Jeg har gått med Apple Watch i en ukes tid nå. Jeg kom til bords med noen forventninger, men en uke senere kostet det meg null hjertesmerte å gi den videre til nestemann (kvinn) som skulle teste den. Der Apple Watch er i sin evolusjon idag blir den ikke mer enn Nice To Have, eller halv-Nice To Have i mitt liv. Jeg kunne i og for seg fortsatt å gå med den, om ikke akkurat modellen med hvit plastrem…
Clik here to view.
Er’e no’ nytt?
Det er ingenting nytt med å lage en smartklokke – eller la oss heller kalle det en telefonkoblet armbånd-dings – som utnytter nyvinningene som har sprunget ut av de siste årenes mobiltelefonutvikling. Vi har kolleger som har gått med Pebble, Moto360 og andre sånne en god stund allerede. Men teknologien arbeider på bristepunktet. Mobiler er allerede ganske små dingser. Armbåndsur bør være vesentlig mindre og lettere enn det igjen. Det er veldig veldig lite plass til batterikapasitet og lite skjermareale, både til å vise ting, og å trykke. Dette gjør at dingsene vi har sett så langt ikke har vært videre grensesprengende, utover som ren ingeniørkunst.
Men mange har hatt forventninger til at Apples entré i markedet tidligere i år kunne endre ting. La meg forklare ved å gå noen år tilbake:
Nokia N95 And All That
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Jeg ender ikke opp som en av dem
Kids og masse gjeld og Honda 91-modell
Er bakerst i lokalet, ser på alle som blir gamle
N95* kommer ikke på tale*Eller «en ni-til-fem» (-jobb) som onde tunger vil ha det til at de egentlig sier.
Jaa9&OnklP – Glir Forbi © 2009
For rundt 7 år siden het telefonen min (og telefonen til mange andre seriøse telefonbrukere) Nokia N95. Den hadde det beste kameraet, 8 GB minne og minnekort så jeg kunne ha med meg alle mp3-filene mine, en OK epostklient og jeg kunne skrive tekstmeldinger ganske kjapt med T9-tastaturet. Det hendte til og med stadig at jeg brukte nettleseren der til å gå på WAP-sider. Og jeg kunne spille Snake. Og det var vel det – om man ser bort fra 200 timer standbytid.
Fem år tidligere, altså rundt 2003, hadde jeg en Sony Ericsson P800 med touchskjerm og det hele. Men vi var ikke venner lenge. Touchskjermen var ikke bra nok, så man måtte bruke stylus, prosessoren var ikke kraftig nok og programvaren var ikke helt der. Så jeg vendte tilbake til Nokia-verden, hvor jeg ble inntil jeg fikk en iPhone 3GS i november 2009.
Gamechanger
Mesteparten av teknologien og løsningene i iPhone fantes altså lenge før iPhone dukket opp. Årsakene til at iPhone fikk så stor innflytelse kan kanskje oppsummeres:
- Brukergrensesnittet var så enkelt at man ikke trengte bruksanvisning
- Design og byggekvalitet gjorde at man raskt glemte at dette var en telefon
- Nedgradering av telefon og sms til apper på linje med musikkavspilling (dingsen var mer en videreutvikling av musikkspilleren iPod enn av tidligere telefoner) utvidet brukshorisonten
- Tilrettelegging for at tredjepart kunne utvikle og tjene penger på mikroprisede apper
- Og selvsagt at telefonen ble et statusprodukt pga utseende og prisnivå
- Kanskje også at teknologien endelig var moden for å pakkes så tett sammen, selv om iPhone ofte har vært betydelig bak konkurrenter i ytelse og muligheter
Alle disse tingene gjorde at iPhone, og etterhvert også Android, endret telefonmarkedet. Men også kameramarkedet, kalkulatormarkedet, GPS-markedet, PC-markedet, telemarkedet, musikkmarkedet, softwaremarkedet, mediemarkedet og ganske mye annet (om iPhone fortsatt er den viktigste fakkelbæreren eller om Android er vel så viktig idag, er en annen diskusjon).
De første iPhonene ble stort sett brukt til det samme som N95en og denslags; ringe, SMS, musikk, litt mail og nettbruk. Og Snake. Men etterhvert som det dukket opp apper som utnyttet dingsens muligheter til andre ting, endret alt seg.
Fremtidshåpet?
Det er Apples tidligere meritter med å tilføre magi som har gjort at jeg og endel andre har vært litt avventende til klokke-markedet: Vi har ventet for å se hva Apple har kunnet bringe til torgs av nytenkning for å få en dings som etter alle solemerker er for liten og svak til å kunne være brukbar til likevel å bli brukbar.
Har de klart det? Vel. Apple Watch, der den er i sin utviklingssyklus, har ikke vunnet mitt hjerte. Det skyldes primært at den ikke var spesielt uunværlig i livet mitt. 24 timer etter at jeg tok den av håndleddet har jeg fortsatt ikke savnet den. Men det er ikke egentlig Apples skyld. Det er de andres. Tredjepartene. De som ikke har laget de uunnværlige appene til den. Og til deres forsvar må det sies at programvareutviklingsverktøyet WatchKit i skrivende stund fortsatt ikke foreligger med full tilgang til klokkens muligheter, det kommer utover høsten.
No Killer App
Killer App er et begrep fra markedsføringsteorien – funksjonen som gjør at du MÅ ha noe. En fullverdig versjon av Microsoft Excel er killer appen som har gjort at jeg har tatt meg bryet med å også installere Windows på macen min. N95ens killer app var kameraet. GTA III var PlayStation2s Killer App.
På iPhone var kanskje ikke killer appen én enkelt-app, men snarere totalen av enkle, gode og billige apper, hver med én enkelt tydelig funksjon. De løste alle behov fra musikk, Facebook, billetter og kart til Super Monkey Ball og iBeer.
Den appen jeg brukte mest på Apple Watch var … klokken.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Shit. Den hadde jo ikke engang kalkulator. Så jeg skjønte ikke helt hva den hadde på mitt håndledd å gjøre.
Companion Device
For å lage en smartklokke som er mindre enn en hel mobiltelefon, må man gi avkall på mye: Batterikrevende ting må unngås, alt som kan gjøres av telefonen – kontakt med GPS, WiFi, 4G, sensorer, tyngre prosessoroppgaver – må flyttes dit. Alt som krever oversikt eller plass til trykking må også flyttes til telefonens større skjerm. Det som er igjen i selve klokken, er en minimal trykkfølsom skjerm (og noen knapper for å kunne gi litt flere kontrollmuligheter), pulsmåler, bevegelsessensorer, mikrofon og en bitteliten høyttaler.
Så man KAN faktisk gjennomføre den James Bond-aktige guttedrømmen om å snakke i telefon via klokken. Dette er et klart lyspunkt for barnet i meg, inntil jeg erfarer at det er få situasjoner hvor dette i praksis funker bedre enn å snakke i telefonen / øreplugger.
Der vi er idag, er denne klokken med andre ord enslags forlengelse av telefonen og telefonens eksisterende app-flora og funksjoner.
Smartklokken gir telefonen noen ekstra sensorer, input- og output-flater, blant annet pulsmåler og tilgang til å vibrere på håndleddet mitt – der jeg, for eksempel mens jeg er gående, bedre legger merke til vibrasjon enn i lommen.
Det er på tide å reise seg
Den eneste appen med en viss selvstendig identitet på denne klokken, er Øy! Det er på tide å røre på seg-appen Health & Fitness. En slags mosjon-i-hverdagen-affære som hjelper deg å sette enkle, individtilpassede mål for fysisk bevegelse og minner deg på å reise deg opp og stå en gang i timen. Og så viser den grafisk hvordan du ligger an.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Denne funksjonen er – muligens i påvente av mer umiddelbare Killer Apps – tildelt plass i standardskjermen på klokken, sammen med mer kjente og åpenbare klokkefunksjoner som dato, kalender, verdensur og varslinger om meldinger / mail / innkommende samtaler.
Hva er den godt for?
Utover de standard klokketingene, er det kanskje i disse funksjonene – varslinger og oversikt – dingsen er mest verdifull: Se hvem som ringer uten å ta telefonen ut av lommen. Motta meldinger uten å ta telefonen ut av lommen. Se hva klokken er uten å ta telefonen ut av lommen.
Og i dypet her ligger det kanskje en verdi. For det har visst hendt innimellom at man tar telefonen ut av lommen for å se hva klokken er, så, en halvtime senere sitter man dypt inne i en video, lurer på hvordan man kom dit og vet fortsatt ikke hva klokken var. Dingsen på håndleddet har færre av disse distraksjonene. Og sånn sett får vår skjødesløse ukonsentrerte underbevissthet mindre makt over hvordan vi vaser bort livet.
Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Noen vil helst gi andre makten til å bestemme hvor man har konsentrasjonen, og velger å la seg avbryte av innkommende mail og meldinger. Da har de på push på telefonen. Smartklokken gjør disse avbrytelsene lettere å sjekke. Og det blir lettere å gjøre det «rent», fordi det blir mindre sannsynlig at man går seg bort i Facebook mens man først sitter der med telefonen. Men det gjør også avbrytelsene mer rett i fjeset og vanskeligere å overse.
Tilsvarende kan du også se hvem som ringer (og ta stilling til om du vil svare) enklere.
Kleskode?
Mange menn ser ut som de bærer alle verdens sorger i sine bukselommer. Vi har visstnok lommene fulle av telefoner, lommebøker og nøkkelknipper oftere enn kvinner. Kanskje skyldes det en kombinasjon av hvordan klær er sydd og overhyppighet av estetisk hjelpesløshet. Uansett. Da bærer vi telefonen på kroppen og raskt tilgjengelig, mens en kvinne kanskje oftere vil ha den liggende i en veske eller på et bord litt lengre unna.
Om telefonen er i vesken, kan det å ha en dings som Apple Watch være praktisk, fordi det bringer noen av telefonens nyttefunksjoner inn i nærsonen.
Så:
Kanskje ville jeg vært mer opptatt av denne klokken om jeg a) hadde vært tilhenger av (eller yrkesmessig avhengig av) pushvarslinger eller b) ikke allerede hadde gått med telefonen på kroppen, og på håndleddet allerede hatt en god gammel Seiko som vet hva klokken er.
Men hvordan svarer man?
Men nå undrer dere sikkert: Dersom jeg får en melding, hvordan svarer jeg? Det er jo nesten ikke plass til et 0-9-tastatur på telefonen engang?
Clik here to view.
Jo: Hvis jeg får en melding og trykker svar, kan jeg velge mellom et konteksttilpasset utvalg hermetiske svar, typ OK, [tommel opp], Er på vei, Gå Vekk. Men jeg kan også påkalle Siri, Apples stemmegjenkjenningsteknologi.
Egentlig er jeg en stor fan av Apples stemmegjenkjenning, selv om jeg ikke bruker det til å styre telefonen. Når jeg sitter i bilkø dikterer jeg ting til telefonen som prikkfritt skrives inn. Og her om dagen leste jeg høyt 6 håndskrevne sider for å slippe å renskrive for hånd. Men måten den virker på, er at det jeg sier sendes fra klokken til telefonen, overføres til datasenteret til Apple, og kommer tilbake som tekst. På en god dag, i stille miljø, og med god nettforbindelse går dette smooth.
På Apple Watch har jeg flere ganger opplevd dette som laggy, og når det lagger begynner man å gjenta ting, snakke om noe annet, andre sier noe, og man sitter igjen med for mye rask. Når jeg skal demonstrere, og svare på en kollegas spørsmål om hva en fyr heter, tolker Siri friskt ivei og sender avgårde noe som knappast likner på det jeg (og to andre som snakket i munnen på hverandre i bakgrunnen) egentlig sa.
Clik here to view.
Hva med nyheter og underholdning?
Noen har allerede modig gått inn i dette uferdige landskapet. Det vi har sett så langt har vært preget av litt usikkerhet rundt hvordan man skal bruke knøttskjermen, venting på lagging eller ting som ikke virker i det hele tatt. Men de skal ha kred for å prøve; det er slik man finner veien videre. Vi i NRK er ikke helt på plass, men vi er rett rundt hjørnet.
Clik here to view.
Intuitivt grensesnitt?
Etter noen år innen medier og teknologi blir man blasert. Så jeg har kanskje ikke hatt den helt enorme drive’n til å utforske denne klokken. Det kan hende vi kan skrive litt på den kontoen. Men jeg har synes at den har vært vanskelig å komme til bunns i. Jeg har ikke funnet den veldig anvendelige kjernen. Det kan skyldes ulike ting. Det mest åpenbare alternativet; fordi det ikke er noen veldig anvendelig kjerne der (idag, for meg). Men det kan skyldes at jeg ikke har lett godt nok. Eller at bruken og funksjonene ikke er like smertefritt designet, ikke like intuitivt å fatte som mange Apple-produkter tidligere har vært.
Selv om jeg kan synes det er interessant å lese en bruksanvisning fra perm til perm, gjør jeg det sjelden før jeg har brukt et produkt en stund, fordi jeg synes det er gøy å utforske, oppdage og forstå ting på egen hånd. Men med denne klokken har jeg stadig savnet en bruksanvisning. Det er ikke så oppmuntrende. Jeg vet ikke om det skyldes dårligere designjobb enn på tidligere Apple-produkter, eller at enellerannen lov i retning av at når skjermarealet går mot null, går designkompleksiteten mot uendelig. Nå er ikke skjermarealet her null, og kompleksiteten ved å designe et brukbart grensesnitt er heller ikke uendelig. Men jeg tror tendensen er der.
For å si noe pent
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Jeg er lunken til denne klokken, selv om jeg gjerne ville likt den. Jeg er jo teknologioptimist. Så la meg si noen pene ting: Den HAR fått meg til å reise meg opp fra pulten innimellom (noe jeg tror ryggen setter pris på). Batteriet (som målt i kapasitet er relativt knøtt) har stort sett vart oppimot to døgn, selv om jeg ha brukt litt tid til å fikle og eksperimentere; det er mer enn man kan si om telefonen min. Og så synes jeg det er litt vittig at den har en egen funksjon som lar folk med karakterbrist stille klokken et fritt valgt antall minutter fremover, slik at de kan lure seg selv til å tro at de er for sent ute.
Hva kan klokken bli?
Foreløpig er det mye hype og forventninger – kanskje forventninger som ikke kan innfris med det første – og lite MÅ HA.
For meg handler det om at det er en løsning på et problem jeg ikke har. Jeg har alltid klokke på armen (eller med store lysende tall på nattbordet) og telefonen er 0 til 30 cm unna meg det meste av døgnet. Jeg prøver å unngå pushvarsling, fordi det er ødeleggende for arbeids- og konsentrasjonsevne (og gir tilsvarende 10 poeng lavere IQ hver gang man har en ubehandlet push). Og jeg er ikke videre treningsopptatt. Dermed er det som ligger i grunnpakka ikke tilstrekkelig interessant for meg. Og utseendemessig har jeg blitt fortalt at man ser ut som en A-klasse-pappa med den, ihvertfall den hvite sportsversjonen. Så den fungerer også dårlig som statussymbol blant de jeg måtte ha lyst til å imponere.
Så det som eventuelt måtte gjøre denne klokken – eller andre smartklokker – relevant for meg, er om det dukker opp killer apps som utnytter formatet på en måte som ikke allerede løses bedre av det klassiske armbåndsuret eller den klassiske smarttelefonen.
Clik here to view.
Når heller ikke Apple har klart å få meg til å si Wow, er det nå opp til tredjeparts apputviklere å revolusjonere måten å bruke smartklokkens muligheter og begrensninger på. Det springende her, er at smarttelefonrevolusjonen ble drevet av at dingsene i seg selv oppnådde ganske god penetrasjon gjennom å levere etterspurte basisfunksjoner, som la grunnlaget for tredjepartsutviklere til å oppnå kjøpermasse. Det blir interessant å se om det går an å nå kritisk masse for et lavere etterspurt produkt som ikke har like tunge salgsargumenter ut av startblokkene som smarttelefonen hadde.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.