Blanke ark og 5 milliarder

Hvordan ville NRK sett ut om det skulle grunnlegges i 2015? Ville det i det hele tatt behøves, og hva ville oppgavene i såfall være?

Mye har endret seg

Jeg tror ikke de folkefinansierte mediene har utspilt sin rolle – tvert imot. Men hvis man skulle startet statseide medier med blanke ark i 2015-Norge, er det åpenbart at de ikke ville vært identiske med det NRK slik vi kjenner det. Mye har endret seg siden Norsk Rikskringkasting ble etablert for over 80 år siden, og medievirkeligheten er noe av det som har endret seg mest. NRK har gått fra å ha kringkastingsmonopol til å være en av mange konkurrenter på markedet. De tradisjonelle mediene har blitt fått følge av Internett og NRK-lisensen har blitt gjenstand for hissig debatt. Ville et nyfødt statlig medieselskap fortsatt basert seg på lisens, eller ville finansieringen skjedd direkte gjennom skattepenger? Ville nettilbudet blitt utvidet på bekostning av fjernsyn og radio? Ville de statlige mediene fortsatt fått i oppgave å forvalte språk og kultur?

Det viktigste og mest spennende spørsmålet er imidlertid hva slags samfunnsrolle de statseide mediene ville hatt om de ble skapt i dag. Hvordan burde tilbudet sett ut? Burde de statseide mediene utlukkende vært en kunnskaps- og nyhetsformidler, eller ville underholdningstilbudet også bestått?

Fellesgode

Når hvem som helst kan hente all nødvendig informasjon med et tasteklikk, og hvem som helst kan produsere og distribuere informasjon like raskt, kan man spørre seg hva som egentlig blir de statseide medienes funksjon. Trenger vi dem fortsatt?

Svaret er ganske enkelt: Ja.

I et samfunn hvor informasjonsleverandørene står i kø rundt hvert hjørne, mange av dem kommersielle aktører, er en objektiv informasjonskanal med høy troverdighet mer nødvendig enn noensinne. Også på vegne av ungdommen, som hyppigst henter informasjon utenfor de tradisjonelle mediene, vil jeg si at det er betryggende å kjenne til et nøytralt medieselskap med kunnskapsdeling som hovedhensikt. Det å ha et medieselskap som er reklamefritt, både på radio, TV og nett, betrakter jeg som et tiltak for å ivareta demokratiet og beskytte samfunnsdebatten mot irrelevante impulser. Å avvikle statseide medier innebærer å fjerne et fellesgode av stor samfunnsmessig verdi.

Folkeopplysning

Folkeopplysning er og bør være de statseide medienes viktigste oppgave. Det er et viktig demokratisk og sosialt prinsipp at alle skal ha gratis tilgang på kvalitetssikret informasjon uten påvirkning fra reklame eller andre kommersielle hensyn. Det er ikke like viktig at alle skal ha tilgang på underholdning. I dag finansierer norske TV-eiere langt mer enn nyheter og samfunnsdebatt – de betaler også for ulike underholdningstilbud som reality-programmer og gameshows. I april ble det fullt oppstyr i mediene etter at NRK-programmet Trygdekontoret hyret inn pornoskuespillere til et underholdningsklipp. Dette er et ekstremt eksempel, men det sier noe om hvilken retning NRKs underholdningstilbud utvikler seg i. Det er totalt meningsløst at staten skal finansiere slike ting.

Såkalt trash-TV er ikke et fellesgode av samfunnsmessig verdi. Dessuten har vi allerede en rekke private aktører som øyensynlig mer enn gjerne står for denne typen underholdning. Store deler av NRKs underholdningstilbud finnes i lignende varianter andre steder og trenger derfor ikke statsfinansiering for å fortsette å være tilgjengelig. NRK-plakaten sier at NRK skal ”tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet”. Hva som er høy kvalitet er muligens subjektivt, men jeg tror de fleste kan være enig om at for eksempel reality-programmer sjelden går under denne kategorien.

En viktig kulturforvalter

Ved en eventuell endring av NRKs funksjon og mandat bør man for alvor revurdere dagens underholdningstilbud. Det er ikke hensiktsmessig at NRK skal tilby programmer som kan produseres like bra av andre aktører. Samtidig er det viktig å huske på at NRKs rolle som kulturforvalter har, og fortsatt bør ha, betydning. I motsetning til reality og gameshows, finnes det programmer som ikke vil ha tilstrekkelig forutsetningsgrunnlag uten den statlige finanseringen. Norskproduserte filmer eller programmer om kulturarv vil for eksempel ikke kunne konkurrere med de mer populistiske tilbudene. Vi trenger en aktør som uten kommersielle hensyn kan stå ansvarlig for forvaltningen av underholdningstilbudene med kulturell, historisk eller samfunnsmessig verdi.

Hvis ikke NRK hadde tilbudt samisk barne-tv, hadde ingen gjort det. Hvis ikke NRK hadde laget programmer om norske og utenlandske kulturtradisjoner, hadde ingen gjort det. Hvis ikke NRK hadde tekstet sendingene sine på nynorsk, hadde ingen gjort det. NRK ivaretar de smalere programmene og sikrer kvalitetstilbud også til minoritetene i samfunnet.

Selv om noen sikkert vil mene at det er prinsipielt galt av staten å fullfinansiere kulturtilbud, tror jeg det er viktig å være pragmatisk og anerkjenne at NRK er og blir en nødvendig vedlikeholder av norsk kultur og identitet. Heller enn å kreve at kulturtilbud skal konkurrere på markedet på samme måte som andre tjenester, bør man legge til rette for at flest mulig får mulighet til å produsere kultur uten overstyring fra kommersielle interesser. Kultursektoren bør ikke handle om markedskrefter og konkurranseutsetting, men om kvalitet.

Demokratiske prinsipper

Hvis vi skulle startet splitter nye statseide medier i 2015, tror jeg helt ærlig ikke at mandatet deres ville vært voldsomt forskjellig fra dagens. Hovedoppgaven ville vært kunnskaps- og nyhetsformidling. Deler av underholdningstilbudet burde blitt overlatt til private – folket skal ikke betale for programmer helt uten samfunnsmessig verdi – men utover det ville det nye NRK fungert som kulturforvalter på samme måte som i dag. Jeg ser ingen store problemer med NRK-plakaten slik den foreligger, og jeg tror mye av kritikken mot NRK er basert på personlig ideologi heller enn de virkelige forhold.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem den engelske statskanalen BBC. BBC har blitt en bærebjelke i både engelsk og internasjonalt nyhetsbilde og kulturliv. De fleste vil være enig om at å avskaffe BBC vil være å overlate en viktig samfunnsoppgave i hendende på mindre tillitsverdige aktører. Det er på tide å forstå at folkefinansierte medier ikke er tuftet på venstrekonservatisme, men på demokratiske prinsipper og sunn fornuft.