Hvordan kommer TV-innholdet til å komme inn i de tusen hjem om 5-10 år? Det er ikke godt å si. Men når noen spør pent, svarer vi så godt vi kan.
I NRKbeta får vi ofte spørsmål om hva som kommer til å skje med mediene i fremtiden. Vi fikk nylig en forespørsel om våre tanker om fremtidens TV-distribusjon.
Det er svært at spå, især om fremtiden.Niels Bohr (muligens)
Selv om vi knapt sitter på en fasit, så har vi endel tanker om det. Og vi deler dem herved med dere.
Fremtidens TV?
From: █████████
Subject: Fremtidens TV
█████████ har fått i oppgave å se på/anskaffe TV signaler til █████████. I den forbindelse ser jeg et marked i store omveltninger og internett blir trolig også bærer av TV-signaler i tillegg til streaming.
Jeg lurer på om du/dere har arbeidet med dette temaet og kan si litt om hvordan dette markedet er om 5-10 år?
Er det slik at Apple TV og Android TV vil utkonkurrere nasjonale distributører av TV-signaler? Eller er det slik at rettighetene er så låst fast at de globale spillerne ikke kommer til i Norge?
Med vennlig hilsen
Best Regards
█████████
It’s complicated
Det er nok dessverre vanskeligere å si noe meningsfullt og robust om fremtiden så langt frem enn brevskriveren later til å håpe på. Men la oss begynne med de litt større linjene; her er utdrag fra en medieendringsanalyse NRKbeta laget tidligere i år:
Den Store Skjermen er i spill
En ting som skiller TV’en fra de fleste andre medier, er at den ofte brukes sammen med andre og er en del av mange hverdagsritualer. Dette gjør bruken mer kompleks enn annet mediekonsum, og kan ha medvirket til at TV-bruk har endret seg langsommere enn andre digitale endringer.
At TV-skjermen nå åpnes opp for alle aktører gjennom Smart-TVer og rimelige bokser som Apple TV og Chromecast utfordrer dem som har dominert arenaen. Dette gjør det ikke bare mulig å streame video til den store skjermen, det er også mulig å hente opp annet internett-båret innhold på skjermen. Apple TV har f.eks. relativt kraftig prosessor, og kan kjøre spill og programmer. Dette er foreløpig i barndommen, men store endringer kan skje fort, når hele verdensmarkedet ligger åpent.
Både TV-reklame, distribusjon og kabelpakkemarkedet er multimilliard–business globalt. Selv en liten del av kaken vil dermed være attraktiv.
De største som har posisjonert seg så langt, er Netflix og YouTube. Førstnevnte utfordrer både innholds- og distribusjonssiden. Sistnevnte inneholder alt fra publikumsskapt innhold til kommersielle aktører, og er en trojansk streaminghest inn i de tusen hjem hvemsomhelst kan utnytte.
TV-innholdsmarkedet er globalt. I tillegg til maktskifter i forbruk, har de digitale grenene av Netflix og HBO utfordret tradisjonelle rettighets- og produksjonsmodeller, særlig i Hollywood. Dette flytter attraktivt innhold over fra kabelmarkedet til streaming. Kabelkutting går langsomt, men er potensielt en enorm trussel for de eksisterende. Flere ulike faktorer har også påvirket TV-annonsemarkedet og distribusjon. Eventuelle forskyvninger av midler ut av TV vil kunne påvirke totaltilbudet på TV og endre mediets posisjon i folks hverdag.
Clik here to view.
Følgene av store endringer
Digitaliseringen av samfunnet har rammet veldig mange ulike bransjer og gitt omfattende endringer. Noen hovedkjennetegn ved såkalt disruption, er at nye muligheter åpner for nye aktører som driver radikalt annerledes. Gamle aktører kan fortrenges fordi de ikke makter å endre seg mye og raskt, men blir stående i en stadig mer umulig spagat mellom et eksisterende, aldrende publikum på gamle plattformer, og et ungt publikum med andre forventninger på nye plattformer.
Flere amerikanske nykommere har vokst frem og blitt globale giganter. Bakom ligger stor satsnings- og eksperimentvilje, teknologi- og publikumsforståelse, og en venturekapitalbasert økonomi i ryggen, som gir Darwin-på-speed-effekter: Mange satser, nye, sterke aktører får vokse raskt, mens flertallet dør ut underveis. Store selskap sluker etterhvert nye, lovende prosjekter, og det skjer maktforskyvninger.
Den største utfordringen ved å håndtere endringene, er at de er vanskelige å forutsi, kommer raskt, og påvirker hverandre på uventede måter. Hvilke nyvinninger som har lykkes og floppet de siste årene bør være rikelig bevis for at det ikke er mulig å forutsi hva som vil skje, selv såpass kort som 1-2 år fremover.
Å navigere godt og holde fokus i endringsstøyen er også en utfordring. Endringene er sannsynligvis langt fra over; det er rimelig å regne med at man må være forberedt på å måtte endre seg radikalt i årene som kommer – men i ukjente retninger.
Har rettigheter noen betydning?
Brevskriveren spør:
Er det slik at Apple TV og Android TV vil utkonkurrere nasjonale distributører av TV-signaler? Eller er det slik at rettighetene er så låst fast at de globale spillerne ikke kommer til i Norge?
Rettigheter er ikke noen begrensning i denne problemstillingen. Apple TV osv. er bare en boks som lar folk koble internett og TV-skjermen sammen. Man hekter den opp mellom WiFi og skjerm.
Clik here to view.
Innhold formidlet via f.eks. NRKs Apple TV-app skiller seg ikke rettighetsmessig fra tv.nrk.no-innhold eller det store gross av det som formidles via antenne / kabel / satellitt. Boksen er bare å betrakte som en datamaskin (eller en TV-dekoder), og sånn sett er nok ikke Apple etc inne i bildet som rettighetspart i noe mer grad enn Philips er det for en Philips TV – mao ca 0%.
Hva med distributørene?
Et tilleggsmoment, er hva som vil skje med internettleverandørene (som ofte også er TV-distributører) dersom all innholdsdistribusjon for TV-skjermen flytter seg online: Om de skulle miste det profitable TV-markedet; hva vil de gjøre da? Og det fremtidige styrkeforholdet mellom kabel/fiber og 4G/5G/WiFi er også interessant – det er jo ikke alltid samme aktører som driver begge.
…og mens jeg sitter og gjør om dette til en NRKbeta-artikkel kommer jeg på at man nok også skal ha to setninger Bill Gates skrev i boken The Road Ahead (1996) i bakhodet: «We always overestimate the change that will occur in the next two years and underestimate the change that will occur in the next ten. Don’t let yourself be lulled into inaction.»
Jeg avslutter mailen:
Dette er kanskje ikke det enkle svaret du ønsker deg, men om noen forsøker å gi deg et mer entydig svar enn dette, bør du være svært skeptisk til det 😉
Så…?
Er det ting dere mener bør tilføyes?
Noe som er glemt?
Noe som er misforstått?
Hva, og hvorfor?
Kommentarfeltet er der nede etsteds ⬇
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.