Kommentarfeltet tok fyr da NRKbeta skrev «Iphone» – og stavet merkenavnet i tråd med NRKs språkregler. Vi i NRKs språkstyre har nå snudd på hvordan vi skriver merkenavn, men det gjør vi ikke med lett hjerte.
– Hva er egentlig greia med Iphone, spurte Christine Rehn Jensen i en frisk kommentarartikkel på NRKbeta i november. De fleste av de 115 kommentarene dreide seg om teknologi og brukervennlighet, men ikke så rent få handlet om stavingen av merkenavnet.
«Blærete og idiotisk» og «arrogant slurv som selv NRK burde holde seg for god til», smalt det fra kommentarfeltet. De krevde at det skulle skrives iPhone.
Christine pirket borti en debatt som har gått i flere år om hvordan merkevarer skal skrives. Hun er ikke den første som er i konflikt med lesere – språk er ofte nær knyttet til identiteten vår, og vekker dermed sterke følelser.
Selv sitter jeg i NRKs språkstyre. Vi jobber for at NRK skal fremstå med et helhetlig, forståelig og konsistent språk på tvers av våre plattformer, men det er på ingen måte enkelt.
La meg derfor forklare hvordan vi kom fram til de nye språkreglene i NRK og hvor debatten om merkenavnene startet.
Da Tek.no gikk lei av markedsføringsspråket
I 2008 hadde nettstedet tek.no (tidligere Hardware.no) fått nok av merkenavn som var konstruert for å skrike etter oppmerksomhet. iPod og nVIDIA var ille nok; enda verre var det da megaPACK lanserte GameRULer DeLuXe.
Tek.no slo fast at dette var «bevisste forsøk på å snike inn produsentens eller produktets logo i våre redaksjonelle tekster». De bestemte seg for å bruke stor forbokstav på merkenavn, ferdig med det.
Den som trodde Språkrådet var en gjeng stivbeinte regelryttere, fikk snart noe å tenke på. Det tok bare tre dager før rådet rykket ut og tok parti for logosnikerne. Selv om merkevarenavn er egennavn og i utgangspunktet skal skrives med stor forbokstav, slo rådet fast følgende:
Om nokon likevel vel eit namn med liten forbokstav og andre raritetar i skrivemåten, bør andre nytte same skrivemåte. Det dreier seg om respekt for beskytta varemerke og – kanskje ikkje minst – for andres namneval.Språkrådet i 2008
Argumentet etterlater ubesvarte spørsmål. Hvor langt bør vi strekke respekten for rariteter? Skal vi for eksempel godta at den amerikanske fotografen Bob Mitchell! staver navnet sitt med utropstegn?
Vi tok en ryddesjau
Vi i NRK kan dessverre ikke skryte av at vi har vært konsekvente. Vi har vinglet med Apples iDingser og andre navn, men også med tegnsetting, tall, store og små bokstaver, norske og engelske former.
Ryddesjauen begynte i fjor, da NRKs språksjef Ragnhild Bjørge satte en arbeidsgruppe på saken. Vi i gruppa tvilte oss fram til en såkalt blåbok, som du kan sjekke ut selv her. Betegnende nok var innstillingen delt: Noen ganger er det omtrent like gode argumenter for det ene som for det andre.
I oktober var det opp til språkstyret i NRK (der jeg også sitter) å ta et valg. Helst ville vi følge vanlige skriveregler hele veien. Eventuelle avvik burde oppsummeres i noen få enkle punkter, så klare at vi ikke trengte å gjøre unntak.
Det gikk ikke helt. På et eller annet tidspunkt kolliderer noen viktige prinsipper.
I saken om merkenavn endte vi med å legge mest vekt på leseflyt og forståelse. Leserne bør helst ikke distraheres med stavemåter de ikke er vant til å se. Det var grunnen til at vi landet på iPhone – og tilsvarende for eBay.
I respekt for navneeierne godtar vi også store bokstaver inne i et ord dersom de innleder et nytt semantisk ledd, som i NextGenTel og OneCall, for eksempel.
Derimot setter vi foten ned når sammensatte norske navn særskrives. Hos NRK blir det derfor hetende Kon-Tiki-museet og Kongsberggruppen, til tross for at de selv kaller seg Kon-Tiki Museet og Kongsberg Gruppen.
Møbelgiganten Ikea får bare én stor bokstav i navnet, selv om de ønsker seg fire.
Vi tar også parti for de tradisjonelle skrivereglene, slik de fremkommer i ordbøker, når det kommer til Fremskrittspartiet. Selv forkorter de navnet FrP, men i NRK blir det heretter liten p til slutt, slik vi også har liten p i Sp. (Men stor F i KrF, siden bokstaven representerer et nytt ord.)
Vi velger smått
I offisiell rettskrivning er det i stor grad valgfritt om man vil bruke store eller små bokstaver i forkortelser og initialord. Her gjør vi et skille: Hvis forkortelsen leses bokstav for bokstav, skal det skrives med store bokstaver hele veien: PC, TV, BH.
Hvis de derimot leses som et ord, skal det bare være stor forbokstav, som i Nato og Unesco. Det er først og fremst av hensyn til et pent skriftbilde.
Likevel får organisasjoner beholde inntil tre store bokstaver, som i NAF og FIS.
Følger helst Språkrådet
I utgangspunktet følger NRK anbefalingene fra Språkrådet, av åpenbare grunner: De har både kompetanse og høy status, og som en bonus slipper vi jobben med å ta stilling til ethvert problem selv.
En sjelden gang gir selv Språkrådet råd vi av ulike grunner ikke ønsker å følge. De vil for eksempel ha mellomrom som skilletegn i store tall på fem sifre eller mer, og dessuten mellomrom foran ellipse.
For ordens skyld kan jeg nevne at ellipse er tre punktum – eller i profesjonell typografi et eget tegn bestående av tre prikker – som signaliserer at noe er utelatt eller ikke fullført.
Dette fungerer greit når man har mulighet til å skrive et hardt mellomrom; da unngår man ufrivillig linjedeling midt i et tall, eller mellom siste ord i setningen og ellipsen.
NRK leverer tekst på mange plattformer som ikke støtter det harde mellomrommet. Det gjelder sosiale medier, men også – i alle fall inntil videre – vårt eget publiseringssystem Polopoly. Derfor deler vi store tall med punktum, og vi dropper mellomrommet før ellipsen.
Inkonsekvente – og vi vet det
Den nye blåboka vår innebærer at vi bøyer oss for Apple, men ikke for Fremskrittspartiet og Ikea. Med en viss rett kan vi anklages for å være inkonsekvente. Noen vil kanskje til og med beskylde oss for å ha en agenda, men egentlig har vi bare prøvd å navigere mellom kryssende hensyn.
Når vi nå har tatt et valg, kan vi også slutte å kaste bort arbeidstida på ørkesløse diskusjoner om stavemåte.
Så får vi se hvor lenge reglene blir stående. Hvis vi skulle skifte mening, kommer vi i godt selskap. Aftenposten skrev iPhone, men gikk gradvis over til Iphone i løpet av 2015. VG har gått motsatt vei og endt på iPhone. Der er også NTB og Dagbladet (i alle fall som oftest).
Selv tek.no, som gikk så høyt på banen i 2008, har gitt opp motstanden. Nå skriver også de iPhone.
Språk og skrivemåte er kontroversielt, og det er vi klar over. Med den nye blåboka og de nye reglene for å skrive merkevarer håper vi at vi har truffet en god balanse mellom leservennlighet og respekt for rariteter.
Kom gjerne med spørsmål om språk og deres tanker. Her er også en lenke til blåboka for de som er interessert.