Mobilanalytiker Fredrik Jungermann mener svak konkurranse har skylda for de høye mobilprisene og små datapakkene som selges i Norge. Forbrukerrådet mener Norge må se til Finland hvor mobilplaner med ubegrensede dataplaner er normen.
Finske Ronja Ruismäki (24) betaler 212 kroner for et mobilabonnement med ubegrenset mobildata hver måneden, hadde hun ikke vært student ville hun betalt 289 kroner for et av de dyreste abonnementene til finske Elisa.
– Jeg er fornøyd med abonnementet, og med studentrabatten synes jeg prisen er grei. Oftest bruker jeg kun internett på mobilen, og jeg synes hastighetene er god i alle plassene jeg har vært i, sier Ruismäki, som også har 10 GB inkludert i EU.
Til sammenlikning bruker en typisk nordmann 2,3 GB mobildata i måneden og betaler 224 kroner. Faktisk bruker norske mobilkunder mindre mobildata, men betaler mer for abonnementene enn sine svenske, danske, og finske naboer.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
– Sammenlignet med andre nordiske land tar de norske mobilselskapene seg svært godt betalt for datatrafikk, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet, som mener norske forbrukere blir avspist med små datapakker.
Han mener forskjellene i pris og tilbud i stor grad skyldes at Telenor og Telia alene kontrollerer 85 prosent av mobilmarkedet i Norge.
– 15 år med mislykket lisensieringspolitikk
Telenor har alene over 50 prosent av mobilmarkedet i Norge, en unik posisjon i det nordiske mobilmarkedet.
Clik here to view.
Fredrik Jungermann i analysebyrået tefficient mener en av hovedgrunnene for pris- og tjenesteforskjellen er svak konkurranse. Den mener han kan spores tilbake til hvordan Norge har lisensiert frekvenser for mobilnettet.
Sverige har fire nasjonale mobilnett, og i Finland, Danmark og Norge er det tre nett. I alle landene er det ulike avtaler for å dele nett med andre teleoperatører, men Jungermann mener det tredje nettet i Norge er mindre utbygd.
Selv om vi i Norge tilsynelatende har mange merkevarer å velge mellom er flere av de mest populære eid av Telenor og Telia:
Clik here to view.
– Kan skape et stilletiende samarbeid
Professor Tommy Staahl Gabrielsen ved UiB har konkurranseøkonomi som spesialfelt. Ifølge ham er det vanlig at nordmenn betaler noe mer for produkter og tjenester, og at det er et «komplisert og sammensatt bilde».
En forklaring går på antallet aktører i markedet:
– Om du har to store jevnbyrdige partner øker det sannsynligheten for at det etableres et slags stilltiende samarbeid der det ikke konkurreres for hardt.
Clik here to view.
Selv om det tilsynelatende er mange leverandører i et marked, betyr det ikke nødvendigvis at konkurransen er hard. Grunnen er at mange produkter eller tjenester i realiteten produseres av samme selskap.
For eksempel er mange av matvarene vi kjøper produsert av Tine eller Orkla, og 55 prosent av ølet som selges i Norge er produsert av Carlsbergruppen.
I tillegg er Norge et høykostland med en spredt befolkning, som også er lojale kunder.
– Vi er i ferd med å komme oss, men vi er ennå litt sløve. Vi spiser Norvegia hele livet, og vi er kunder hos Telenor fra krybbe til grav, sier Gabrielsen.
– Følger nøye med
Statssekretær Tommy Skjervold (Frp) i Samferdselsdepartementet forteller at de følger nøye med utviklingen i mobilmarkedet, og at Norge er ett av to land i Europa som har reguleringer for å sikre konkurrenter tilgang til markedslederens nett.
– Frekvenstildelinger i Norge har bidratt til at vi har et høyt investeringsnivå i mobilbransjen og blant verdens beste mobilnett, sier Skjervold, som mener Norge har en «markedsbasert og proaktiv frekvensforvaltningsstrategi».
Skjervold peker på at det gjøres større investeringer i telenettene i Norge per innbyggere enn våre naboland, noe også Telia og Telenor bruker som en forklaring på prisnivået.
– At det er sterk konkurranse i Norge merker vi godt – det viser det høye antallet nordmenn som bytter mobiloperatør hvert år. I 2016 var det ifølge tall fra Nkom 770 000 mobilabonnement som ble flyttet – det tilsvarer 13,5 prosent av kundemassen, sier Ellen Scheen, senior kommunikasjonsrådgiver i Telia.
Anders Krokan i Telenor mener at «ensidig fokus på pris hemmer innovasjon og reduserer tjenestekvaliteten». Mobiltilbudet må, ifølge Krokan sees i sammenheng med totalpakken som tilbys kundene.
Blant annet trekker han fram at høy konkurranse i Danmark, og tildels i Sverige, har ført til svak inntjening for mobiloperatørene, noe som svekker evnen til å investere i markedet.
– Telenor slåss hver dag i et marked der ikke bare hovedkonkurrenten, men også en rekke andre aktører utfordrer oss. Vi opplever i høyeste grad en sterk konkurranse og har null stilltiende samarbeid. I Norge er konkurransen ekstra sterk fordi vi i høy grad konkurrerer på kvalitet, sier Anders Krokan.
Krokan påpeker også at man i Finland betaler for hastighet, og ikke størrelsen på datapakken, noe som har flyttet mye dataforbruk fra fastnettet til mobilnettet.
– I Norge avlastes mobilnettet med utstrakt bruk av trådløse soner i hjemmet og andre steder, sier Krokan.
Krevende geografi for mobilnett
På forespørsel svarte ICE, Telia, og Telenor på mulige forklaringer på hvorfor Norge negativt skiller seg ut på mengden mobildata og pris.
Alle de tre mobiloperatørene med egne nett i Norge mener topografi og spiller en viktig rolle for det høye prisnivået.
– Norge har en ganske annen geografi enn eksempelvis Danmark, med høye fjell, dype daler og trange fjorder, og Finnmark fylke har et større areal enn hele Danmark, sier Ellen C. Scheen, senior kommunikasjonsrådgiver i Telia.
Fredrik Jungermann mener argumentene om landskapet en «tåkelegging av debatten», da også Sverige og Finland er langt rimeligere.
Ser man på antall basestasjoner, senderne som videreformidler mobildataene våre, er det omtrent like mange i de nordiske landene.
– Telenor rapporterte at de i dag har omtrent 8 000 basestasjoner totalt i Norge. Det er flere enn hva Telia har, men begge selskapene dekker 99 prosent av befolkningen i Norge.
Sammenliknet er et typisk mobilnett i Sverige 12 000 til 14 000 basestasjoner, og i Sverige er det fire nasjonale nett. Et typisk mobilnett i Finland har mellom 7 000 til 10 000 basestasjoner.
Nordmenn bor spredt og reiser mye
Norge har den laveste befolkningstettheten av de nordiske landene og vi har dyre reisevaner, ifølge teleoperatørene.
Harald Wium Lie i Analysys Mason påpeker for eksempel at flere svensker bor i tettbebygde strøk og at de også bor tettere i byene.
– Der mange svensker bor i leiligheter, foretrekker vi å bo i eneboliger. Det er det dyreste måten å bo på når det gjelder utbygging av både fastnett og mobilnett, sier Wium Lie.
Videre er nordmenn et farende folk som er mye ute på båt eller har hytte på fjellet. De sesongbaserte svingningene gjør at man må overdimensjonere mange områder for å takle toppene som påsketrafikken og sommeren ved vannkanten.
Clik here to view.
Finn Myrstad i Forbrukerrådet mener på sin side at dette ikke alene kan forklare den store «pris- og tjenesteforskjellen».
– Norge er på ingen måte alene med krevende topografi og spredt bosetning, og det forklarer bare i liten grad hvorfor vi blir avspist med små og dyre mobilpakker, sier Finn Myrstad.
Norge har verdens raskeste mobilnett
Da konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke, ble spurt om forskjellene i pris og tilbud trakk han spesielt fram dette som et eksempel på hvorfor han mener Telenor i Norge «gir mer enn de tar». Også Telia ved seniorkommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen påpeker, i en epost til NRKbeta, at Norge har verdens beste infrastruktur for mobilnett.
Månedlig gjennomfører Ookla fartstester på mobilnettet i ulike land. Der kommer Norge på førsteplass i verden en gjennomsnittlig nedlastningshastighet på 61 Mbit per sekund.
Til sammenlikning:
Kilde: Ookla
Ifølge mobilanalytiker Fredrik Jungermann skyldes det at vi i Norge bruker mindre mobildata enn våre naboland. Siden det sendes færre datapakker er det også mindre belastning på mobilnettet, da går hastighetene opp ettersom all kapasiteten deles mellom mobilbrukerne.
Så lenge man har en stabil forbindelse er det høye nok hastigheter i hele det nordiske markedet for videostrømming på små skjermer. Musikkstrømming og nettsurfing krever enda mindre av nettforbindelsen din.
– De svenske nettene er egentlig bedre enn de norske om man ser på landområdet de dekker, og den viktigste grunnen til at det svenske nettet er tregere skyldes at den typiske mobilkunden bruker dobbelt så mye mobildata. For Finland er bruken fem ganger høyere, sier Jungermann, som legger til:
– Spørsmålet da er om ikke det finske mobilnettet er best i Norden.
– En ekstrem forenkling
– Det er en ekstrem forenkling å kun se på antall basestasjoner, fordi det handler om så mange andre faktorer. Vi tilbyr for eksempel høyere gjennomsnittshastigheter til våre kunder enn Sverige og Finland, og høyere hastigheter koster mer. Vi gjør det fordi kundene forventer det, gitt konkurransesituasjonen her i Norge, sier Ellen Scheen i Telia.
Telenor utdyper gjennom dekningssjef Bjørn Amundsen hvorfor kostnadsnivået på mobilnettet ikke er det samme i Norge:
– Bygging, drift og vedlikehold av en basestasjon har ikke samme kostnad, uansett hvor og hvordan den settes opp. Norge har et høyt antall tunneler sammenliknet med Sverige og Finland. Det gjør det ekstremt dyrt å bygge ut. Videre er Norge et land med mye fjelltopper som gjør at vi må basere oss på helikopter for vedlikehold, noe som er mer vanlig i Norge enn i andre land.
Trend mot større mobilpakker
I flere land er det nå en trend mot ubegrensede datapakker, ifølger Jungermann. Så langt finnes disse ikke i Norge, men Telenor og Tele2 tilbyr et slikt abonnement i Sverige. I Danmark tilbyr selskapet Plenti ubegrenset med mobildata til 199 danske kroner i måneden.
I Finland er ubegrensede datapakker med ulike hastighetsnivå normen:
– Den finske løsningen hvor man kan kjøpe ubegrensede datapakker til en fornuftig pris, er opplagt bedre tilpasset forbrukernes ønsker og forventninger, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet.
I Norge øker størrelsene på datapakkene mye år for år, bare på ett år økte det norske forbruket med 67 prosent til 2,3 GB i måneden.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.