Viktige pan-europeiske nyhetssaker blir ofte oversett av Europas medier, ifølge ny forskning. En analyse av Ukraina-konfliktens dekning i 13 land avslører ny informasjon om barrierene som hindrer utviklingen av en Europeisk offentlighet.
Da en rekke forskere nylig studerte hvor mye mediedekning krisen i Ukraina hadde fått, ble det funnet vesentlige forskjeller mellom europeiske land. Mediene generelt fokuserer på president Putins rolle i konflikten, snarere enn de internasjonale politiske spørsmålene rundt hendelsene i Ukraina.

Forskere fra European Journalism Observatory (EJO) analyserte avisenes dekning av den ukrainske konflikten i Albania, Tsjekkia, Tyskland, Latvia, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia, Sveits, Ukraina og Storbritannia i undersøkelsen The Ukraine Conflict and the European Media: en komparativ studie av kvalitetsaviser i 13 europeiske land.
Universitetsbaserte forskere utførte innholdsanalyser av to nasjonale meningsdannende aviser i hvert land. Analysen fokuserte på fire viktige politiske hendelser i 2014:
- Euromaidan (18. februar)
- Folkeavstemningen på Krim (16. mars)
- Folkeavstemningen i det østlige Ukraina (11. mai)
- Presidentvalget (25. mai)
Alle nyheter og kronikker i tre dager før og tre dager etter hendelsene ble analysert.

Oppmerksomhet vs. ignoranse: Hvordan europeiske medier behandlet en viktig europeisk konflikt
Studien viste signifikante forskjeller i hvor mye dekning som ble viet krisen. Polske og tyske aviser publiserte mer enn 250 artikler hver under studien. På samme tid dukket bare 29 artikler opp om samme tema i rumenske aviser.
I Nederland ble bare 129 artikler publisert om Ukraina. Simon S. Knopper fra Fontys University, påpeker dog at de nederlandske mediene ble betydelig mer engasjert i historien senere.
Det skjedde etter nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17 over Øst-Ukraina 17. juli 2014.
298 menneske mistet livet. De fleste var nedelendere.
I Storbritannia ble også bare 129 artikler om Ukraina-konflikten publisert i de to analyserte avisene, Guardian og Times. Portugisiske aviser publiserte mange flere artikler – totalt 164 saker i samme periode.
Resultatene for Storbritannia ser ut til å reflektere hvordan britiske nasjonale medier følger europeisk politikk. Den nåværende regjeringens fokus på innenrikspolitikk, gjenspeiles i landets mediedekning.
Selv de undersøkte kvalitetsavisene vier relativt liten oppmerksomhet til konflikten i Ukraina, og klarer dermed ikke å oppfylle «innbruddsalarm»-funksjonen den amerikanske statsviteren John Zaller tilskriver media.

I Sveits ble 237 artikler publisert om Ukraina og den næringslivs-orienterte Neue Zürcher Zeitung stod for mye av dekningen.
I Sentral- og Øst-europeiske land, som Latvia og Tsjekkia, med sine vonde minner fra sovjetisk militær intervensjon, ble relativt få artikler om konflikten publisert (187 i Latvia og 174 i Tsjekkia).
Den mest omfattende dekningen av konflikten i Øst-Ukraina var selvfølgelig levert av ukrainske medier, med 923 artikler. Der de fleste internasjonale medier fokuserte på politikk, rapporterte ukrainske medier også fra arrangementer inne i Ukraina, samt de økonomiske konsekvensene konflikten hadde for landet.
Vanlige borgere ble mest omtalt i den ukrainske dekningen (7,6 %), dernest ukrainske ekspertkommentatorer (7,3 %), væpnede styrker lojale mot Ukrainas interim/nye regjering (4,7 %), ofrene (2,5 %) og bevæpnede styrker lojale til landets tidligere regime (2,4 %).
Europa: Besatt av Putin
Europeiske medier generelt behandlet EU-aktørene som mindre relevant, sammenlignet med viktige politiske personer fra Ukraina og Russland.
Den mest omtalte enkeltpersonen i dekningen over hele Europa er Vladimir Putin (9,1% av alle referanser). Aktører fra EU-land, EU og andre internasjonale organisasjoner, samt USA, utgjør til sammen mindre enn en fjerdedel av de politiske skikkelsene som nevnes.

Selv om pressefriheten er godt etablert i EU-traktaten, synes vår forskning å bekrefte kritikken EUs høynivågruppe for mediefrihet og pluralisme i Europa, rettet mot Sentral- og Søreuropeiske medier i 2013.
Gruppens rapport konkluderte med at pressefriheten og pluralismen var i fare i enkelte av regionens land, på grunn av politisk innflytelse og kommersielt press.
Liga Ozolina fra Turiba University i Riga og Roman Hajek fra Charles University i Praha er begge redaktører for European Journalism Observatory og analyserte Ukraina-dekningen i Latvia og Tsjekkia.
Både Latvias Avize, og den tsjekkiske Pravo ser ut til å ha vært betydelig påvirket av sine respektive nasjonale regjeringers politiske posisjon på Ukraina.
Studien peker også på faren dagens endringer i medieøkonomien utgjør for kvaliteten på den offentlige debatten i Europa. Dette er mer synlig i Sentral- og Øst-Europas redaksjoner, som opererer under stadig mer ustabile økonomiske forhold sammenlignet med vesteuropeiske redaksjoner.
Den innledende mangelen på oppmerksomhet rundt konflikten i rumenske (men også i serbiske og albanske aviser), skyldes trolig manglende ressurser til å opprettholde omfattende utenlandsdekning, selv blant de ledende nasjonale avisene.
Etter den rumenske avisen Adevarul sendte en «fallskjerm-korrespondent» til Kiev, økte dekningen deres eksponentielt, og dominerte avisens utenriks-stoff etterpå, forklarer Raluca Radu i EJO Romania og universitetet i Bucuresti.

Dekning i Russland: Euromaidan og Sotsji-OL
I Russland fikk Ukraina kun medieoppmerksomhet etter at Viktor Yanukovich ble fjernet fra makten mot slutten av februar 2014.
Eksempelvis ble hendelsene på Maidan-plassen, som gikk forut for Yanukovichs avgang, knapt dekket.
Der et gjennomsnitt på 20% av artiklene som ble publisert i andre land handlet om Maidan-protestene, var det bare 3% i de undersøkte russiske avisene. Disse er statseide Rossiyskaya Gazeta og næringslivsorienterte, liberale Komersant.
Imidlertid fikk folkeavstemningen på Krim, holdt en måned etter at Yanukovich forlot Ukraina, mer oppmerksomhet i russiske aviser sammenlignet med gjennomsnittet for de 13 landene som ble studert.
Under hele studiens periode, ble totalt 413 artikler om Ukraina publisert i russiske medier. Bare 14 artikler ble funnet i de to avisene i løpet av den første hendelsen, Euromaidan (3,3%); 232 artikler ble publisert om folkeavstemningen på Krim (56,2%); 107 om folkeavstemningen i det østlige Ukraina (25,9%); og 60 om presidentvalget (14,5%).
Ifølge Anna Litvinenko, forsker ved Freie Universität i Berlin og tidligere St. Petersburg State University, bagatelliserte sannsynligvis russiske medier Euromaidan fordi hendelsene kolliderte med Sotsji-OL.
Russiske journalister var opptatt i Russland og få var i Kiev, noe som kan forklare hvorfor dekningen var begrenset.

Mellom Russlands regjeringsvennlige Rossiyskaya Gazeta og landets liberale avis Kommersantet, var det få forskjeller i dekningen av Ukraina-krisen.
Begge hadde samme mengde dekning og posisjonerte sakene på lignende måter.
Litvinenko sa at felles agenda-settende faktorer virker innenfor Russlands medielandskap, og påvirker både regjeringsvennlige og opposisjonelle medier: presentasjonen av hendelser kan være forskjellig, men mengden og fokuset for dekningen er mer eller mindre lik, i følge Litvinenko.
Denne saken ble opprinnelig publisert hos European Journalism Observatory og er oversatt til norsk av Ståle Grut i NRKbeta.
The Ukraine Conflict and the European Media
Aviser inkludert i studien
Albania: Panorama og Shqip; Tsjekkia: Mlada Fronta Dnes og Pravo; Tyskland: Frankfurter Allgemeine Zeitung og Suddeutsche Zeitung; Latvia: Diena og Latvijas Avize; Nederland: De Telegraaf og De Volkskrant; Polen: Gazeta Wyborcza og Rzeczpospolita; Portugal: Diário de Notícias og Público; Romania: Adevarul og Romania Liberă; Russland: Kommersant og Rossiyskaya Gazeta; Serbia: Danas og Kurir; Sveits: Neue Zürcher Zeitung og Tagesanzeiger; Ukraina: Den og Segodnya; Storbritannia: The Guardian og The Times.
Forskere som har deltatt i studien
Prof. Dr. Susanne Fengler, Marcus Kreutler, Tina Bettels-Schwabbauer, Janis Brinkmann og Henrik Veldhoen, Tyske EJO; Matilda Alku, Albanske EJO; Liga Ozolina, Latviske EJO; Dr. Michal Kus og Anna Paluch, Polske EJO; Roman Hájek og Sandra Stefanikova, Tsjekkiske EJO; Dr. Dariya Orlova og Maria Teteriuk, Ukrainske EJO; Débora Medeiros, Freie Universität Berlin, Tyskland; Simon S. Knopper, Fontys Hogescholen, Nederland; Stefan Georgescu, Universitatea Andrei Saguna, Romania; Anna Litvinenko, Statsuniversitetet i St. Petersburg, Russland / Freie Universität Berlin, Tyskland; Filip Dingerkus og Mirco Saner, ZHAW, Sveits; Bojana Barlovac, Universitetet i Beograd, Serbia.