GJESTEBLOGG: Det var en riktig beslutning av W3C å standardisere tilgang til innholdsbeskyttelse i HTML-standarden.
Som produktsjef i et norsk selskap som årlig leverer HTML-teknologi til rundt 50 millioner TV-er og dingser som viser innhold til en TV-skjerm sitter jeg midt oppi striden rundt Encrypted Media Extensions (EME).
I min verden har de som kontrollerer filmene, TV seriene og musikken vi vil nyte allerede bestemt seg for å bare gjøre dette tilgjengelig med kopibeskyttelse.
To alternativer
Det betyr at vi har to alternativer: Enten lage en standard for hvordan nettleseren kan tilby innholdsbeskyttelse til appen du ønsker å bruke, eller akseptere at dette innholdet bare blir tilgjengelig hvis du bruker programvare og dingser direkte kontrollert av de store aktørene.
Jeg mener EME er den eneste måten en standard HTML-plattform (for eksempel en rimelig Smart-TV) kan konkurrere med dingser som bruker Android og iOS, og den eneste måten selskaper som Opera og Mozilla kan lever nettlesere som fortsatt er relevante for brukerne.
Hvis man ikke kan spille av beskyttet innhold på en Linux PC, Smart-TV, eller i en uavhengig nettleser, vil disse plattformene automatisk tape i kampen mot de store.
HTML vil da tape kampen mot proprietære apper.
Forbrukerrettighetsorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) gjør et poeng ut av at digital rettighetsbeskyttelse (DRM) kan gjøre det vanskeligere å lage verktøy for de med nedsatt funksjonsevne. For eksempel kan det bli vanskeligere for folk med synsproblemer å få spesialprogramvare til å virke.
EFF påpeker også at mangel på åpen kildekode gjør at man ikke har innsyn i, og kan finne sikkerhetshull i programvaren.
Det er nok riktig, men igjen er dette et problem med å bruke innholdsbeskyttelse, ikke et problem med EME. Hvis all videostrømming flyttes til en proprietære apper, vil disse problemene blir enda vanskeligere å håndtere enn med HTML og EME.
W3C er ikke problemet
Vi kan alle være enige i at innholdsbeskyttelse kan knekkes med litt innsats, og vi kan også diskutere hvorvidt det å selge innhold med tekniske begrensninger for bruk er bra.
Men de som eier innholdet har bestemt seg, så det er liten vits i å slakte standardiseringsorganet for internett, World Wide Web Consortium (W3C), for å forsøke holde HTML relevant, og å muliggjøre konkurranse under likere forhold.
Lovverket har skylden
Det det er all grunn til å kritisere er amerikanske og andre myndigheters lovverk som gjør forskning på sikkerhet ulovlig og straffbart.
Men dette er et problem med lovverket, ikke med EME-standarden.
Det ble gjort forsøk på å få inn et mandat i standarden om at selskaper som deltar i arbeidet ikke kunne gå til rettslige skritt for omgåelser av kopisperrer for vennligsinnet virksomhet, som for eksempel sikkerhetsforskning eller arbeid for handikappede.
Dette nådde ikke fram, hovedsakelig fordi sentrale aktører ville trukket seg ut av arbeidsgruppen, noe som ville forsinket standarden uten å redusere bruken av EME. Og fordi de ville trukket seg ut, ville vi også fått en HTML-standard av dårligere kvalitet.
Vi lever i en verden der strømming av beskyttet musikk og video har blitt dagligdags og akseptert av alle.
Det å standardisere hvordan dette kan gjøres i HTML var viktig for å sørge for åpenhet og tilgang for flest mulig, og for å åpne for innovasjon, konkurranse og åpenhet i dette markedet.
Alternativet hadde vært at de store aktørene i enda større grad hadde tatt kontroll over vår hverdag og begrenset våre valg.