Setter du fortsatt sammen pepperkakehuset for hånd? William Kempton lar en maskin gjøre jobben.
Vi har sett noen spe forsøk på å kombinere maskiner og bygging av pepperkakehus, men ingen har tatt det så langt som William Kempton ved Design og Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO).
Han har selv gjort grundig research, men foruten 3D-printede pepperkaker i Nederland har verken Kempton eller NRKbeta funnet andre som har brukt hans metode.
Kempton er stipendiat ved Institutt for design, hvor han blant annet utforsker nye materialer og prosesser for digital produksjon. Vanlige 3D-printere bruker stort sett plast for å skrive ut ting, men da han eksperimenterte med leire som materiale ble han utfordret av studentene sine:
Hva med å erstatte leiren med pepperkakedeig?
Som sagt, så gjort. Se videoen fra starten for å få med deg oppskriften, eller klikk play for å hoppe rett til 3D-printingen:
For mer detaljert oppskrift kan du lese Kemptons blogg.
Utfordrende prosess
Etter en rekke eksperimenter ble det klart at både tyngdekraft og hvordan materialet oppfører seg i kontakt med omgivelsene representerte utfordringer. Han måtte derfor utvikle sin egen prosess.
Pepperkakedeigen ble lett modifisert. Ekstra mel og maisenna sørget for en hardere deig. Alkohol sørget for at den ville gli lettere gjennom 3D-printeren. Nøkkelen var å få akkurat riktig konsistens.
En kommersielt tilgjengelig 3D-printer ble brukt, men noen få modifiseringer gjorde det mulig å skrive ut materialet med en gitt temperatur. Ferdigsteking i ovnen fordampet alkoholen og gjorde deigen hardere.
– Pepperkakedeig er i denne sammenhengen er veldig problematisk. Tyngdekraften er det ene problemet, men også det å varme opp materialet gjør det veldig mykt. Det gjelder for nesten alle materialer, sier Kempton til NRKbeta.
Vanligvis når man jobber med plast går det fra å være flytende til noe hardt, så printerne jobber fra høy til lav temperatur. Det kan du ikke gjøre med deig, forklarer han.
– Hvis du prøver å steke den direkte ender du opp med å svi deigen, sier Kempton.
Bare en start
Hvis flere bidrar til prosjektet, tror Kempton man kan komme mye lenger. Han har vært i kontakt med Baker- og konditorlandslag. Deres ekspertise tror han kan gi mye god innsikt, ikke bare i 3D-printing av pepperkaker, men andre matsorter også.
En egen gren av 3D-printing dreier seg nå om matprinting, men det er for det meste søtsaker.
William Kempton
Han tror det kan være spesielt spennende for den yngre garde og mat er et «materiale» som flere kan forholde seg til.
– Mye 3D-printing blir abstrakt for folk flest. De tenker nødvendigvis ikke at de skal printe noe for å gjøre hjemmet sitt bedre. Pepperkakedeig er noe flere kan relatere seg til, også som noe man bruker for å skape og være kreativ, sier Kempton.
Pasta-produsenten Barilla er et av selskapene som snuser på 3D-printing av matvarer. Smaksmessig er ikke Kemptons deig klar for masseproduksjon.
– Smaken er ikke helt det store, for den bærer preg av mengden maisenna. Foreløpig er deigen ikke så god som den fra butikken eller bestemor, sier han.
Modellen som ble brukt er basert på Borgund stavkirke i Lærdal:
Pepperkake-kirken er rundt 22 centimeter høyt, og krympet noe under ferdigsteking.
Foreløpig er melis lagt på for hånd, men i framtiden er det ikke utenkelig at denne prosessen også kan automatiseres.