Hver gang det er valg lager vi i NRK en ny valgomat. 2017 er ikke noe unntak, men denne gangen har vi prøvd å tenke litt nytt.
Målet med NRKs valgomater har vært å gi deg en pekepinn på hvilket parti som passer deg best, men det har aldri vært en fasit. Vi vil aldri klare å dekke alle de politiske nyansene som skiller partiene i en valgomat. Derfor har vi i år fokusert på læring, og mindre på resultatet.
Og så var det dette med brukeropplevelsen, da.
Internett er i konstant utvikling. Det som var spennende og nytenkende i går er kjedelig i dag. Det som du brukte 30 minutter på for fire år siden gidder du kanskje ikke bruke mer enn 10 minutter på i dag. Etter hvert som valgomaten har utviklet seg gjennom årene er den blitt lenger og lenger. Ikke fordi lengde i seg selv var et mål, men fordi vi ville at den skulle bli så nøyaktig som mulig. I år har vi snudd litt på flisa; vi ville gjøre den så kort og enkel som mulig, men samtidig gi deg et nøyaktig resultat.
Så i stedet for å spørre oss hva vi kan gjøre for å lage en enda mer nøyaktig valgomat, spurte vi oss selv: Hva er det minste vi må ha med i en valgomat som gir et resultat vi kan stå inne for? Svaret var 20. 20 politiske påstander, og den allerede utprøvde utregningen vi har brukt og forbedret i tidligere valgomater. Dessverre fikk vi ikke til det, så vi endte på 24.
Fra magisk til åpen boks
NRK har i år prøvd å nå ut til en yngre målgruppe i valgkampen enn de vi vanligvis treffer, noen ganger med varierende hell. Det overordnede målet har vært å få flere til stemmelokalene, med fokus på de som stemmer for første og andre gang i livet. Men dette er jo ikke en homogen gruppe mennesker, så selv om vi kan hente inn informasjon, brukerteste og intervjue så vil vi jo aldri treffe alle, men vi må i hvert fall prøve.
Tradisjonelt sett har valgomaten vært en litt magisk og lukket boks som leverer et resultat du forhåpentligvis nikker gjenkjennende til. For å nå yngre har vi imidlertid valgt bort magi til fordel for åpenhet ved å vise resultater underveis. Du får vite hvilke partier som er enig med deg, og hvilke som ikke er det på hver eneste påstand. Her skjuler vi ingenting! Du må selv velge hva som er viktigst for deg; Er det standpunktet ditt til påstanden, eller er det hva partiene mener?
Dette gjorde vi fordi mange av de vi har pratet med i målgruppa først og fremst vil finne ut hva partiene står for. I ettertid har vi likevel fått mange reaksjoner fra brukerne om at dette var et dårlig valg, men også tilsvarende mange reaksjoner på at dette var bra. Dette var også et tema som ble diskutert mye innad i redaksjonen som jobbet med valgomaten. Vi valgte å gjøre det på denne måten fordi vi mener at valgomaten ikke bør være det eneste som avgjør hva du skal stemme. Men hvis det først er det, så bør du i det minste få se hvilke konsekvenser valgene dine har underveis. Til syvende og sist kom vi frem til at det vi vinner på åpenhet og læring betyr mer enn det vi taper.
Som alle mediehus er vi klar over at tidene forandrer seg. Man stoler ikke blindt på det en nyhetsaktør sier, og det skal man heller ikke gjøre. For å virkelig vise dere at de politiske standpunktene i valgomaten er partienes faktiske standpunkter har vi lagt inn en tekst fra hvert enkelt parti sitt partiprogram på hver påstand. Her finner du orddrett hva partiet skriver, og en lenke til kilden. Der vi ikke har hatt et partiprogram å forholde oss til har vi lenket til andre kilder hvor partiet har uttalt seg.
Emojis
Det begynte som et innfall tidlig i designprosessen, så var de ute, inne, ute, før de endelig kom med til slutt. Det ble testet på besøkende, skoleelever og tilfeldig utvalgte innenfor det alderssegmentet vi ville nå. Med varierende resultater, noen likte det, andre likte det ikke, men til syvende og sist så veide argumentene for tyngst. Emojis er overalt, så hvorfor ikke i en valgomat? Vi kan jo diskutere i ettertid om vi gjorde det rette, men nesten alle valgomatene som dukket opp etter vår inneholdt jo emojis 😜
Fun fact: disse nrk-artiklene: Emojis er språkets kjønnssykdom og Mine to måneder uten smilefjes fikk oss nesten til å snu, men vi holdt ut.
Så hvordan funker det egentlig?
Vi har brukt prøvde formler for å regne ut resultatet i valgomaten. Det er med andre ord ingen revolusjonerende endringer fra forrige gang, med unntak av at vi har kuttet ut en hel del. Hvordan vi gjorde det i 2015 kan du lese om her. Men for at du skal slippe å lese en gammel artikkel kan vi ta en veldig rask gjennomgang her:
Valgomaten består av to deler:
- Del 1 hvor du må ta stilling til påstander, det her her mesteparten av den kompliserte matematikken ligger
- Del 2 hvor du kan velge å si at noen saker er viktigere enn andre. Her kan du påvirke resultatet fra del 1, men denne delen er ikke kritisk for at valgomaten skal fungere.
Påstandene
Påstandene er satt sammen for å dekke et bredt spekter i norsk politikk. De skal gjenspeile det vi tror blir de viktigste punktene i valgkampen, og de skal gi en variasjon underveis i valgomaten. Før vi lanserte fikk alle partiene muligheten til å komme med sine syn på hvordan det hele oppleves fra deres ståsted.
Utregningen i seg selv er ren matematikk som vi kan komme tilbake til senere, men det aller meste av jobben ligger i å balansere påstandene slik at ingen partier kommer fordelaktig ut. Dette høres kanskje lett ut, men det er det altså ikke. Spesielt ikke når man skal involvere ni partier som alle skal få lov til å si sin mening.
Hvordan får vi folk til å ta den?
Sosiale medier er viktig for oss i valget. Men for å oppdra dem som akkurat har fått stemmerett i at det tross alt er hemmelig valg, har vi droppet mulighet for å dele resultatet på sosiale medier. De som virkelig vil kan likevel ta en skjermdump.
Men selve valgomaten kan selvsagt deles! Vi bygde den dessuten slik at du kan dele hver enkelt påstand, og hvis noen klikker vil de komme til nøyaktig den påstanden. Selv om denne påstanden egentlig er nummer 15 i rekken flytter vi den fremst, slik at du kan komme inn i valgomaten fra hvilken som helst påstand og likevel få muligheten til å gjennomføre hele. Dette utnytter vi ikke minst i journalistikken vår på NRK.no, der det er mulig å legge inn relevante påstander som triggere inn mot valgomaten når man skriver en sak.
Og videre?
Når vi først hadde lagt ned så mye arbeid i en valgomat ville vi gjerne utnytte det maksimalt. Derfor lagde vi det vi har kalt en partirulett også, der du kan bryne deg på en quiz om hva hvert parti står for. Valgomatpåstandene og logikken gjenbrukes, men nå må du svare det du tror partiet har svart bakt inn i en ganske annen opplevelse.
Noe journalistikk har vi også laget basert på det dere har svart i valgomaten, som denne saken fra Hans Cosson-Eide. Og det kommer nok også noe mer etter hvert. Vi sitter ikke på et statistisk grunnlag som gjør at vi kan si noe om Norges befolkning, men kanskje noe om dere som leser på NRK.no, eller mer spesifikt dere som har tatt valgomaten.
Og hvis du lurer så sparer vi ikke på noe persondata. Vi har så klart tall på hvor mange som har gjennomført, hvor mange som har trykket på de forskjellige lenkene og knappene, men vi vet ingenting om hvem du er.
Har du ikke tatt valgomaten ennå sier du? Ta den nå da vel!
Men ikke bruk den som fasit. Gjør ditt eget valg basert på det du mener er rett. Godt valg!