Jeg skulle ønske vi snakka litt mindre om digitale postkasser og litt mer om hvordan offentlige tjenester burde funke i 2016.
Sånn som i går morges da det kom en telefon med «Ja, hei du, nå tævver vi bilen din her».
Er dette det beste vi får til?
Jeg var selvfølgelig ikke i byen og ny eier av bilen skulle hente den samme kveld. Telefonen fikk vi fordi vi ikke hadde holdt vår såkalte tilsynsplikt om å fysisk svinge innom og sjekke om det hadde kommet opp nye skilt i løpet av siste døgn. Du vet – slik enhver god borger bør ta seg en runde hver kveld for å se etter endringer i bybildet.
Da jeg satte fra meg bilen et par dager tidligere, fortalte telefonen min at den hadde notert seg hvor jeg hadde parkert. Du kan banne på at Google også hadde full oversikt. I salgsmeldingen til Vegvesenet på nett så jeg at det offentlige seff vet alt om hvem som eier bilen. Kommunen visste sikkert når og hvor det skulle graves. All dataen finnes, orkestreringen – not so much.
Mitt første møte med dette som offentlig tjeneste er derfor at det bøtelegges. Det taues.
I presens, der altså.
Behovet begynner og slutter med å få rydda gata der og da. Både han fra Viking og den innleide konsulenten som en gang regna på det, var sikkert enige om at dette var mest lønnsomt og effektivt.
Hadde vi designet offentlige tjenester fra brukerens ståsted, kunne vi sett på løsninger som varslet når skiltene kom opp. Helst en SMS, kanskje et abonnement på varsler i «mitt område» – putt i det minste en lapp i den digitale postkassa det er så viktig for dere at vi har. Kom beskjeden på telefonene våre i en eller annen form hadde vi flytta bilene i tide og beholdt et nogenlunde lavt blodtrykk.
Vi kan godt putte digitale skjemaer i digitale postkasser, det er ikke det. Men nå er jeg skikkelig klar for å se noe som har effektiviserings- og brukeropplevelsesmål utover redusert bruk av papir. Kan vi plis heve ambisjonsnivået fra å handle om porto?
Jeg ønsker meg tjenester som binder databasene sammen og følger oss brukere på tvers av siloene på baksiden. Jeg vil ha færre gigantiske IT-prosjekt definert av kommunale/departementale behov og litt flere team med mandat til å løse oppgaver som tar utgangspunkt i, og følger oss borgere frem til samme mål.
Det ble faktisk gjort et forsøk med SMS i 2005. Konklusjonen var at biler ikke ble fjernet mer enn ved kun trad skilting. Nettopp. «Har prøvd det, funka ikke, gjør ikke det igjen, lzm». Så la oss også bytte gamle teknologiprøveprosjekt med serier av inkrementelle piloter som gjør stadige forbedringer basert på erfaring. Vi blir ikke bedre av å si smart city mange ganger mens vi putter sensorer i gata. Vi må bli skikkelig gode på hva vi vil oppnå og hvordan vi kommer dit. Teknologien er sekundært.
Den reelle samfunnsgevinsten av digitalisering er ikke å få flere gamle modeller over på nett. Målet er ikke at post blir digipost. Det er hvordan digital infrastruktur i dag lar oss lage helt nye modeller, tjenester som muliggjør ny adferd og nye løsninger.
Hashtag #BeyondDigitalPostkasse2017 og nå finner jeg pokker ikke igjen den gule papirboten heller…