. Lisenskanalene overtok kommersielle programformater, som game show og reality, og sendte dem med en folkeopplysningsaktig vri. Antall plattformer ble utvidet, fra radio, til tv, til nisjekanaler, til nett.
Selskapene har vist seg fleksible, endringsdyktige og robuste – for å bruke dagens terminologi – de har ikke på noen måte sittet passivt og ventet på historien dom. Ikke desto mindre har kritikerne rett i at skillet mellom allmennkringkasting og kommersiell kringkasting er blitt mer uklart. Og med det følger nye debatter om programmer, tjenester og forretningsmodeller virkelig er allmennkringkasting, eller bare forkledde versjoner av kommersiell mediedrift.
Den mest interessante debatten
Et opplagt krav til offentlig finansierte selskaper er at de må være distinkte; for å legitimere sin privilegerte posisjon må de vise at de er forskjellige fra de kommersielle. Det er åpenbart grenser for hvor kommersiell driften kan bli uten at støtten undergraves. Det betyr likevel ikke at den mest interessante debatten i dag handler om hvor forskjellige de offentlige selskapene er fra de kommersielle. Tvert imot kan det være at likheter mellom lisenskringkasterne og andre medier og kulturinstitusjoner innebærer at de offentlige kringkasterne gjør en god jobb, og bidrar til generelt større mangfold og generelt høyere kvalitetskrav.
Begrepet allmennkringkasting brukes mest for å betegne bestemte medieselskap. Vanligvis betyr det offentlige og lisensfinansierte selskap: NRK er selveste allmennkringkasteren. I Norge, som i mange andre land, brukes begrepet imidlertid også om private og kommersielle selskap. På 1990-tallet fikk vi kommersielle allmennkringkastere, TV2 og P4. Hensikten med å bruke almennkringkastingsbegrepet, var å forplikte de kommersielle kanalene til en ansvarlig og allsidig programprofil.
Hva er allmennkringkasting?
Selv om begrepet mest brukes om enkeltselskap er det også støtte i historien for å forstå allmennkringkasting som et mer generell politisk virkemiddel, med effekt utover det enkelte selskap. Myndighetene kan regulere gjennom lover og påbud, men de kan også regulere gjennom å plassere og understøtte sterke institusjoner sentralt i samfunnslivet. Tanken er at slike institusjoner, enten det er universiteter, bibliotek, kulturinstitusjoner eller andre virksomheter, ikke bare skal tjene publikum med egne produkter og tjenester – men også fungere som infrastruktur, standardsettere og inspiratorer i en videre forstand. Mediesystemet kan sees som et økosystem med ulike elementer, der de ulike bitene sammen bidrar til å opprettholde bestemte standarder for kvalitet, bredde og innovasjon.
Sterk allmennkringkaster gir bedre kommersiell sektor
Mange har pekt på effekter av en sterk offentlig allmennkringkaster for andre deler av mediefeltet. En velkjent Mc Kinsey-rapport fra rundt årtusenskiftet pekte på at land med en velfinansiert offentlig kringkaster hadde høyere mangfold og kvalitet også i kommersiell sektor. Andre har pekt på hvordan offentlig finansierte selskaper kan fungere som innovatører med virkning utover egen virksomhet. Mens reklamefinansierte selskap leter etter «killer applications» som raskt kan øke fortjenesten, kan offentlige selskap i større grad utvikle en kreativ beredskap som gjør det mulig å møte mange slags utviklingstrekk og publikumsbehov.
En slik rolle som standardsetter, innovatør og mangfoldsutvider blir ikke akkurat mindre viktig.
Den mest interessante debatten om allmennkringkasting i dag er ikke spørsmålet om selskapene har endret seg for mye, men om de har tilstrekkelig kreativitet, fleksibilitet, og ressurser til å fylle en videre samfunnsrolle.
Allmennkringkasting i en ny tid
NRK er en betydelig samfunns- og kulturinstitusjon i Norge.
Som resten av verden går Norge gjennom store medieendringer, og NRKs rammer vil bli revidert i 2015.
NRKbeta og NRK Ytring ønsker å tilrettelegge for en bred og opplyst debatt om allmennkringkasting i en ny tid. Det viktigste for oss har vært å finne de gode stemmene til å belyse hovedtemaene. Derfor har vi utfordret både NRK-tilhengere og -skeptikere med ulik bakgrunn – mediedirektører, tenåringer, politikere, forfattere og forskere fra Norge og verden utenfor – til å bidra til vår kronikkserie.
Tekstene vil bli publisert i løpet av april og mai 2015.
Publiserte tekster (oppdateres underveis):
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.