Eksploderende vannmeloner skal redde journalistikken, i følge amerikanske medier. Er spillet rigget for å passe Facebooks visjon for framtiden?
Facebook har lenge jobbet med sin tjeneste for direktestrømming av video kalt «Facebook Live», og denne helgen åpnet de for at alle brukere kan sende video direkte.
Tjenesten konkurrerer med aktører som Googles Youtube, Twitters Periscope og kanskje etter hvert Amazons Twitch, for å nevne noen.
Vannmelon i vinden
Poynter – og ikke minst Buzzfeed selv – skrev på fredag at sistnevnte har begått den mest populære direktesendingen på Facebook live, og gitt funksjonen moment.
— Jesse McLaren (@McJesse) 8. april 2016style=»display:block;margin-left:auto;margin-right:auto;»
Buzzfeeds strikk og vannmelon-video har fått mye oppmerksomhet i pressen og blir nærmest holdt fram som en revolusjon av bransjen. New York magazine omtaler videoen i rosende ordelag:
Direktestrømmer fungerer best når både det visuelle og historiefortellingen fanger deg øyeblikkelig. Slik kan folk komme inn i sendingen når som helst og forstå hva som skjer. Det er vanskelig å gjøre det med intervjuer, game show eller nyhetssendinger. Det er en av grunnene til at direktestrømmer av videospill på på Amazon-eide Twitch fungerer så bra. De viser at noen gjør det samme over lengre tid – akkurat som å bruke god tid på å strekke 736 strikker rundt en vannmelon.
Brian Feldman i This Is What Facebook Live Is For: Blowing Up Watermelons With Rubber Bands
Buzzfeed framholdes ofte som aktøren som gjør alt riktig i møte med den nye medievirkeligheten. Men det ligger langt mer enn kløkt og publikumsanalyse i denne tilsynelatende suksessen.
Innholdsmessig er det viktig å ha i bakhodet at vannmelon og strikk ikke er et nytt fenomen på internett.
Youtube-stjernene The Slow Mo Guys gjorde det for første gang i 2012 (De har senere både skutt og sprengt vannmeloner på Youtube).
De norske Youtube-sjernene Prebz og Dennis har gjort det og Barn ingen adgang på NRK har gjennomført samme konsept:
Hva er en visning?
Buzzfeeds direktesendte-variant har hatt 10 millioner visninger på litt over en uke, i følge Facebook. Live ble sendingen sett av rundt tre millioner. Til sammenligning vet vi at Felix Baumgartners direktesendte hopp fra en heliumballong i verdensrommet ble sett av åtte millioner på Youtube i 2012.
Fra tidligere vet vi at Facebook teller én videovisning selv om brukeren bare har sett tre sekunder av en video – uansett om lyden er på eller ikke.
Det er ikke rart Facebook kan levere høye tall, når visninger telles på den måten.
Disse tallene har både markedsførere og medier lett for å trykke til sitt bryst – og Facebook tjener gode penger på dette.
Techcrunch meldte i november at Facebook hadde 8 milliarder videoavspillinger daglig, fra rundt 500 millioner brukere. Det tilsvarer at hver bruker ser rundt 16 videoer per dag. Når vi vet at Facebooks algoritmer prioriterer video, og at disse videoene begynner å spille automatisk, er det plausibelt at så mange får opp videoen i strømmen sin til at dette tallet kan stemme.
Å holde det som bevis for at videoen faktisk er sett er noe ganske annet.
CNNs mediereporter Brian Stelter pekte tirsdag på en gryende konflikt i bransjen: I dag kan ikke måten man måler visninger på TV og nett sammenlignes.
I en pressemelding om den ferske serien American Crime Story, retter produsenten FX Network et klart spark til dagens digitale måling av tall.
Ifølge Nielsen har folk sett tilsvarende 143,9 millioner timer – eller 8,63 milliarder minutter – på American Crime Story. Til dere som imponeres av sprengte vannmeloner, ulike nye nettvideofenomen og det enorme omfanget «en visning» har fått digitalt, har serien allerede hatt 259 milliarder visninger!
Pressemeldingen The people v. O.J. Simpson: american crime story ends its epic run as cable’s most-watched new show of 2016
Medieanalysebyrået Deep Root har i etterkant satt sammen en liste over TV-program som har hatt flere seere enn Buzzfeeds video. Den inkluderer repriser av program som Hoarders og CSI: Miami.
Bakteppet er fallende deling
Innovasjonstakten i mediebransjen er svært høy. Teknologi-gigantene ser mektige ut i dag, men deres største frykt er at vi slutter å bruke tjenestene deres i morgen. For å henge med i svingene må du konstant eksperimentere – eller kjøpe opp de som gjør det.
Den enkleste måten å sikre at en stor og tung bedrift skal klare å henge med på teknologiutviklingen, er nemlig å kjøpe opp de innovative aktørene i markedet. Google og Facebook har gjort dette i stor stil, og foreløpig lykkes bra med det. Google har etter hvert fått en så stor portefølje med selskap etter sine oppkjøp, at de i oktober omorganiserte selskapsstrukturen sin. Det nye morselskapet Alphabet ble raskt verdens største selskap.
Facebook har på sin side kjøpt opp selskapene som står bak WhatsApp, Instagram og VR-brillen Oculus. Snapchat er en av de få akørene de aldri å kjøpe.
Facebooks kreative avdeling, som utviklet nye apper som Instant-article forgjengeren Paper og Snapchat-klonen Slingshot ble lagt ned i desember.
Komplisert? Ja. Kort oppsummert:
Oppkjøpene er en del av planen for å sikre at Facebook kan tjene penger også i framtiden, når vi har sluttet å bruke Facebook for å dele alle øyeblikkene fra våre liv med alle.
Lei Facebook?
Facebooks død har lenge vært spådd. Jevnlig dukker det opp saker av typen «Nå forlater ungdommen Facebook«, og framholdes som bevis på at plattformens endetid er her. Det har ennå ikke skjedd, men spesielt Snowden-avsløringene satte fart på tankene om et «privacy backlash». En motreaksjon mot at alt nå skal deles og publiseres, slik at vi oppsøker mer lukkede fora for å snakke med venner, familie og andre – eller at vi ikke vil bli spionert på. Sannsynligheten for at det kom til å slå til syns åpenbar, men ingen har visst når.
Nettstedet The Information ga teorien vann på mølla forrige torsdag, da de publiserte oppsiktsvekkende nyheter:
Folk deler mindre på Facebook.
I midten av 2015 hadde all deling på Facebook sunket med 5,5 % sammenlignet med samme periode året før. Deling der du selv deler noe personlig – som egne bilder eller videoer – sank hele 21 % i samme periode, i følge konfidensielle data fra Facebook. Bloomberg skriver at personlig delig i høyere grad skjer i mer lukkede fora som Snapchat, Instagram og andre meldingstjenester.
Facebook har de siste månedene prøvd å motvirke dette. I nyhetsstrømmen har de satt inn direkte oppfordringer om å dele ulike hendelser, som gamle minner eller bursdager.
Slik deling – kalt «original broadcast sharing» av Facebook – er i følge The Information det mest kritiske innholdet for Facebook. Det er nemlig denne typen innhold som engasjerer brukerne mest:
Tenk på når vennene dine viser fram forlovelsesringen eller en nyfødt baby: dette er innleggene som får flest kommentarer og likes. Delingsproblemet er spesielt akutt for Facebook-brukere under 30 år, som delte mye mindre enn fjoråret, sammenlignet med de over 30 år.
Amir Efrati i Facebook Struggles to Stop Decline in ‘Original’ Sharing
Rigget spill?
Facebook er – og har lenge vært – kompromissløse når de skrur sine algoritmer for å promotere nye funksjoner. Instant-artiklene har gitt høye lesertall etter de ble lansert, men nå kommer de første rapportene om at dette kanskje ikke er gull og grønne skoger likevel. Bilmagasinet Car Throttle mistet 16% av sine sidevisninger etter å ha testet funksjonen i en uke.
Nå ønsker altså Facebook at brukerne skal konsumere et nytt format: direktesendt video. For å selge inn dette som en ny trend som alle bør kaste seg på, har de justert sine algoritmer slik at alle brukere vil få direktesendinger høyt i sin nyhetsstrøm. Du vil også få varsler når sider (og personer) du følger går direkte.
Facebook har også betalt enkelte medieselskap for å aktivt gjennomføre direktesendinger.
Det meldte nettstedet Recode onsdag i forrige uke:
Vi jobber med noen få samarbeidspartnere, og i noen tilfeller er finansielle insentiv involvert.
Sjef for Facebook live, Fidji Simo i It’s Not Just Celebrities — Facebook Is Paying Media Companies to Make Live Video, Too
Skjebnespill
Facebooks årlige utvikler-konferanse, F8, ble åpnet på tirsdag. Her la Facebook fram sitt veikart for de neste ti årene.
Nitasha Tiku i BuzzFeed News har skrevet en av de beste oppsummeringene av Facebooks åpningsforedrag, og hvordan selskapets framtid kan se ut.
Vi har sett flere tegn på at Facebook ønsker å «bli internett» – den eneste plattformen du kommer til å bruke.
For å få til dette har Zuckerberg satset på alt, skriver Tiku. De jobber nå med konsepter som utvidet virkelighet, virtuell virkelighet, APIer, direktevideo, 360°-video, kunstig intelligens og bots – you name it.
Nå problematiseres forholdet mellom Facebook og mediene ytterligere. Som om ikke problemene rundt sensur og kontroll over distribusjon var nok, begynner det å se ut som Facebook har fått total makt over mediebransjen.
Journalist Julia Greenberg skrev nemlig dagen etter åpningen av F8 at det er noe galt med forholdet mellom mediene og Facebook, når sistnevnte dikterer hvordan mediene skal jobbe.
Facebook forteller nå mediene hva som er viktigst, noe som dikterer hvordan ressurser brukes og hvilke historier som fortelles. Det skjer ikke i på en tilforlatelig måte som «hei, det kan være at dette kanskje sjer en gang i framtida«, men «dette skjer akkurat nå«. Når Facebook sier de prioriterer video i nyhetsstrømmen, setter alle mediene som har råd til det sammen en video-redaksjon. Når Facebook sier de lanserer Live, begynner mediene å sende direkte. Facebook spiller på pipa, og mediene danser etter.
Julia Greenberg i Facebook has seized the media, and that’s bad news for everyone but Facebook
F8 ga oss et innblikk i hvordan Facebook ønsker at framtiden skal se ut, men historien viser at mediene i mange år har klart å sprenge vannmeloner med gummistrikk uten Facebooks hjelp.
Spørsmålet er hvordan de skal gjøre det i framtiden.