Jeg har strengt tatt aldri holdt en personsøker eller viet dem mange tanker, men da jeg fant ut at britisk helsevesen bruker ti prosent av verdens personsøkere ble jeg nysgjerrig. Har vi personsøkere i Norge og hva bruker vi dem til?
Den gangen jeg kanskje viet teknologien en tanke var da en tv-serie introduserte karakterene gjennom personsøkeren:
POTUS in a bicycle accident
Personsøkermelding fra pilotepisoden av The West Wing
Saken i The Guardian som skulle få meg til å ringe neste 20 stykker for finne ut av om det brukes nesten 4 000 personsøkere bare på Vestlandet:
Gammel teknologi: Britisk helsevesen bruker 10 prosent av verdens personsøkere til en kostnad av 6,6 millioner pund.
Og at de kan spare nesten 28 million norske kroner på å bytte ut de 130 000 personsøkerne med nyere teknologi. Kan man reagere med noe annet enn:
Sam Seaborn (Rob Lowe) fra The West Wing. Via GIPHY
Nyheten blir heller ikke bedre av at det nå er kun én tilbyder av personsøkere i England, ifølge The Guardian. Det gjør at helsevesenet kan bli utsatt for prispress av det eneste gjenværende selskapet.
Bruker vi personsøkere i Norge ennå?
Wikipedia er som vanlig hjelpsom, men bare til en viss grad – visstnok skal helsevesenet og brannvesenet være brukere i Norge, men det er ingen kildehenvisninger.
Vi ringer først Helsedepartementet og Direktoratet for e-helse, begge sier at den andre sannsynligvis kan mer eller ber oss ringe en av helseregionene i Norge.
Mannen som har oversikt over det meste som surrer i IT-Norge, Torgeir Waterhouse, vet heller ikke.
Men Anders i redaksjonen hører med en «kirurg-kompis» på Oslo universitetssykehus og får i svar:
Personsøkere ja. Litt eksotisk. Gradvis overgang til vanlige telefonsystemer. Neppe noen som installerer nye personsøkersystemer nå.
Håpet stiger og pressekontakten ved universitetssykehuset henviser oss til Sykehuspartner som har ansvaret for IKT for helseforetaket Helse Sør-Øst som dekker ti fylker.
De kan fortelle at de i dag brukes to typer personsøkere:
- Kritisk akuttvarsling til spesielle toveis håndsett for alarmer som må bekreftes mottatt.
- Meldingsformidling som ikke er kritisk for liv og helse til enveis spesielle håndsett.
Men Tor Aske Børresen i Sykehuspartner er utfra vår kontakt ikke en personsøker-evangelist, planen deres er å fase dem ut. Nå har de også startet et forsøksprosjekt på det nye sykehuset i Østfold om å bruke mobiltelefoner med wifi til ikke-akutt meldingsformidling.
Endelig noen positive!
Erik M. Hansen i Helse Vest IKT forteller at det er omtrent 3 900 personsøkere på sykehusene i helseforetaket Helse Vest. Han kjenner seg ikke igjen i de engelske tilstandene som han mener har «ingen relevans her» da de selv driver nettet.
Men hvorfor bruker de personsøkerne ennå, er det av nostalgi eller har de noe for seg?
Dingsene har utrolig lang batterilevetid sammenliknet med smarttelefoner. De har god dekning på hele sykehuset (som faktisk er et problem for mobiler i ganger og tunneler) og de er bedre hygienisk å bruke enn mobilene.
Samtidig er oppgavefordelingen på et sykehus tydelig inndelt. Ofte trenger man en lege eller den spesifikke overlegen. Personsøkeren er en enkel måte å nå funksjonen uten å ringe opp dem som var på forrige vakt om man ser feil på en ringeliste.
Men utviklingen går også her mot mobiltelefoner, og sannsynligvis vil også disse fases ut.
#Nostalgi
Jeg prøver noen nye innfallsvinkler. Kanskje har teleselskapene oversikt over hvem som eventuelt bruker personsøkere?
Spørsmålet om personsøkere brakte kollegaen min og meg litt nostalgi, men det var aldri en stor greie for oss. Du får høre med Telenor om de har noen artige historier.
Ellen C. Scheen, kommunikasjonsrådgiver i Telia
Telenor hadde på stående fot ingen artige historier, men kommunikasjonssjef i Telenor, Anders Krokan, kunne fortelle at teknologien ble for deres del faset ut allerede 1. september 2003.
Om Telenors beslutning om å legge ned nettet skrev Dagens Næringsliv noe nøkternt at 140 000 nordmenn brukte tjenesten på det meste, og at 7 000 abonnenter nå må finne alternative løsninger.
Det kan bli en kald overraskelse for enkelte hytteeiere når strømmen ikke har blitt påslått på hytta. Anlegg for påslåing av hyttestrøm er noen av de få tekniske løsningene som ennå baserer seg på det 19 år gamle nettverket.
Dagens Næringsliv, 2003
Noen telefoner til brannvesenet i Oslo og Steinkjer var heller ikke oppmuntrende. De hadde skiftet til det digitale nødnettet som ble ferdig for hele landet i 2015. Oslo var litt usikre på om noen i periferien ennå brukte radio-dingsen, men håpet hadde liksom svunnet.
For hvem driver i dag sitt eget radionett for å bruke personsøkere når man har satelittelefoner, Snapchat, og sms?
Noen kan synes det er en trøst at fugletittere i England ennå bruker personsøkere til å varsle om observasjoner, men for Norge ser det ut som toget har forlatt perrongen.
Jeg har ennå ikke forstått hvorfor privatpersoner syntes den hadde noe for seg, så del gjerne en personsøker-historie med meg. Anders i redaksjonen pleide for eksempel å sende kodede meldinger til sin kommende kone på dingsen. Han kan også fortelle at de som ville opp og frem i filmbransjen på første halvdel av 90-tallet var flittige brukere.