Med en sykkel fra et loppemarked og en motor fra Kina laget jeg en billig elsykkel som fungerer mye bedre enn jeg hadde trodd. Bli inspirert her.
Jeg digger min gamle DBS Offroad som jeg kjøpte brukt for 350 kroner i 1994. En stridsvogn av en sykkel som bare varer og varer. Og som få har lyst å stjele, så jeg kan sette den fra meg hvor jeg vil. Men den er tung som bly. Med det utgangspunktet begynte en plan om å bygge om min gamle DBS til elsykkel å ta form. Å prøve å gjøre den om fra et treningsverktøy for svette og tårer til et strålende byfremkomstmiddel.
Resultatet ble mye bedre enn jeg hadde trodd og jeg har endt med et supert fremkomstmiddel som jeg bruker ofte. Og jeg får ofte spørsmål om sykkelen, så her kommer litt inspirasjon og informasjon. Vil du bygge selv må du uansett finne svar på flere detaljer enn du får her, men det er en begynnelse. Fyr gjerne løs med spørsmål i kommentarfeltet og bidra også om du har erfaring selv.
Clik here to view.
Hva trenger du?
Byggesettene består som oftest av følgende: motor, hastighetskontroller, diverse sensorer for pedaltrykk og hastighet, en styringsenhet og et batteri.
Motor
De tre mest vanlige motorene er navmotor foran, navmotor bak og krankmotor. Navmotor er en rund sak som sitter i midten av hjulet. Krankmotor henger ved pedalene i midten av sykkelen.
Clik here to view.
Navmotor foran
Denne er absolutt enklest å montere. Og har fordelen av at du da får trekk på begge hjulene. Pedalene driver bakhjulet og motoren driver forhulet. Ulempen er at forhjulet blir tungt og du får litt følelsen av en sykkel som trekker deg i stedet for å skyve deg. Du kan også oppleve å spinne fordi vekten uansett er større på bakhjulet.
Navmotor bak
Den gir mer skyv og utnytter tyngden som er størst bak. Men det kan også bli for tungt dersom du har både batteri, motor og baggasjetasker bak. Og navmotor bak er vanskeligere å montere enn navmotor foran.
Krankmotor
Jeg endte på dette. Den er vanskeligere å montere enn en navmotor i forhjulet, men det var enklere enn jeg trodde. Motoren kommer som en klump som du monterer gjennom kranken. Du må ta av pedalene og ta ut kulelager osv. Så trer du inn motoren og setter på pedalene igjen. Fordelen med krankmotor er at du får en fin vektfordeling lavt og midt i sykkelen. Der hvor navmotorene kommer med enda en boks du må montere et sted (hastighetskontrolleren), så er den inkludert i krankmotoren. Og sist men ikke minst så kommer krankmotorene som oftest med en skikkelig trykksensor ved pedalene som gjør at motorfremdriften justeres usedvanlig brukervennlig og naturlig når du sykler.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
En krankmotor har også den fordelen at motoren også nyter godt av gearsystemet. Slik at den får mer optimale arbeidsforhold.
Regler
Statens vegvesen definerer en elsykkel slik: «En el-sykkel er en sykkel der førerens muskelkraft sammen med kraft fra en elektrisk hjelpemotor sørger for at sykkelen beveger seg fremover.»
For en vanlig elsykkel med to hjul og plass til en person gjelder også følgende: maks 250 watt motorytelse og at motoren kutter ut ved 25 km/t.
Selve sykkelen
Jeg skulle jo bruke min gamle DBS, men en påsveiset sykkelstøtte ved kranken gjorde det umulig å montere krankmotor på den. Dessuten må du ha en sykkel med veldig gode bremser siden den blir tyngre og du kommer til å sykle fortere. De gamle navbremsene på min DBS ville ikke holdt. Og det ville blitt litt problematisk å bytte dem siden sykkelen er så gammel.
Clik here to view.
Så jeg endte med å kjøpe en sykkel for 500 kroner på et loppemarked. Jeg fant en som var solid, hadde skjermer, baggasjebrett, 18 gear og virket noenlunde strøken. Men sliten nok til at jeg fremdeles ville ende med en sykkel som ikke ser for fancy ut. Litt av tanken med å bygge selv var at jeg vil ha en sykkel som jeg ikke må være redd for og som jeg kan låse og sette fra meg hvor som helst.
Når du velger sykkel til krankmotor bør du velge en med minst mulig utstyr rundt kranken. Min hadde gearwire spent opp under kranken. Det skapte litt trøbbel, men jeg løste det ved å legge ny gearwire utenom.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skulle jeg valgt igjen ville jeg nok ha lagt litt mer i selve sykkelen. Siden prosjektet mitt til slutt ble svært vellykket og jeg nå har en sykkel som jeg bruker mye mer enn jeg hadde trodd har jeg endt med å bytte nesten alt på den. Motoren gir økt belastning på hele sykkelen. Så et gammelt og slitt gearsystem, slitt kjede, slitte tannhjul og slitte kulelager blir for dårlig. De 500 kronene ble fort til noen tusenlapper etter at nesten alt på sykkelen ble byttet. Men nå har jeg en strålende elsykkel som fremdeles ser sliten og lite attraktiv ut. Så jeg er fornøyd likevel. Og prislappen er fremdeles langt under de titalls tusen du må ut med for en splitter ny elsykkel av like god kvalitet.
Clik here to view.
Batteri
Dette er en av de dyreste delene på en elsykkel. Jeg er heldig og har tilgang på avlagte dronebatterier som ikke lenger duger til profesjonell bruk i flygende dingser, men som er helt finfine til sykkel. Så min doning drives av to stykk 5-cellers LiPo-batterier på 8000 mAh som er koblet i serie. Dette gir 42 volt når de er fulladet og så kjører jeg dem ned til ca 35 volt før jeg lader dem opp igjen. En slik pakke gir meg omtrent 30 kilometer rekkevidde. En av grunnene til at jeg endte med krankmotoren er at akkurat den jeg valgte tåler 42 volt. De fleste elsykler er 36 eller 48 volt. Noen 36-voltsmotorer vil slite med et batteri som er 42 volt når det er fulladet.
Clik here to view.
Ulempen med lipo-batteriene er at de er hissige og må behandles forsiktig når du lader dem. De blir helt ødelagt om du tømmer dem for mye og de kan ha en tendens til å eksplodere om de blir skadet. De blir også dårligere om de blir liggende for lenge fulladet. Men jeg er vant til å håndtere store lipo-batterier og har rigget meg med mulighet for sikker lading av dem hjemme. Jeg oppbevarer dem i en egen brannsikret lipo-pose og har dem i den posen i sykkeltasken bakpå sykkelen når de er i bruk.
Clik here to view.
For folk som ikke har tilgang til avlagte helikopterbatterier (de aller fleste) vil jeg anbefale å kjøpe en standard sykkelbatteripakke som er basert på 18650-LiIon-celler.
Montering
Det krever spesialverktøy å ta av pedalene på en sykkel. Jeg fikk hjelp av folk som er proffere en meg til slikt. Har du et hyggelig sykkelverksted i nærheten vil de sikkert hjelpe deg.
Generelt vil jeg anbefale sykkelverksted å være hyggelig mot folk som vil ha hjelp til å bygge elsykkel. De kan bli gode kunder. Jeg snakker av erfaring. Ikke fordi ting blir ødelagt hele tiden, men fordi du blir bitt av basillen og kommer tilbake for oppgraderinger. Igjen og igjen.
Sykkelen min hadde 18 gear, men de tre tannhulene foran blir byttet med ett enkelt tannhjul på motoren. Så nå har sykkelen 6 gear. Det er mer enn nok siden motoren nå hjelper meg i motbakke.
Clik here to view.
Når du har fått på plass motoren består resten av jobben i å stripse litt ledninger langs rammen. En ledning frem mot styringsenhet/sykkelcomputer på styret, en ledning til hastighetsmåler ved hjulet og en ledning i retning der du skal montere batteriet.
Clik here to view.
Nye bremseklosser, nytt kjede osv tar du etter behov basert på hvor god stand sykkelen du tok som utgangspunkt er i.
Resultatet ble akkurat slik jeg ville ha det: en sykkel som ser stygg ut men som er en ulv i fåreklær. Topp gearsystem og nydelig motor. Men akkurat så sær og spesiallaget at den har meget lav verdi for andre enn meg.
Elsykkelen får Oslo til å bli som Danmark. Man cruiser lett avgårde uansett motbakke eller motvind. Jeg sykler til jobben uten å bli svett. Rent psykologisk har min potensielle sykkelradius utvidet seg enormt. Og jeg bruker den mye mer enn jeg hadde trodd. Den er et strålende fremkomstmiddel i by.
Så får jeg høre at «jammen da går du jo glipp av potensiell trening». Men så er det tvert imot. Jeg tar sykkelen fremfor bil. Den er et transportmiddel. Men et transportmiddel som gir meg lett bevegelse, frisk luft, og som ikke forurenser. Slik jeg ser det er elsykkelen mer en konkurrent til moped enn en konkurrent til racersykkel, tights og sportsdrikk. Så kan jeg heller ta frem min blytunge gamle DBS når jeg vil få mer fart på blodpumpen og kjenne svetten sile.
Clik here to view.
Den motoren som jeg valgte får du i flere forskjellige nettbutikker. Om du vil titte på akkurat den kan du taste inn noe i retning «36V250W TSDZ2 mid drive motor» i nærmeste søkemotor. Men gjør gjerne mer undersøkelser enn som så. Nettet er fullt av informasjon. Din Side har for eksempel to artikler som tar for seg bygging av elsykkel. Ellers har du diskusjoner og informasjon på både norske og engelske sider. For informasjon på engelsk kan søkeordet «ebike» hjelpe. Og som nevnt så vil jeg også anbefale deg å oppsøke nærmeste sykkelverksted eller forhandler her i Norge. De har ofte god kunnskap om lokale forhold og kan gi deg bedre og raskere hjelp enn mer eller mindre pålitelige nettbutikker.
Og som nevnt i innledningen: bidra gjerne i kommentarfeltet om du har erfaring og fyr løs med spørsmål om du lurer på noe.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.