Introduksjon
Verdens nyhetsmedier kan stå overfor en større krise enn en medieøkonomi i fritt fall: En krise knyttet til selve grunnstenen: Tillit. Ikke tilliten til enkeltsaken eller enkeltmediet, men redaktørstyrte massemediers nyhetsformidling.
Fake News har vært med oss siden medienes morgen.
Og isolert sett er ikke falske nyheter noe større problem enn at man må være mer kritisk. Men de angriper samfunnets system for deling av informasjon: De sår tvil om medias troverdighet og skaper et bilde av at journalistikken tilbyr én versjon av mange mulige sannheter, og det blir frivillig hvilke fakta man vil forholde seg til.
If you can convince people that real news is fake, it becomes much easier to convince them that your fake news is real.
– Garry Kasparov på Twitter
Når publikum oppdras til å trekke alt de får vite gjennom nyhetene i tvil, kan det lede til devaluering og destabilisering av samfunnets informasjonssystem, og et vakuum kan oppstå. Og det truer ikke bare medias eksistens. Det utfordrer selve samfunnsstrukturen vår.
NRK forvalter flere av Norges kraftigste kommunikasjonsplattformer, og vi er pålagt å understøtte og styrke demokratiet.
Både av hensyn til publikum og vår langsiktige tillit og legitimitet er det vesentlig å være oppmerksomme på hva vi videreformidler – og hvordan.
NRK skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve inn ytelse på det redaksjonelle innholdet.
Fra NRK-plakaten | Regjeringen.no
Det krever:
- sterk kvalitetskontroll på enkeltsaknivå
- skjerpet bevissthet om underliggende spill
- reevaluering av prinsippene for hvordan vi gir adgang til offentligheten
- gjennomgang av hvordan vi kan bidra til å ikke bare unngå feil, men aktivt gjøre ting bedre
Denne betalysen tegner i korte trekk opp hvorfor det er blitt slik, men først og fremst hva vi mener det er viktig å gjøre nå.
Hva er Fake News?
“Fake News” er ikke nytt. Her til lands fantes for eksempel avisen Søndag Søndag på 1980-tallet. Den hadde jevnlig overskrifter av typen «Kvinne fødte fisk». Men i oktober 2016 falt begrepet inn i verdens dagligspråk i forbindelse med den amerikanske valgkampen.
Mange ulike ting får merkelappen.
– Politisk propaganda?
– Fake news
– Dårlig journalistisk håndverk?
– Fake news
– Saker man ikke liker?
– Fake news
Begrepet er upresist og tildels tappet for verdi. Likevel er det såpass innarbeidet at vi kommer til å bruke det som sekkebegrep for noen ulike ting.
Teoretisk kan man inndele fake news i to:
- Det som er diktet opp for å tjene annonsepenger
- Propaganda som er ment å påvirke
Og man kan skille mellom:
- Folk som uforvarende sprer dem
- De som sprer med hensikt
Men alt angriper informasjonssystemene våre og kan undergrave medias tillit, og kan også tildels håndteres likt. Derfor kommer vi i hovedsak til å behandle alt under ett.
En grei definisjon:
FALSKE NYHETER er nyhetssaker som er funnet på eller forvrengt med hensikt
Noe av den viktigste jobben vi gjør, er å rette bevisstheten mot hensikten, ikke «nyheten».
Much concern about «fake news».
«False propaganda» may be better term.
Shouldn’t overlook intent/orchestration,
even if by non-state actors.
– Deb Roy, Chief Media Scientist Twitter
Falske nyheter publiseres ofte på nettsteder som kan se tilforlatelige ut, og utnytter sosiale medier for spredning. Denne videoen illustrerer noen av de psykologiske mekanismene bak spredningen: This Video Will Make You Angry.
Hva er det dypere problemet?
Klikk-økonomi og fortløpende deadline i digitale medier har gitt oss en hendelsesbasert virkelighetsformidling: Den tar utgangspunkt i noe som har skjedd, noen som har sagt noe, noen som har plassert noe i media.
Det gjør at den daglige presentasjonen av nyhetsbildet og agendasettingen vår blir reaktiv: Den defineres av ting som skjer og formidles.
Vil man påvirke samfunnets agenda eller oppfatning av en sak, trenger man bare å vekke medievennlig oppsikt, og vips har man direktetilgang til offentligheten.
Overgangen mellom hva som er viktig og hva som er oppsiktsvekkende (eller bare underholdende) blir også utydeligere slik digitale medier har utviklet seg:
Det som blir mest synlig er ikke nødvendigvis det viktigste.
Man kan ikke snakke om dette temaet uten å komme inn på USAs nyvalgte president.
Kanskje får vi aldri vite om Donald Trump følger en utspekulert playbook eller om han bare er sånn. I akkurat denne sammenhengen er det heller ikke så interessant. Det interessante er det konkrete utfallet av det som foregår og de ulike mekanismene.
Tryllekunstnerens viktigste tricks er å gjøre dramatiske fakter med den ene hånden, mens den andre diskré og uoppdaget utfører magien, minner tidligere Politiken-redaktør Bo Lidegaard oss om. «Ingen mestrer kunsten bedre enn Donald Trump. Og få håndterer det dårligere enn media, som lar seg lede rundt etter nesen av hans billige numre», skriver han i Præssen lar seg rive rundt i manegen av Donald Trump.
Måten Donald Trump utnytter media til egen fordel på, og hans vedvarende angrep på denne sentrale kontrollmekanismen i samfunnet er alvorlige av flere grunner. Og det benyttes tricks vi kan gjenkjenne hos andre, også i Norge.
Oppmerksomheten
Det er anslått at ingen har dominert media så totalt som Donald Trump nå gjør. Denne strategien har bragt ham dit han er, og gir ham også kraftige kanaler for å nå ut og påvirke.
Avledningen
Donald Trump har en jevn og massiv produksjon av ting det ville krevd stor viljestyrke hos media å ikke henge seg opp i. Symbiosen mellom Donald Trump og klikkdrevne medier danner et tett røykteppe som gjør det mulig for ham å styre oppmerksomheten.
«If they can get you asking the wrong questions,
they don’t have to worry about the answers.»
– Thomas Pynchon
Og derfor kan media ende med å skrive enda en artikkel om hvorvidt Trump hadde flest valgmenn siden Reagan eller ei, samtidig som de glemmer å skrive at han unngår å snakke om at kampanjeapparatet hans var i kontakt med Russland.
Mengden avledninger svekker medias evne til å dekke den faktiske politikken og å sette dagsorden. For ofte styres det utifra det som sies, heller enn ved å se på hva som faktisk skjer, og vurdere hva som er viktig fordi det berører mange og innebærer større endringer.
Relativiteten
Den såkalte “Weaponized Relativism”-taktikken ble utviklet av KGB på 1970-tallet: Tilbyr du nok alternativer til sannheten, blir sannheten utydelig. For deler av publikum kan det etterhvert være tilstrekkelig at presidenten avviser noe ved å si FAKE NEWS!
Usikkerheten
Mediebildet blir stadig mer kaotisk, og fullt av alternative versjoner. Det gjør det utydelig hva som er sant og usant.
Hannah Arendt har sagt: «Om alle alltid lyver til deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men at ingen stoler på noen ting lenger. […] Et folk som ikke lenger kan stole på noe, kan ikke bestemme seg. Det fratas ikke bare evnen til å handle, men også tenkeevnen og dømmekraften. Med et slikt folk kan du gjøre hva du vil.»
Manipulasjonsteknikken Gaslighting brukes av narsissister for å få ofre til å tvile på sine egne sanser. Den kan være nyttig å være oppmerksom på.
Utmattingen av midten
Den utslagsgivende maktbasen til Donald Trump var ikke et flertall av befolkningen; ca 27% av de stemmeberettigede stemte på ham, ca 27% på Clinton, 43,1% stemte ikke.
For å holde på opinionen er ikke hans største bekymring demokrat-velgergruppen – som uansett ikke liker ham – eller grunnfjellet som stemte på ham, men hvorvidt den store gruppen i midten engasjerer seg og beveger seg. Så lenge denne gruppen kan passiviseres av støy, uklarhet og følelse av hjelpeløshet, er handlingsrommet større.
Poenget med moderne propaganda er ikke bare å feilinformere eller fremme en agenda, men også å utmatte din kritiske sans og tilintetgjøre sannheten.
– Garry Kasparov på Twitter
Offer-spillet
Ønsker man å svekke kritiske mediers troverdighet, kan man trekke deres motiver og objektivitet i tvil og aktivt lokke dem inn i subjektiviteten. Dette gjør det lett å spille «media er opposisjonen»-spillet, slik Trump-rådgiver Steve Bannon gjør når han sier at nå må mediene holde kjeft. «De er opposisjonspartiet, de forstår ikke dette landet».
89 % av republikanske velgere sier seg enig i utsagnet «nyhetsmedier overdriver problemene med Trump-administrasjonen fordi de føler seg ukomfortable og truet av typen endring Trump representerer».
Å reagere på falske nyheter, propaganda og løgner med synlige faktasjekker og avkrefting kan øke støynivået, gjøre sannheten relativ, skape polarisering, gi et bilde av media som partisk aktør – og i siste instans ende med å gå propagandaens ærend.
I det større bildet kan dette bidra til å undergrave media som samfunnets etablerte system for informasjonsspredning og meningsdannelse.
Mer enn faktasjekk behøver samfunnet forklaring, og oversikt over hva den større saken faktisk er.
Hva kan vi gjøre?
Her er en sjekkliste for hvordan vi best kan verne om troverdigheten vår
1. Du vil komme langt med helt grunnleggende journalistiske metoder
Vær Varsom-plakaten 3.2 starter: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
Møt enhver sak du leser som om den var en ukjent anonym kilde og bruk klassiske kildekritikk-metoder.
Du har alltid tid til å sjekke originalkilden selv.
2. Du må tenke: «Hvorfor kommer dette akkurat nå?»
Om en sak kan tenkes å påvirke samfunnsagendaen i en spesifikk retning, og det virker beleilig at den dukker opp akkurat nå, Follow the money. Hvem tjener på dette? “Hvorfor forteller du meg dette akkurat nå?”
- Styrker dette en spesiell aktørs agenda?
- Endrer det bildet i en aktuell sak?
- Leder det beleilig oppmerksomheten vekk fra noe annet og viktigere?
Alt dette kan gi grunn til å sjekke saken nøyere. Ikke lån bort NRKs tillit og troverdighet uten god grunn. Kanskje er det riktig å la saken ligge og heller fokusere på det større bildet.
3. Falske nyheter kan inneholde spor av fakta
Enkeltfakta kan være korrekte uten å gi noe godt bilde av den større saken de farger folks oppfatning av.
En hjelpeorganisasjons pressemelding om at «8 menn eier like mye som halvparten av verdens befolkning» er ikke klassisk Fake News. Men den illustrerer hvordan enkeltfakta kan være korrekte, men likevel misvisende og villedende om det større bildet, slik vi forklarer i Misforstå! Føl! Lik! Del! …men eier egentlig 8 menn mer enn halve verden?
Det er ikke nok å vite at enkeltfakta er korrekte. De må også være relevante i den omkringliggende konteksten og vinklingen.
4. Vær skeptisk til tall
Tall ser ofte mer troverdige ut enn de er. Å plassere et tall i et utsagn eller en pressemelding er et kjent tricks for å gi et skjær av vitenskap og troverdighet. Men det er ikke sikkert tallet er så relevant.
Noen spørsmål du bør stille et tall
- Får tallet deg til å føle? Det er ofte et faresignal
- Er tallet stort eller lite?
- Går det opp, ned, eller opp og ned?
- Måler tallet det du tror det måler?
- Hvis du ikke vet hva det betyr, eller det er vanskelig å forklare, bør alarmklokken ringe
Godta aldri et tall som bevis for noe som helst før du faktisk forstår det.
5. Vær skeptisk til gode formuleringer
Ikke adopter noens fortelling ukritisk. Det at noen har sagt noe overskriftsvennlig er ingen god grunn til å gi bort publisering, overskrift eller vinkling gratis. Det er snarere en grunn til å være aktsom.
I engelsk har vi begrepet framing; nærmest å definere spillebrettet diskusjonen skal foregå på. Dette er et godt utgangspunkt for å påvirke samfunnsagendaen og skape noen «håndtak» for samtalen. Lykkes aktører med å etablere begrep som «bringing back jobs», «ankerbarn», «No Go-zones», setter det premisser og påvirker hvordan vi vurderer viktigheten av noe.
Tilsvarende vil en debatt om rovdyr eller en militær operasjon få helt ulik valør om man sier man skal «ta ut» eller «slakte» en ulveflokk.
Vær kritisk til å gjenbruke terminologi, språkbruk, retorikk og narrativer i journalistikk, overskrifter eller mellomtitler.
6. Vær skeptisk til fristende saker
I etterkant av Donald Trumps første solo-pressekonferanse som president skrev mange medier om hvordan han påsto å hatt det største valgmann-skredet siden Ronald Reagan, eller hvordan han angrep media. Langt færre skrev om at han ikke hadde problemer med at nettopp avgåtte sikkerhetsrådgiver Michael Flynn hadde diskutert sanksjoner med Russland under valgkampen.
The story ISN’T the press conference.
It isn’t his attack on the press. It’s that
Trump has no problem w/ Flynn talking
sanctions w/ Russia.– Glenn Thrush, White House-korrespondent for NY Times | Twitter
USAs president byr på store mengder lavthengende frukt til enkeltfaktafokuserte medier. Det leder til at mer komplekse og viktige spørsmål drukner. Og det bygger et bilde av partiske medier som er ute etter å ta presidenten på detaljer og er overdrevent opptatt av egen rolle, som i ytterste instans kan bryte ned tilliten til media.
Ikke mist sporet av de større linjene når det dukker opp enkle fristelser. Og ikke undergrav egen troverdighet med småpirk.
7. Gi oversikt og kontekst
Mediebildet publikum møter blir stadig med kaotisk og fragmentert. Samtidig deles saker opp i enkeltvinklinger som ikke innholder spor av det større bildet.
Blandingen av nyheter, politisk freak show og underholdning gjør at norske medier publiserer 472 saker om Donald Trump hver dag. Denne tette dekningen gjør samfunnet en bjørnetjeneste. De større linjene blir uklare, og oppmerksomhet selges billig.
Vi kan for eksempel publisere et referat av en pressekonferanse som én sak og en gjennomgang av alle faktafeilene som en annen sak. Når dekningen oppstykkes på denne måten drukner de dypere poengene og sammenhengene i enkeltvinkler.
Folk kan også ende med å bare få med seg én av sakens sider, og det blir vanskelig for andre enn de spesielt interesserte (og oss som får betalt for å lese nyheter i arbeidstiden) å ha oversikt eller forstå konteksten.
Filter Nyheter prøver ut et format der de gir én daglig oppsummering av de større trekkene via sin Donald Trump-messenger-bot. Dette reduserer støyen og gir ikke mer plass enn fortjent til aktørens egen agendasetting.
Pass på at de større linjene og viktigste poengene er godt synlige i enkeltsakene.
8. Gjør kritiske publiseringsvurderinger
Som NRKs etikk-redaktør Per Arne Kalbakk har sagt; det er ikke publiseringsplikt. Det er vi selv som vurderer hva vi publiserer, når og hvordan.
«Lær å bli mer forsiktig med overskriftene! Kanskje det er alt han er ute etter: Din late overskrift.» skriver Jay Rosen.
Kildekritikk og kvalitetsvurderinger må alltid gjøres før publisering. At en vanligvis troverdig kilde eller byrå har publisert noe erstatter ingen deler av vår jobb.
Vi skal også være bevisste at oppmerksomhet er politikkens oksygen. Vi må være oppmerksomme på balansegangen det krever å dekke hva som skjer, uten å gi uforholdsmessig drahjelp til marginale aktører som har lært seg å hacke våre redaksjonelle vurderinger.
Et godt forslag som kom opp på journalist-og-programmerersamlingen MisinfoCon, var å visualisere nyhetsorganisasjoners dekning av ulike områder – både for skape åpenhet om hva som dekkes og for å hjelpe redaksjonene å bli mer kritiske i hva som dekkes hvor mye.
Dersom det ser ut til at nyheten kanskje mest eksisterer for å påvirke er det også klokt å gå en runde med hvilke vektige grunner som eksisterer for å publisere.
9. Smarte systemer kan gi falsk trygghet
Falske nyheter finner innimellom veien inn i ellers troverdige medier og byråer. Det kan også finnes ekte nyheter på nettsteder som sprer falske nyheter. Derfor gir det falsk trygghet og potensielle feil å bygge opp lister over tvilsomme nettsteder.
Det finnes verktøy som kan forenkle verifisering, se nederst i denne Betalysen for en oversikt over ressurser. Og man kan se for seg automatiserte løsninger som bruker kunstig intelligens, databaser og internett til å sjekke historier eller nettsteder. Vitenskapsjournalist Martin Robbins skriver i Fake news and fact-checking: Trump is demonstrating how to outsmart an AI; Problemet med nyheter er at de er nye. Et nytt stykke informasjon vil ikke finnes i en database det kan sjekkes mot.
Så den eneste sikre metoden, er å gjøre en robust journalistisk jobb på hver eneste sak man velger å investere NRKs troverdighet i.
10. Rett feil åpent
Har man ikke gjort en god nok jobb fra start, eller det dukker opp nye opplysninger er det vesentlig – både for egen troverdighet og for å unngå å feilinformere – at feil blir synlig rettet.
Innhold blir liggende på nettet for alltid, og gammelt innhold deles for å tjene agendaer. I disse dager har for eksempel en sak om «no go-soner» i Sverige fra mai 2016 i løpet av en tidagersperiode hatt over 30.000 sidevisninger.
NRK har egne retningslinjer for retting. Følg dem.
11. Unngå berettiget kritikk
Enkelte av medias tillitsproblemer skyldes våre egne feil. Vi journalister er gode og velmenende mennesker, men dessverre ikke ufeilbarlige.
- Vi tar oss ikke alltid tid til å være grundige nok
- Vi kan fristes av en god historie i en pressemelding eller et overskriftvennlig sitat
- Vi kan ikke alt og gjør forenklinger
- Vi vil gjerne fortelle historier som er spennende og vekker oppsikt
Og – selv om vi bruker metoder som skal hjelpe oss å se ting fra ulike sider – vi farges av hvem vi er, hva vi vet, hvem vi snakker med og hva vi ser rundt oss.
Jo mer vi klarer å passe på at vi ikke gjør en dårligere jobb enn nødvendig, på hver eneste sak som får passere mellom hendene våre, jo mer verner vi om tilliten vi behøver for å kunne fortsette å gjøre en viktig jobb for samfunnet vårt.
Mer lesning, noen gode ressurser og et lærerikt radioprogram
Lesbare og lærerike artikler
Her har du en liste godt lesbare saker – les én hver kveld i tiden fremover!
Medienes rolle i forvirringens tid | NRKbeta
En skisse til hvordan vi kan håndtere den nye medievirkeligheten bedre
Don’t Dismiss President Trump’s Attacks on the Media as Mere Stupidity | TIME
En analyse av Donald Trumps medieangrep
I Helped Create the Milo Trolling Playbook. You Should Stop Playing Right Into It| Observer
Hvordan strategien bak en markedskampanje for en lavbudsjettfilm ble en kokebok for amerikansk ekstremhøyre
GRANSKNING: Så styrs den svenska trollfabriken som sprider hat på nätet mot betalning| Ekuriren
Avsløring av rasistisk og Kreml-vennlig innholdsindustri i Sverige
I Ignored Trump News for a Week. Here’s What I Learned | NY Times
En gjennomgang av hvor stor mediedekning Donald Trump klarer å få gjennom metodene sine
Misforstå! Føl! Lik! Del! …men eier egentlig 8 menn mer enn halve verden? | NRKbeta
Hvordan vi lar oss forvirre og påvirke av oppsiktsvekkende «fakta»
In Fighting Fake News, the Mainstream Media Has Poisoned Itself | ART+marketing
Om hvordan media faller for eget grep
USA-valget: De falske nyhetenes gjennombrudd | NRKbeta
Hvordan falske nyheter spres i sosiale medier
Mediekritiker Jay Rosens råd til amerikansk presse i 2017 | NRKbeta
Todelt artikkelserie med konkrete forslag til håndtering av en mediefiendtlig president som ikke følger spillereglene
Hvordan kunne media gjort en bedre jobb for demokratiet? | NRKbeta
En guide til hvordan media bedre kan håndtere sine samfunnsoppgaver i nye tider
Here’s what non-fake news looks like | Columbia Journalism Review
Kort og konsis gjennomgang av gode journalistiske prinsipper fra Michael Schudson
Fake news. It’s complicated. | First Draft News
Gjennomgang av ulike typer falske nyheter
Verktøy og nettressurser
A Guide to Crap Detection Resources
Omfattende samling av ressurser fra Howard Rheingold med flere
Verification handbook
Verifiseringshåndbok fra Craig Silverman
Noen kjente faktasjekkere:
Viralgranskaren (SE)
Full Fact (UK)
Politifact (US)
Snopes (US)
Lies, Damn Lies and Viral Content
Lesbar studie av mediers forhold til viralt innhold fra Craig Silverman
Anbefalt lytting
Tren opp dine kritiske muskler med podcastene fra BBCs radioprogram More or Less
«Tim Harford explains – and sometimes debunks – the numbers and statistics used in political debate, the news and everyday life»