Politikere har grepet inn for å sikre åpenhet og motvirke monopoler tidligere. Nå må det gjøres igjen, for sjelden har det vært viktigere.
Husker du kontroversen rundt bildet av en en gråtende jente som løp fra napalm-bombene i Vietnam? Mye har skjedd siden dengang, og er det ikke glemt ennå er det nok ikke lenge til.
Etter presidentvalget i USA har vi snakket mer om filterboblen som gjør at vi oppslukes av falske nyheter og ikke ser andre synspunkter. Hva er fellestrekket? Svaret er ikke «Facebook». Så enkelt er det dessverre ikke. Å knuse Facebook og bygge opp et annet nettverk i dets sted ville ikke hjulpet. Snowden satte nylig fingeren på problemet da han sa:
To have one company that has enough power to reshape the way we think, I don’t think I need to describe how dangerous that is.
Edward Snowden under Real Future Fair 15. november
Å bare sukke og stønne over tingenes tilstand vil heller ikke hjelpe. Ting skjer og snart Facebook-kontroversene som er aktuelle akkurat nå også glemt og alt fortsetter som før. Så hva kan vi gjøre? Mot slutten av denne artikkelen får du svaret. LIK OG DEL, og les videre:
Hvordan Facebook ble enerådende
Se for deg en verden, før internett, hvor mobilabonnementet ditt begrenser hvem du kan ringe. Alle abonnementer er lukkede nettverk hvor du kun kan kommunisere internt. Bruker du Telenor, men moren din Netcom, kjæresten OneCall og bestevennen Hello? Du får ta bena fatt og gå på besøk om du vil snakke med dem.
I en slik verden, ville du kjøpt telefon med plass til flere sim-kort og abonnert på alle, eller valgt det de fleste bruker og satset på at det holdt? Hvor lang tid ville det tatt før vi endte opp med et monopol? Hva ville det gjort med prisene og innovasjonen på telefonmarkedet?
Vår verden har blitt sånn, men konsekvensene nå er mye verre.
Blir du utestengt fra Facebook i dag går det ikke bare utover ditt sosiale liv, men også din mulighet til å påvirke samfunnet. Bloggere har ingen sjans til å nå ut til like mange. Spesielt om Facebook skulle velge å blokkere alle lenker til dem.
Lukket vs. åpent nett
I dag er Facebook et slags monopolistisk nettverk som “alle” bruker – halvparten av verdens nett-brukere logger inn minst én gang i måneden.
Verre: De er nokså åpne om at de vil bli det nye internett.
Med prosjektet «internet.org» jobber de for å få mobiloperatører i fattige land til å gi gratis tilgang til Facebook, mens all annen internettrafikk koster penger. For nye internettbrukere er det ikke enkelt å vite forskjell. I flere land svarer millioner at de ikke bruker internett. Facebook derimot – bruker de mye.
India har sagt nei til slik såkalt “zero rating”-praksis, men Facebook gir seg ikke og prøver seg nå i USA.
Hvis Facebook tar over nettet blir det deres regler – det vil si de rikeste annonsørenes og statene de opererer i sine regler – som gjelder. Ikke bare konkurranse og innovasjon vil bli skadelidende, men også ytringsfrihet og samfunnets utvikling.
Vi har vært her før. Før internett hadde vi lukkede nettverk som AOL. Da kunne du ikke sende mail til dem som brukte et annet nett enn deg, akkurat som du i dag ikke kan sende meldinger fra Facebook Messenger til Skype eller kommentere på Facebook-poster fra Google+.
Så kom internett. Friheten på dette åpne nettet førte til massiv innovasjon. Nye tjenester og arbeidsplasser oppsto over en lav sko. Folk likte friheten og byttet til internett. De lukkede nettene døde.
Politikere kan pålegge åpenhet
Eirik Newth sa det som burde ha blitt sagt av politikerne for lenge siden: Nå må myndighetene gripe inn! For det handler ikke lenger om et firma som har rett til å gjøre som de vil, det handler om at ett amerikansk firma, med ett eneste mål – å tjene penger – har fått en uakseptabel makt over hele verdens samfunnsutvikling.
Men kan våre folkevalgte gjøre noe? Ja! Vi har nemlig vært her før også.
Nesten alle PCer kommer med operativsystemet Microsoft Windows. I 2009 ble Microsoft anklaget for å utnytte denne monopolsituasjon til å også få monopol på nettlesere. EU dømte dem til å tilby alle Windows-brukere et fritt valg av nettlesere.
Selv lille Norge har tvunget en gigant i kne, eller i det minste bidratt. I 2008 så Forbrukerrådet seg lei på at Apple misbrukte sin særstilling innen salg av digital musikk til å holde på iPoden sitt “monopol” innen musikkavspillere. Misbruket gikk ut på at all musikk ble solgt med kopisperrer, såkalt DRM.
Argumentet var at det skulle hindre piratkopiering, men det gjorde det aldri. Isteden hindret det fri konkurranse: Hvis du kjøpte musikk med Apples DRM kunne du bare spille den av på Apples iPod. Kjøpte du en spiller fra en konkurrent kastet du all musikken din i samme slengen. Forbrukerrådet klaget til Forbrukerombudet som ga Apple tydelig beskjed: Fjern DRM, ellers…!
DRM lever dessverre i beste velgåend, og sprer seg stadig til nye områder, men siden den gang har det så godt som forsvunnet fra musikk-markedet.
Nettverkseffekten låser deg til én tjeneste
Har du noen gang blitt opprørt over noe Facebook har gjort? Endring av personverninnstillinger? Sletting av napalm-bildet, eller den kulturelle kolonialismen det var et uttrykk for? At de sletter innlegg om kurdernes kamp for sine rettigheter i Tyrkia og ikke tillater støtte-arrangementer? Hva med at de samarbeider med Israel om hva palestinere kan snakke om? Eller alt det andre som har blitt blokkert bare den siste tida?
Uansett hvor opprørt du har blitt har du ikke sluttet å bruke Facebook. Hvorfor? Fordi da hadde du kastet ditt nettverk, dine sosiale relasjoner, i samme slengen. Og kanskje din største mulighet til påvirke samfunnet.
Nettverkseffekten blir en form for DRM.
Hvordan bør politikerne gripe inn?
Vi kan ikke skape en verden hvor både Facebook og skiftende politiske maktkonstellasjoner kan gripe direkte inn i hva som er tillat å diskutere og engasjere seg i. Det kan neppe være tydeligere enn nå, når Trump bruker sin første tide etter å ha blitt valgt til verdens mektigste mann på å angripe media og skuespillere for å kritisere hans politikk.
Nøkkelen for å unngå dette er, som vi har sett i eksemplene over, å påvirke vilkårene i markedet. Vi må sørge for reelt fri konkurranse, slik at det frie markedet kan gjøre jobben sin. Den mest effektive måten å gjøre det på er å bryte Facebooks «sosiale DRM»:
Dersom folk fritt kan velge å bytte til en konkurrent hvis Facebook gjør ting de ikke liker, vil den frie konkurransen sørge for at Facebook innretter seg og gjøre det mulig for et større mangfold av sosiale medier å vokse frem, hvorav noen kanskje også vil være bedre på funksjonalitet, design, å lytte til brukerne, eller annet.
Med den politiske utviklingen for tiden ville du kanskje foretrukket å bruke et nettverk som ikke registrerer etnisiteten og religionen din? Eller kanskje du helst ikke vil støtte et nettverk som bruker en hemmelig algoritme for å bestemme hvilke av tingene vennene dine poster du skal få lov til å se, ikke lager «skyggeprofiler» av dem som har valgt å ikke bruke nettverket, eller ikke lager sensurverktøy for Kina?
Eller hva med et nettverk som ikke lar noen like linker de ikke har klikket på eller ikke lar folk endre tittelen på linker? Kanskje du ønsker deg et nettverk som aktivt prøver å sprekke filterboblen ved å vise deg saker fra flere sider og på nye måter? Hvis nettverkseffekten plutselig ikke lenger er en sosial kopisperre for Facebook er det ingenting som hindrer dette fra å bli utviklet.
Grunnen til at du i dag kan sende en e-post fra din Gmail-konto til en Hotmail-konto er at det finnes åpne protokoller som alle e-posttilbydere bruker: SMTP, IMAP, POP3. Slike protokoller gjør det mulig å kommunisere på tvers av e-post-tilbydere.
En slik «ekstrem desentralisering», hvor det ikke bare er noen få forskjellige noder spredt utover, men et stort mangfold og mulighet for alle å sette opp sin egen node og koble på nettverket, kalles «federering». Husker du Snowdens sitat fra tidligere? Han kom også med et forslag til løsning:
Snowden’s answer? Making sure that one, singular platform doesn’t play such a dominant role in people’s lives. […] Instead, Snowden proposed a “federated system” of sorts, or a network of many Facebooks all connected.
Eric Brantner i Scribblrs
Det er flere miljøer som jobber med å utvikle slike federerings-protokoller for sosiale nettverk. Problemet er at ingen av protokollene er ferdigutviklet og klare til bruk. Utviklingen går for sakte og samfunnsrisikoen ved status quo er for stor til at vi bare kan vente på at det skal løse seg selv. Derfor bør vi spytte i offentlige midler til å få fortgang på prosessen. Dette kan gjøres både på EU- og nasjonalt nivå.
Når det er gjort må Facebook pålegges å implementere disse protokollene, for i dag har de har ingen incentiver for å åpne seg for konkurranse på den måten. Det nytter ikke lenger å vente på at dette skal skje av seg selv, slik jeg tenkte da jeg første gang skrev om hvor avgjørende det er med federerte alternativer til Facebook tilbake i 2011. Nå må politikerne gripe inn, slik de gjorde mot Microsoft og Apple.
De som mest sannsynlig kan få til dette er, som Eirik Newth sier, EU. Det betyr ikke at norske politikere bare kan lene seg tilbake og vente på at andre skal ta ansvar, slik det internasjonale kvotemarkedet har blitt en sovepute for norsk klimapolitikk. Vi kan begynne å sette av penger til utviklingen av protokoller, slik Nederland har gitt penger til å styrke krypteringsteknologi, og vi kan presse EU til det å gjøre det samme.
Facebook bør også pålegges å offentliggjøre alle regler og algoritmer de bruker for å avgjøre hvilket innhold som ikke tillates, vises i «trending»-lista, vises i nyhetsfeeden din, og så videre. Kun slik kan vi som samfunn gå dem etter i sømmene. Det blir lettere dersom også kildekoden må vises fram, så vi kan se om de faktisk følger reglene de hevder at de gjør. For “kode er lov”, som Lawrence Lessig sier.
I tillegg bør norske politikere gjøre såpass enkle ting som å sørge for at kommunene slutter å bruke Facebook som sin hovedkommunikasjonskanal (pdf) og slutter å fortelle Facebook om alle som besøker nettsidene deres og at offentlige organer og statseide bedrifter ikke får tillatelse til å øke Facebooks makt ytterligere ved å bruke Workplace at Facebook.
Og hvorfor ikke begynne å se på hvilke muligheter Forbrukerombudet har til å presse Facebook, eller ta initiativ til en koalisjon mellom tilsvarende offentlige forbrukerrettighetsgrupper i Europa, som kan jobbe for å få hjulene i gang i EU?
Du kan bidra!
Foruten å etterspørre slike tiltak fra politikerne finnes det noen enkle ting du selv kan gjøre for å redusere Facebooks makt:
- Bruk mindre tid på Facebook og mer tid på å høre på podcaster, lydbøker eller lese bøker. Det er heller ikke så dumt å legge fra seg mobilen fra tid til annen og gå en tur, snakke med venner ansikt til ansikt eller gå på et arrangement.
- Facebook sine offisielle apper (Facebook og Messenger) sender hele adresselisten din til Facebook, sporer hvor du går og lytter til mikrofonen din, sier ryktene. Stemmer det? Vanskelig å si siden koden ikke kan undersøkes. Uansett vil det å avinstallere de offisielle appene gjøre mobilen raskere og spare deg mye batteri. Trenger du Facebook på mobilen? Prøv en app som bare viser deg Facebooks mobilnettside, slik som Swipe, eller Face Slim om du er komfortable med å installere apper fra utenfor Google Play Store.
- Har du noen få venner du chatter ekstra mye med? Hva med å bruke en annen chatte-app med dem? Test Zom eller Signal. De krypterer også samtalen.
- Facebook sporer deg nesten over alt du beveger deg på nett. Du kan hindre det ved å bruke en annen nettleser til Facebook enn du bruker til alt annet, slette Facebook sine cookies i den vanlige nettleseren og installere Privacy Badger.
- Test et alternativt sosialt nettverk. Mange prøver Diaspora for tiden. Finn meg der: forteller@joindiaspora.com
I bunn og grunn handler det ikke om enkeltpersoner eller enkeltbilder – eller engang enkelte politiske valg. Det handler om vår alles framtid.