Denne uken fikk rettighetsbransjen en seier i kampen mot piratkopiert innhold på internett. Ole Trøan i Internet Society er bekymret for det frie internett etter Pirate Bay-dommen.
«En fullstendig seier for norske rettighetshavere» sa Willy Johansen i Rettighetsalliansen denne uka.
Produsentforeningens direktør, Torbjørn Urfjell er også fornøyd med dommen og sier det er «kjempebra at den internettleverandørnæringa vi har nå også tar konsekvensene».
Noe overraskende virket ikke Telenor særlig skuffet. De sier seg nemlig «fornøyd med kjennelsen fra Oslo tingrett«.
Det overrasker Ole Trøan i Internet Society, en organisasjon som jobber for et fritt og åpent internett.
Han synes det er rart at Telenor ikke bruker «common carrier«-argumentasjon, som tilsier at de er bare en formidler av informasjon, og at sier seg fornøyd med dommen.
Trøan mener dette er det samme som å si at Posten er ansvarlig for innholdet i brev, eller at Statens Vegvesen blir holdt ansvarlig for at noen kjører for fort eller frakter ulovlige varer på veien.
– Derfor er denne dommen et anslag mot nettet, ikke lovbryterne, sier Trøan til NRKbeta.
Skytes budbringeren?
Rettighetsbransjen har i lange tider forsøkt å stanse Pirate Bay og dets like, men går nå etter budbringeren.
– Det myndighetene og loven sier, er at om en rettighetshaver ikke lykkes med å gå etter misbrukeren kan de gi beskjed direkte til distributør om at tilgangen skal stenges, sier kommunikasjonsdirektør i Telenor, Torild Lid Uribarri.
Hun forteller videre at Telenor ikke tar stilling til disse sidene eller selve innholdet når de sier seg fornøyd med dommen, kun at det er en domstol som har tatt avgjørelsen.
– Vi ønsker ikke at vi eller andre selskaper skal utøve sensur, derfor er vi fornøyd med kjennelsen om at stenging av nettsider fremover kun kan gjøres av norsk domstol, sier Uribarri.
Dommen kan du lese her.
Flere kunder har skrevet inn til Telenor på deres Facebookside og uttrykt skuffelse over at Telenor sier seg fornøyd, og at de heller ikke ønsker å anke dommen. Telenor svarer kundene med at de ikke ønsker å være «internettpoliti» og derfor ikke vil overprøve en norsk domstol.
– Vi tror det vil være uheldig om ISPer selv skal ta disse avgjørelsene, skriver Telenor.
Den nye loven
Venstre var i 2013 det eneste partiet på Stortinget som stemte imot endringen i opphavsrettsloven som har muliggjort denne kjennelsen. Den åpnet blant annet for at private aktører selv kan samle inn IP-adresser i jakten på piratkopiert innhold og trekke internettlevrandører for retten.
Partileder Trine Skei Grande nølte ikke med å kalle dette et angrep på ytringsfriheten den gang loven ble vedtatt, og gjentok dette denne uken:
– Når vi åpner for å stenge tilgangen til enkelte nettsider på dette grunnlaget, hva blir det neste? Skal nettsider som oppfordrer til sivil ulydighet stenges? Hva med nettsider som varsler om forhold myndighetene forsøker å hemmeligholde, som WikiLeaks? uttalte Grande.
Rettighetsbransjen har to valg for å møte fremtiden på internett. De kan lage gode løsninger for film og TV som folk vil bruke – eller de kan kjempe en stadig mer alvorlig kamp mot internett i rettssalen. Direktør i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, sier at det ikke nytter å blokkere, uten gode alternativer for å bekjempe piratkopiering. Løsninger er å tilby gode løsninger av høy kvalitet.
I ytterste konsekvens
Tiltaket som blir satt i verk som følge av dommen, er at domenene til syv nettsider blir sperret. Pirate Bay-grunnlegger Peter Sunde bemerker på Twitter at han for lommerusk kan kjøpe et nytt domene – som igjen vil kreve en ny kjennelse for å få stoppet.
– DNS vil sperre tilgangen for veldig mange som ikke har kapasitet eller kunnskap for å komme rundt. Intensjonen for søksmålet var nok for å sperre for de fleste, sier Haakon Wium Lie, en av pioneerene i utviklingen av internett til NRKbeta.
– Det er umulig å blokkere seg til seier, fordi man vil ha tapt alt for mye på veien, mener han.
– Skulle man virkelig blokkert alt dette innholdet, måtte man tatt i bruk teknologi som Kina og andre bruker for å overvåke nettet, såkalt dyp pakkeinspeksjon, forteller Lie.
Slik pakkeinspeksjon overvåker all traffikk som sendes over nettet.
Dette fordrer også at kryptering gjøres ulovlig. «Noen» utdyper i vårt kommentarfelt: «Det hjelper lite med dyp pakkeinspeksjon hvis materialet som sendes er kryptert, så overvåkeren ikke ser annet enn at en stor mengde data blir sendt fra A til B på tidspunkt T.»
Når det gjelder akkurat denne dommen virker den i følge Lie å være korrekt i forhold til hva åndsverkloven spesifisere. Loven sier også at saken kan behandles skriftlig og uten høring.
– Det ville styrket dommen om det hadde vært en åpen rettssak og et fysisk møte med representanter fra begge sider. Dommen er godt skrevet og korrekt med tanke på åndsverkloven, men at den samme loven åpner for slike hjemmestiloppgaver vedtatt bak lukkede dører, svekker avgjørelsene, sier han.
For å forfølge blokkeringsstrategien til enden så vil man i prinsippet kunne klare å sperre trafikk av piratkopiert materiale, men det har en kostnad, fordi nissen på lasset er total overvåkning av all internetttrafikk.
– Det er en alt for høy pris å betale, sier Lie