14. desember stemte forvaltningsorganet for telekommunikasjon i USA, FCC, over et forslag som vil fjerne en rekke reguleringer for nettnøytralitet.
Regelendringene ble vedtatt tre mot to, og avgjørelsen fulgte de politiske skillelinjene mellom demokratene og republikanerne.
Formann i FCC, Ajit Pai, fikk dermed oppfylt ønsket sitt om å fjerne reguleringer fra Obama-perioden mot å blokkere eller sakte ned internettrafikk. Teleselskaper vil også få lov til å kreve betaling fra nettsider for at de skal ha bli prioritert fremfor.
Men hva handler egentlig dette om, og hva betyr det for oss i Norge?
Nettnøytrali-hva?
Debatten om nettnøytralitet er egentlig en grå og kjedelig krangel om reguleringer – hva som skal være lov og ikke når det kommer til å styre trafikken på internett.
Forkjemperne for nettnøytralitet vil kalle disse reguleringene «forbrukerbeskyttelser» som sikrer alle lik tilgang til internett. Motstanderne vil derimot påstå at nettnøytralitet er et hinder for investeringer i kommunikasjonsnettet.
I Norge har vi også et regelverk som skal sikre nettnøytralitet. Det kommer vi tilbake til lengre nede, men først må vi nesten ta for oss hva nettnøytralitet går ut på.
Ulike hastigheter
Skal man oppfylle kravene til nettnøytralitet er det ikke lov å blokkere, sakte ned, eller prioritere opp internettrafikken til enkelte nettsider og internettjenester.
To eksempler fra USA illustrerer hva amerikanerne frykter nå kan bli langt vanligere:
I 2007 skal teleselskapet Comcast ha redusert hastighetene til fildelingstjenesten Bittorrent, noe FCC da mente var brudd på prinsippene for nettnøytralitet. Deretter fulgte en flere års lang debatt om FCC kunne håndheve prinsippene for nettnøytralitet.
I 2012 blokkerte teleselskapet AT&T appen Facetime for kunder som ikke hadde en spesifikk dataplan fordi det var i konkurranse med deres egne produkter. Noen måneder senere snudde selskapet.
Nulltaksering
I debatten om nettnøytralitet nevnes noen ganger en praksis kalt nulltaksering, altså at man ikke bruker mobildata fra den betalte kvoten for en spesifikk tjeneste eller type innhold.
Etter at det ble kjent at Ajit Pai i FCC ønsket å endre reglene i USA dro mange fram Portugal som et skrekkeksempel. Spesielt en tweet fikk mye oppmerksomhet:
In Portugal, with no net neutrality, internet providers are starting to split the net into packages. pic.twitter.com/TlLYGezmv6
— Ro Khanna (@RoKhanna) 27. oktober 2017
Torgeir Waterhouse i IKT-Norge mener det er et problem at mange diskuterer nettnøytralitet ut fra hva de ønsker begrepet skal romme, og at man da automatisk vurderer nulltaksering som brudd på nettnøytralitet.
Noen former for nulltaksering kan være lov i Norge og Portugal, og det er opp til nasjonale myndigheter å vurdere hva som er tillatt utfra lovverket. I Norge vurderes hver enkelt tilfelle blant annet om det det er konkurranse-vridende og i hvilken grad det påvirker innholdsleverandører og forbrukere.
I Norge har vi to slike tilbud av nulltakserte ekstrakvoter, men altså langt færre enn tilfellet i Portugal. På telenorabonnentet Yng kan du streame musikk uten å bruke opp mobildata. Telia har en lignende løsning, og de kaller pakken «Music Freedom».
Nettnøytralitet i Norge
Norge fikk allerede i 2009 på plass et nasjonalt regelverk for nettnøytralitet, da ble Nasjonal kommunikasjonsmyndighet enig med bransjen om frivillige retningslinjer for internettilbyderne.
En stor undersøkelse i 2012 viste at hver tredje internettbruker på mobil i Europa hadde opplevd brudd på nettnøytralitet eller manipulering av trafikken. Det ble ikke funnet noen brudd i Norge. På bakgrunn av undersøkelsen begynte EU arbeidet med å lage et felles regelverk for nettnøytralitet.
Etter en lang prosess ble nettnøytralitet innlemmet i mars 2017 i norsk lov.
Siden nettnøytralitet er lovfestet i Norge, men bare administrativt bestemt hos FCC i USA, står den langt sterkere i Norge.
– Jeg tror først og fremst endringen i USA vil påvirke Norge indirekte. Det kan påvirke debatten vi har om nettnøytralitet i Europa og det kan påvirke hvilke amerikanske tjenster man får tilgang til, sier Waterhouse.
Om det politiske flertallet i EU på sikt skifter mening om nettnøytralitet kan det, ifølge seniorrådgiver Frode Sørensen ved Nkom, typisk ta flere å reversere lovgivningen på feltet.
Det skal likevel mye til for at akkurat det skjer, ifølge Sørensen, som ikke tror det er stemning for å revurdere det felleseuropeiske regelverket for nettnøytralitet som først i år ble innført i norsk lov.
Norske selskaper kan også få hardere konkurransevilkår i USA og endringen kan føre til at færre innovative digitale tjenester og nettsider klarer å hevde seg uten nettnøytralitet.
Slik kan nordmenn gå glipp av den neste Youtube eller Facebook.
Hva betyr dette for USA?
For amerikanere kan fjerningen av nettnøytralitet bety mye. 129 millioner amerikanere bor i områder hvor det bare er én internettleverandører.
Det gjør at det er mindre faktisk konkurranse mellom internettleverandørene, noe mange frykter vil føre til et dårligere tilbud.
FCC har gjort det tydelig at å blokkere, senke farten, og betalt prioritering er lov så lenge leverandørene offentliggjør informasjonen om dette.
Den andre bekymringen er at internett kan få to lag: De nettsidene som kan betale for å være prioriterte og dem som får redusert internetthastighet.
Tenk deg at noen skulle lage en konkurrent til Youtube, men de bare kunne sende video av lavere kvalitet enn konkurrenten. Hvilken tjeneste ville du valgt?
Saken er oppdatert for å ta inn at FCC ikke straffet Comcasts sin struping av trafikken til Bittorrent, og at dette første til en flere års lang juridisk kamp om håndheving av nettnøytralitet.