På fredag la regjeringen frem et forslag til revidering av åndsverksloven. Det har vært knyttet mye spenning til hva de ville komme fram til etter to års arbeid. Og slik det ser ut nå vil de gå i fotsporene til USA og trappe opp krigen mot piratkopiering.
Dette er noe jeg frykter. Ikke fordi jeg mener det er en menneskerett å ta for seg av alt digitalt uten å betale for seg! Men fordi, som alle andre “kriger mot substantiver“, er også krigen mot piratkopiering umulig å vinne og skaper mer skade på uskyldige parter enn den gjør nytte. Det er nettopp disse skadene denne bloggposten skal handle om. Det vil si, en liten del av disse skadene. Noen av de skadene kommer fra blokkering av sider og innhold på nett, som Kulturdepartementet nå ønsker å skrive inn i åndsverksloven:
Musikk- og filmbransjen gikk i 2009 rettens vei i forsøk på å tvinge Telenor til å sperre tilgangen til «The Pirate Bay», men tapte i to rettsinstanser. Med den foreslåtte lovendringen blir slik blokkering fastsatt i åndsverkloven, og nettleverandørene blir nødt til å stenge tilgangen til fildelingsnettsteder for sine kunder.
Først, for å unngå lange setninger, vil jeg definere følgende: “Piratmateriale” vil i denne bloggposten bety “opphavsrettsbeskyttet materiale gjort tilgjengelig uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren”. Opphavsrettsinnehaveren kan være personen som skapte materialet, eller vedkommendes plateselskap, forlag eller annet firma som innehar opphavsretten til materialet.
Ber om å bli misbrukt
Høringsnotatet fra Kulturdepartementet (pdf) anbefaler følgende angående blokkering. Ordlyden er annerledes i det endelige lovforslaget, Prop. 65 L, men intensjonen er beholdt.
Etter departementets vurdering vil blokkering være et egnet sanksjonsmiddel, gitt de omfattende opphavsrettskrenkelsene som foretas på Internett og de utfordringene det er for rettighetshaverne å forfølge slike krenkelser. I mange tilfeller vil blokkering av nettsted være den mest praktiske måten å redusere bruken av en ulovlig tjeneste på.
Departementet foreslår at det i åndsverkloven klargjøres at nettsteder som i stort omfang gjør tilgjengelig materiale som åpenbart krenker opphavsrett eller andre rettigheter, kan blokkeres.
Dette minner om to lov(forslag) fra USA: SOPA/PIPA og DMCA. Førstnevnte likner mest, men gikk mye lenger og ble stoppet av et folkelig opprør. Sistnevnte er svært annerledes på papiret (“notice and takedown”), men i praksis får det mye av det samme utfallet. Derfor vil jeg, selv om departementet spesifikt fraråder å innføre en DMCA-liknende lov i Norge, starte med å beskrive hvordan DMCA har blitt misbrukt i USA. Av to grunner:
- Selv om de er forskjellige, er formålet det samme: Innhold blir gjort utilgjenglig. Ved å se hvordan dette har slått ut med takedown ser vi også hvilke konsekvenser blokkering kan få.
- Det er vanskelig å se for seg at opphavsrettsorganisasjoner i Norge, som TONO og IFPI, ikke vil bruke den nye åndsverksloven til å presse eiere av nettsider og hostingtjenester til å fjerne innhold uten å gå via domstolene. Det kan de gjøre slik rettighetsorganisasjoner i USA har kunnet presse tusenvis av studenter for penger etter å ha anklaget dem for å laste ned ulovlig: Betal oss/fjern innholdet nå ellers drar vi deg inn i en juridisk kamp som kan ende med ruin/at nettsiden blir blokkert. Da blir dette i praksis en “notice and block”-lov.
“Notice and takedown” betyr at alle som vil fjerne noe fra internett kontakter deg og hevder at fil X på din nettside bryter opphavsretten og må fjernes (notice). Hvis du ikke gjør det innen kort tid går de til hosten din, som da ikke har annet valg enn å slette filen, eller til og med hele siden din om dette skjer mange nok ganger (takedown). Piratmateriale blir fjernet slik, men mange ganger er det andre grunner som står bak et krav:
- De vil sensurere legitim kritikk. Mange har utnyttet dette potensialet, men kanskje mest berømt er Scientologikirkens utstrakte bruk.
- De vil sensurere parodier. Det er mye du kan gjøre med opphavsrettsbeskyttet materiale uten å spørre om lov først. Men de som opplever at deres opphavsrettsbeskytta materialer blir brukt til å kritisere eller parodiere dem selv er ikke alltid glade for det.
- De bruker automatiske systemer for å oppdage ulovlig bruk. Disse systemene er langt fra perfekte.
Denne videoen var lenge ikke tilgjenglig, fordi den ble fjernet fra YouTube.
Men hvis noen krever at du fjerner noe som ikke er piratmateriale, så er det jo bare å la være? Så lett er det ikke. At Google fikk krav om å fjerne over 12 miloner nettsider fra søket sitt forrige måned er en indikasjon på hvor overveldende slike krav kan være, selv om Google selvsagt får fler krav enn de fleste. Den 4. februar fikk de sitt 10 millionte krav fra RIAA alene. Hvordan skal man klare å sjekke om alle kravene er gyldige? Det finnes ingen database over alt som er opphavsrettslig beskyttet i verden[1]. Og hvordan skal man vite om bruken bryter loven? Selv ikke Google klarer det. På YouTube har dette ført til at tegnspråk-oversettelser av musikk, hjemmevideoer med musikk i bakgrunnen og mye mer lovlig blir fjernet automatisk.
Townsend’s videos constituted an obvious case of fair use, Cohn added. Surprisingly, YouTube agreed. Even more surprisingly, so did Warner and Universal. “The problem is that the various music groups hire zombies and trained monkeys who scour the Internet searching for any use of their licensed material regardless of the context or purpose,” Cohn said.
Å lamme ytringsfrihet og innovasjon…
Buffy vs Edward Remix Unfairly Removed by Lionsgate
Nylig var det stor oppmerksomhet rundt en velkjent kritikk av Twilight. Den er fullt lovlig, den gjør bare det som er tillat under “fair use”[2]. Dette hindret ikke Lionsgate fra å legge reklame på videoen, selv om de ikke hadde noen rett til det. Da skaperen klaget fikk Lionsgate videoen slettet. At US Copyright Office selv har brukt den som et eksempel på unntak fra DMCA var ingen hindring. Var dette et eksempel på bevisst sensur av ubehagelig kritikk eller bare et automatisk system som gikk for langt, som så ufattelig mange ganger tidligere?
Det er umulig å si. Men resultatet er det samme: Undertrykking av ytringsfriheten i opphavsrettens og kulturens navn navn og sensur av et viktig innspill i samfunnsdebatten. Selv om de fleste har opphavsrett på noe[3], så er det noen få gigant-firmaer som innehar uproporsjonalt mange opphavsrettsbeskytta verker og som har nok ressurser til å presse igjennom uproporsjonalt mange krav om å få ting slettet under DMCA eller blokkert under Kulturdepartementets ønskede åndsverkslov. Er det smart å gi denne enorme makten over samfunnets informasjonsstrøm til disse store firmaene, som i stor grad også kontrollerer de mer tradisjonelle informasjonskanalene gjennom eierskap av media?
Når ikke verdens største firmaer klarer å skille mellom gyldige og ugyldige krav, hva da med små og mellomstore bedrifter?
Men notice and takedown krever kun fjerning av spesifikke filer. Kulturdepartementet går mye lenger og ønsker å blokkere hele nettsider. Derfor likner endringsforslaget mer på SOPA/PIPA enn DMCA. Husker du demonstrasjonene i gatene? Hvordan senatorenes telefoner gikk varme fra alle som ringte og protesterte? Hva med blackouten av Wikipedia og et utall andre nettsider? På ekstremt kort tid skjedde det uhørte: nesten alle som støttet loven snudde etter presset fra folket.
Vil det være mulig å lage en norsk versjon av YouTube, Flickr, Dropbox, eller innovere helt nye typer brukerstyrte nettjenester med en SOPA-liknende lov her? Vil noen i det hele tatt prøve, når de vet at de kan bli blokkert, og dermed slått konkurs, når som helst? En nyoppstartet bedrift vil ikke ha samme mulighet som YouTube til å betale royalties for alle avspillninger. Derfor har plateselskapene et incentiv for å kvele alle forsøk på å starte konkurrenter. Muligheten får de med SOPA-liknende lover. Det er ingen automatikk i det, men det er ikke vanskelig å se for seg at de minste internett-firmaene går dukken, og vi blir sittende igjen med en håndfull duo/monopolister; Google, Facebook, Microsoft… Vi er til en viss grad på vei dit i dag. Dette er en forferdelig situasjon. Ikke bare for ytringsfriheten, men også for alle artister som bruker denne type delingssider for å promotere sine egne verk. Hvor skal de gå om Google slutter å behandle dem fint?
Blokkering av nettsider går altså ikke bare utover pirater. Det går også ut over døve, gründere, ytringsfriheten, samfunnsdebatten. Ja, til og med de som lever av kultur taper på dette.
Nei, hva er det jeg sier? Blokkering går ikke utover pirater i det hele tatt!
…for å gi piratene et blåmerke
For hver side som blir blokkert popper det opp to nye. For hver dag vil flere lære seg å bruke VPN, kryptering og andre verktøy for å omgå blokkeringen. Om vi ønsker å oppnå noe må vi lære av historien. Hva skjedde da Pirate Bay ble blokkert i Nederland?
Last week, Dutch Internet provider XS4All revealed that after they started to enforce the Pirate Bay blockade, BitTorrent traffic went up instead of down. […]
Today, two other major ISPs in the Netherlands – KPN and UPC – have made statements suggesting that censoring The Pirate Bay does little to stop BitTorrent traffic.
Og hva skjedde da de multinasjonale plateselskapene som kontrollerer det meste av kommersiell musikk her i verden[4] fikk USAs regjering til å stenge Megaupload? (min utheving)
The study specifically cites the shutdown of Megaupload as a noteworthy example of an ineffective gesture against piracy. The number of files being illegally shared around the web hasn’t decreased, but the number of different sites hosting them has rapidly multiplied making enforcement by takedown a harder prospect. Indeed, the events that have followed its closure — and the legal adventures of its founder, Kim Dotcom — may well end up costing the parties involved more in the long run, in both money and bad publicity.
Baby-tetthet i badevannet
Det som gjør regjeringsforslaget ekstra interessant er at de, i følge NRK, ønsker å åpne for sensur av torrent-sider som The Pirate Bay. Slike sider inneholder ikke piratmateriale. Mange slike sider inneholder ikke engang linker til slikt materiale. Det de inneholder er magnet-linker; metainformasjon som forteller BitTorrent-klienten din hvor den får tak i informasjon om hvor den kan laste ned filer fra. Disse filene kan være piratmateriale, eller helt legale ting. En magnet-link kan se slik ut, og kan f.eks. enkelt trykkes på en T-skjorte:
magnet:?xt=urn:btih:79816060EA56D56F2A2148CD45705511079F9BCA
Med andre ord kan vi ende opp med å ikke bare blokkere sider med piratmateriale, men også sider som forteller deg hvor du kan finne slikt materiale. Må vi også forby folk, inkludert journalister og forskere, å skrive ting som “mange kjøper det ulovlige stoffet heroin på Plata”? Må vi blokkere alle søkemotorer?
Mer baby enn vann. 2005_0918_174853AA av hslo, Creative Commons Attribution ShareAlike.
I høringsnotatet skriver Kulturdepartementet
Det vil altså bare kunne gis pålegg når et nettsted inneholder materiale som klart er i strid med reglene i åndsverkloven og omfanget av det ulovlige innholdet er av en viss størrelse.
I lovforslaget brukes uttrykkene «i stort omfang» og «åpenbart krenker opphavsretten».
Som vi har sett, og som tabellen nederst her viser, er det ikke alltid er så åpenbart hva som er «krenker opphavsretten». Og hva er «stort omfang»? Hvor går grensen?
Skal WordPress.com, Blogger o.l. blokkeres fordi mange legger ut bilder og embedder ulovlig opplastede videoer på bloggene sine uten tillatelse? Det samme spørsmålet gjelder for hvilket som helst forum eller nettside som tillater kommentarer, og selvsagt for torrent-sider. Dette er ikke overdrevne eller alarmistiske, hypotetiske spørsmål:
- I USA har et nettverk av 73 000 blogger blitt stengt på grunn av opphavsrettsbrudd. Hvis du drev dette nettverket, ville du til enhver tid klart å passe på at ikke noe piratmateriale ble lagt ut noe sted?
- Da server-firmaet PRQ – som The Pirate Bay brukte den gang – ble ulovlig raidet av svensk politi i 2006 beslagla de alle serverne deres. Det rammet også 200-300 andre kunder, som hver drev forskjellige nettsider som ikke hadde noe med piratvirksomhet å gjøre. Inkludert minst to sider med mange tusen brukere. Serverne ble tatt, og politiet nektet å levere dem tilbake. Undres hva de som hevder piratkopiering er tyveri kaller dette.
- Server-firmaet The Thing ble blokkert etter at én av deres mange kunder la ut en krast kritisk Dow Chemical-parodiside av The Yes Men:
[…] it’s as if an offensive poster mocking a company was put up on a building, and when the company’s lawyers couldn’t reach the building owner immediately, they got a bulldozer and knocked down the whole neighborhood
Skal vi legge ned Ruter hvis noen gjør noe ulovlig på trikken, eller Posten hvis noen bruker det til å sende noe ulovlig? Skal vi sette opp politisperringer rundt Skippergata fordi noen selger ulovlige varer og tjenester der, uavhengig av hvordan det vil påvirke de lovlydige bedriftene og organisasjonene der? Det er ikke nettsidene som legger ut piratmateriale. Det er noen av brukerne deres.
Kulturdepartementet ber oss ikke bekymre oss:
Selv om et nettsted som hovedsakelig inneholder lovlig innhold også inneholder ulovlig utlagt materiale, vil det ikke være adgang til å gi pålegg. Det vil dermed ikke kunne gis pålegg som rammer for eksempel videodelingstjenesten Youtube, slik denne tjenesten fremstår i dag.
Det høres fint ut, og jeg setter pris på hvordan både lovforslaget og kulturministeren fokuserer på viktigheten av informasjons- og ytringsfriheten. Men jeg er ikke overbevist. Hvilken garanti har vi for at denne grensen ikke vil flytte seg? Grensen for hva data fra Datalagringsdirektivet skal kunne brukes til har jo flyttet seg, allerede før det har blitt implementert.
Flere opphavspersoner står i konflikt med det firmaet som eier opphavsretten til verket deres. Paulo Coelho, f.eks., har oppdaget at å legge sine egne bøker ut på piratsider, mot sin forleggers vilje, er godt for hans salgstall. I det normale tilfellet at opphavsrettseier er andre enn opphavsperson vil dette lovforslaget kunne resultere i at nettsider blir blokkert på vegne av opphavere, men mot deres vilje.
Hvorfor gløtte på denne Pandoras eske, med farene for utenom-juridisk press, feilvurderinger, utglidninger, osv, når den uavhengige forskningen på området ikke gir oss noen grunn til å tro at piratkopiering har skadet kulturbransjen? Er det verd det selv hvis piratkopiering skader noen?
Det blir litt som med forbud mot blasfemi. Intensjonen er nok den beste, men det åpner, helt unødvendig, for det verste utfallet: (selv)sensur av legitime, og viktige ytringer.
Hvis det er mer babyer i karet enn det er vann, bør vi ikke da stoppe opp og spørre oss selv om det er verdt å kaste ut badevannet?
Hvor mange rettigheter vil vi ofre?
Når vi snakker om at krigen mot piratkopiering går utover våre borgerrettigheter, så snakker vi ikke om «retten til å ta hva vi vil gratis». Det er selvsagt ikke en rettighet.
Hitler “Downfall” Parodies Removed from YouTube
Det vi snakker om er at de tiltakene som må på plass om vi over hodet skal forsøke å nærme oss å stoppe piratkopiering (noe som er umulig å stoppe helt), er tiltak som vil gå kraftig ut over våre andre rettigheter: De går ut over vår ytringsfrihet og informasjonsfrihet. De gir privatpersoner eller firmaer makt som kun politiet skal ha. De går ut over vår rett til personvern. Og så mye mer, inkludert samfunnets mulighet til å innovere.
Hvor langt skal vi gå i et samfunnsskadelig, fånyttes forsøk på stoppe de naturlige følgene av teknologiutviklingen og bransjens slepende føtter?
Interessant nok har Den Europeiske Menneskerettsdomstolen et svar på dette spørsmålet, som gjør Kulturdepartementets lovforslag rettsstridig:
This means that a conviction or any other judicial decision based on copyright law, restricting a person’s or an organisation’s freedom of expression, must be pertinently motivated as being necessary in a democratic society, apart from being prescribed by law and pursuing a legitimate aim.
( {"video_url": "http://www.youtube.com/watch?v=fIshI_qxxew"} ) // ]]>
Internet Freedom Day ble markert den 18. januar som en feiring av at folket klarte å stoppe SOPA/PIPA for ett år siden. Vil vi kunne bli med på feiringen her i Norge neste år?
[1] Det kan det dog bli en endring på dersom de grønne partiene i EU får viljen sin (se den delen som handler om å registrere verk).
[2] Et amerikansk konsept som innbefatter de forskjellige begrensingene av opphavsrettsloven, altså det som er lov å gjøre uten å spørre om tillatelse i USA.
[3] Alle som noen gang har skapt et åndsverk, tekst, bilde, video, tegning, etc., får automatisk opphavsrettsbeskyttelse av dette verket. Denne bloggposten har jeg for eksempel opphavsrett på. Men jeg lar hvem som helst kopiere og bruke det fritt, så lenge de holder seg til vilkårene i Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår-lisensen.
[4] Sony Music Entertainment, Universal Music Group og Warner Music Group. Sammen med EMI og en rekke uavhengige plateselskaper samarbeider de under navnet RIAA i USA og IFPI internasjonalt og i Norge.