Facebooks ambisjon om å bli internett er en dårlig skjult hemmelighet. Vil de omskrive historien hvis de får sjansen?
Forfatter Tom Egeland delte fredag syv ikoniske krigsbilder med ønske om å starte en debatt om hvordan disse forandret historiens gang.
Sammen med bildene delte han følgende tekst:
Her er et lite knippe ikoniske pressefotografier som (i all sin grusomhet) kan ha bidratt til å endre historiens gang (i hvert fall verdens syn på en konflikt, og derved påvirket politikernes handlinger).
Tom Egeland på Facebook
Facebook var raskt ute med å fjerne bildet, noe som har engasjert mange. Bildet har blitt delt av flere i etterkant, som en protest mot Facebooks fjerning.
En av de som lot seg engasjere er Anine Kierulf, postdoktor hos Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
Kierulf er tidligere rådgiver i ytringsfrihetsspørsmål for Europarådet, og delte flere kjente kunstverkerk i en statusoppdatering på Facebook. Den var formet som et spørsmål til nettgiganten:
Do you ban all artistic and legendary historical expressions if they happen to expose any variation of nudity, no matter what else they may convey? You say you make exceptions for “content posted for educational” or other worthy reasons. It seems your algorithms didn’t quite understand this exception.
Anine Kierulf, i den nå slettede oppdateringen
Vi bet oss merke i saken, og delte den på NRKbetas Facebook-side i går. Da Facebook først fjernet Napalm-girl-bildet etter 16 timer, for deretter å slette hele Kierulfs innlegg i morgentimene i dag, ble også NRKbetas deling på Facebook slettet.
Tilfeldigheter bestemmer
– Jeg skjønner utgangspunktet til Facebook, for folk poster utrolig mye rart hele tiden. Likevel er det problematisk når en del-offentlighet som Facebook blir veldig dominerende for enkelte, sier Kierulf til NRKbeta
Hun mener det er problematisk når ytringsfrihetsreglene, som bestemmer hva man kan si og ytre seg om, er så lite transparente og styrt etter utilgjengelige regler.
– Når det gjelder ordinær ytringsfrihet er å ha en videst mulig ytringsfrihet av det gode. Et sentralt punkt er også at grensene skal være relativt forutsigbare, sier hun.
Det er de ikke hos Facebook.
– Det er tilfeldig hva som rapporteres av andre, hvordan det behandles og hva som skal til for at rapportering fører til sensur, sier Kierulf.
Kierulf sier at det er mer enn bare menneskelige vurderinger som ligger bak, men også datagjenkjenning som kjenner igjen bilder, ord og uttrykk.
– Jeg delte bildene i et forsøk på å illustrere problemstillingen. Noen av bildene jeg hadde valgt ut fikk jeg ikke lov av Facebook å laste opp, sier hun.
Et av bildene var av Michelangelos berømte renessanse-statue av David.
– Dette var presumtivt ikke så voldsomt provoserende, men bildet av statuen fikk jeg ikke lov å laste opp, sier Kierulf.
Facebook som internett
Facebook har store planer for å gjøre sitt nettverk til hele planetens internett. Ved hjelp av blant annet organisasjoner, laserdroner og lobbyisme i utviklingsland, vil de at du kun skal behøve å bruke Facebooks nett.
Et klassisk monopol – hvor Facebooks lover og regler er de eneste som gjelder.
Flere har i kjølvannet av Kierulfs deling argumentert for at dette er noe man må regne med, all den tid man godkjenner vilkårene til Facebook.
I et scenario hvor Facebook skulle tatt over for internett, aktualiserer det alt ved oppdateringen hennes, sier Kierulf.
Kierulf mener at jo større offentligheten blir, jo viktigere blir den. Dette synes å være tilfellet for Facebook i Norge.
– Rettslig kan du ikke ettergå dette, fordi Facebook styrer alt. Derfor er det viktig at de har en tilnærming til disse spørsmålene som kan håndheves og etterprøves, sier Kierulf.
Først et bilde – så hele innlegget
Vi snakket først med Kierulf da Facebook kun hadde fjernet napalm girl-bildet. Etter hele posten ble fjernet tok vi igjen kontakt.
Hun synes Facebooks regler er uklare og at håndhevelsen er overraskende.
– De kunne jo tatt ned enkeltbilder, men i stedet har de fjernet hele posten med tekst. Det blir inngripende sensur, sier Kierulf til NRKbeta.
Hun publiserte Facebooks avslag på sin Twitter-konto:
What happens if you criticize @facebook for arbitrary censorship? Your criticism (the text!) is arbitrarily censored pic.twitter.com/V5RPSofpxB
— Anine Kierulf (@anineki) 24. august 2016
– Såvidt jeg har skjønt, står det ikke noe sted at man ikke kan kritisere Facebooks retningslinjer – som var det jeg gjorde i mitt innlegg, sier hun.
Begrunnelsen fra Facebook er ikke spesielt utfyllende, den forklarer bare at innholdet er fjernet.
– Det er forslitt å sammenligne dette med Kafkas prosessen, men her er det vilkårlighet i alle ledd, sier Kierulf.
Hun forteller at flere på Facebook viser til eksempler hvor de har fått venneforespøsler fra profiler som framstår som prostituerte, og holder en helt annen standard enn den gjengse profil. Disse bildene mener Facebook ikke bryter med retningslinjene.
– Det som er verdt å ta med seg i denne saken er betydningen av redigerte medier. Det er viktig at vi i en medial hverdag som domineres av kommersielle medier, også har redaktørstyrte medier, sier hun.
Verken VG eller Journalisten har fått Facebook i tale i anledning sensuren av disse bildene. NRKbeta har også forsøkt å få en kommentar fra Facebook, uten å lykkes.
Oppdatert: Fannie Friberg i Spotlight PR svarer på vegne av Facebook Nordics at hun har videreformidlet saken til Facebook, slik at de kan se på den. Vi har ikke fått noen ytterligere informasjon om når vi kan vente en tilbakemelding fra Facebook.
Hva synes du om Facebooks sensur?
NB: Kierulf ble i tittelen til en tidlig versjon av saken omtalt som professor, noe som ikke medfører riktighet. Hun er postdoktor hos Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.