Quantcast
Channel: NRKbeta
Viewing all articles
Browse latest Browse all 1578

Slik tar vi vare på NRKs arkiv for ettertiden

$
0
0

NRK er i ferd med å overføre hele fjernsynsarkivet fra film og bånd – til filer, og sikrer det historiske arkivet med bilder, lyd og metadata til glede for seere – og til gjenbruk i nye program.

Den fjerde nattevakt fra 1960 er det eldste opptaket av et helt program som er sendt i NRK.

Vi har film helt fra 1896 som viser kroningen av tsar Nikolaj II. Det eldste bevarte opptaket som ble sendt i NRKs prøvesendinger, er fra april 1958.

Et av de første opptakene viser prinsesse Astrids besøk i Washington — hos president Eisenhower i Det hvite hus.

Chris Foss, Trond Viggo Torgersen,  Karsten Hytten, og Ulla Dyrøy på VB. Foto: NRK
Chris Foss, Trond Viggo Torgersen, Karsten Hytten, og Ulla Dyrøy på VB. Foto: NRK

Bakover i historien

De egenproduserte programmene ligger på BETA-SP- eller DIGI-BETA-bånd, og blir søkt frem i det historiske metadatasystemet SIFT (Søking I Fri Tekst).

Samtidig blir fortløpende behov og etterspørsel effektuert. Vi startet i 2009 og har jobbet oss systematisk bakover i historien.

Nå skimter vi 1960-bånda, som er de siste av kjente egenproduserte program.

Gjennom mer enn 50 år har bånd og utstyr endret seg vesentlig, og det samme kan man si om språket og metadataene. Kompetanse på den historiske, tekniske utviklingen er helt nødvendig for å finne veien i jungelen av formater.

Å kunne se at et program er 4:3 eller 16:9, SD eller HD, holde orden på 2 – 8 lydspor og føre dem inn på riktig plass i teknisk metadata. I denne prosessen reparerer vi bånd, korrigerer for tidskode-brudd, shuffler lyd til riktig spor, tyder info skrevet for hånd på nyhetsbånd, korrigerer metadata, og finner løsninger på utallige andre avvik i båndarkivet.

Film i bruk helt frem til 1980-tallet

Film var også opptaksmedium for sendingene frem til 80-tallet og det er gjort en betydelig jobb for å bevare og redde dette innholdet. Arbeidet med film krever temperering, registrering, restaurering, vasking, klipping, scanning og publisering til fil. Gammel kunnskap og gammelt utstyr har vært avgjørende for denne redningsaksjonen. I tillegg kommer metadata som følger det enkelte programmet.

Ingen metadata – ingen gjenfinning!

På digitaliseringsenheten for bånd er det satt opp 12 DIGI-BETA/SP-maskiner, 2 DV-maskiner, 2 HD maskiner 2 XDCAM- og 1 HD XDCAM. I tillegg har NRK 2 BCN-maskiner for gamle 1′ bånd. Maskinparken er avhengig av tidskode for å «ta tak» i båndet. Selve arbeidet består av å etablere klippnavn (place-holders) slik at programmet finner korrekt metadata ved digitalisering.

Hilde Larsen jobber med digitalisering i NRK.
Hilde Larsen jobber med digitalisering i NRK.

NRK har digitalisert flere tusen bånd med gammelt råstoff til bruk i nye program, og ikke minst har stoff om kongefamilien vært svært ettertraktet.

Mange av innslagene til programmene ligger på såkalte samlebånd med opptil 80 klipp på hvert bånd. De digitaliseres i sin helhet og klippes opp i ettertid i Final Cut Pro/Premiere. Dette gjelder blant annet for de fleste nyhetssendingene tilbake til 60-tallet. Programmene publiseres på NRK TV og er en unik dokumentasjon av vår samtidshistorie i bilder og lyd. Per i dag er ca 25 000 program tilgjengelig med metadata på tv.nrk.no, og i løpet av våren kommer Filmavisen fra 1941 – 1963.

Arkivet har de siste par årene prioritert kvantitet, og mye av innholdet vi har digitalisert trenger en grundigere sjekk av teknisk kvalitet og metadata i ettertid.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 1578