Kjemper for selvbestemt abort med VR

Organisasjonen Planned parenthood går nye veier for å formidle hva som skjer utenfor USAs abortklinikker.

Den syv minutter lange VR-dokumentaren «Across the line» lar seeren være med på prosessen mange unge kvinner opplever for å ta abort i USA. Vold og trusler er nemlig ikke uvanlig utenfor helsesenter som blant annet tilbyr abort og prevensjonsveiledning. I november i fjor ble tre mennesker drept i et angrep på et slikt senter i Colorado.

– Den amerikanske offentligheten har en idé om at protestene som skjer utenfor klinikkene generelt er fredlige. Vi vil øke forståelsen for hva unge kvinner, ansatte, venner og familier gjennomgår bare for å komme seg til våre helsesentre, sier produsent for filmen, Molly Eagan i kvinnehelsegruppen Planned Parenthood til NRKbeta.

Premiere på Sundance

– Vi ble kontaktet av to dyktige VR-filmskapere som begge var interesser i å bruke VR for å fortelle historien rundt Planned parenthood. I fjor vår inngikk vi derfor et samarbeid med dem, for å formidle graden av trakassering og vold som foregår utenfor enkelte helsesentre her i USA. Det gjelder både de som drives av Planned parenthood og andre uavhengige, sier Eagan.

Filmen kom til etter et samarbeid mellom tre produksjonsselskaper, og hadde premiere på filmfestivalen Sundance i januar. Et av selskapene drives av Nonny de la Peña, omtalt som «Virtual realityens gudmor» av the Guardian.

Hun har tidligere laget VR-dokumentarer som Project Syria og Kiya, som tar for seg vold i hjemmet.

– Da vi så filmene hennes og hvor sterke de var, ønsket vi å fortelle en historie som kan fjerne stigmatiseringen av abort her i USA, sier Eagan.

Sterke reaksjoner

Eagan sier at de ikke var forberedt på publikums intense reaksjoner på filmen.

– Over halvparten av de som så filmen på Sundance kom gråtende ut, og mange lurte på hvordan de kunne hjelpe klinikkene å håndtere denne saken, forteller Eagan.

Dette ser ut til å bekrefte hypotesen om at VR er et sterkt medie for å skape empati, som flere av panelene her på South by Southwest-konferansen har tatt for seg.

– Grovt sett blir folk enten empatiske og ønsker å støtte sin lokale klinikk, pasienter og ansatte. Andre blir ganske sinte og vil støtte proaktiv lovgivning for å beskytte sentrenes innganger, så folk slipper å forholde seg til den direkte trakasseringen, sier Eagan

Syv minutter

Filmen varer i rundt syv minutter, og består av tre scener.

I den første sitter vi på et legekontor og kan følge en konsultasjon mellom en lege og en ung kvinne.

I den andre sitter vi i bilen med den samme kvinnen og en annen, i det de kjører til et senter og blir møtt av demonstrantene utenfor.

I den siste og avsluttende scenen inntar seeren kvinnens sko. Har man VR-briller som støtter bevegelse, må man nå selv gå «across the line» – fra bilen og inn til helsesenteret – i et virtuelt univers. Her blir en møtt av animerte karakterer som står utenfor og demonstrerer. Stemmene deres er lydklipp tatt fra reelle demonstrasjoner i ulike amerikanske delstater.

I godt selskap

Typisk er dokumentarfilmer 90 minutter lange, men filmskaperne ville bruke VR på kortere tid for å formidle et sterkt budskap, sier Eagan.

Hun sier at flere filmskapere under Sundance sa at de lyktes med nettopp det.

Dere har gjort mer på sju minutter enn jeg kan klare på nitti.
Filmskaper på Sundance, i følge Eagan

Eagan sier VR-opplevelsen er et aha-øyeblikk og at man tvert etter å ha opplevd filmen forstår at dette er teknologi som kan formidle et sterkt budskap.

– Jeg har vært på flere paneler hvor de snakker om samarbeidet mellom ideelle organisasjoner og VR-produsenter, så jeg tror vi er i godt selskap. Dette kommer til å vokse, avslutter Eagan.

Hva tenker du om å vekke empati gjennom VR?