At Kina kommer som ei kule både økonomisk, politisk og teknologisk, er noe de fleste ser ut til å være enige om. Med teknobrillene på, er det i så måte spennende å se hva som foregår på det området som jo egentlig angår oss alle, aller mest: Våre kjærkomne dingser.
– Forbainna kinaræl!!!
Jeg kan høre min egen stemme runge gjennom rommet. Det har den gjort gjentatte ganger, både gjennom NRKbetas lokaler og i mitt eget hjem. Jeg aner ikke hvor mange ganger, men det er sikkert snart tresifret.
Som i 2015, da jeg hadde kjøpt meg en ny, og relativt dyr, GPS-modul til min hjemmebygde drone. Sittende over arbeidsbenken så klar som kun hobby-drone-entusiaster med loddebolt, 40-årskrise-forstørrelsesglass med lys og loddetinn kan være.
Rød ledning på pinnen merket pluss, den svarte på minus. Alt ser korrekt ut i henhold til de gjeldende regler i elektronikkens verden.
Strøm på. Så smellet og sjokket. (Og en kjapp damage-kontroll på at man fortsatt har to øyne og ti fingre intakt.)
Veldig ofte har grunnen vært så enkel som at produsenten har merket komponenten feil. Pluss har blitt minus, og omvendt. Slikt straffer seg i elektronikkens ubarmhjertige verden.
Kinaræl
Og det er altså fra blant annet disse hendelsene at uttrykket “kinaræl” har oppstått blant de mest ivrige av oss. Det har vel egentlig aldri vært noen hyllest.
Jeg er ganske sikker på at det var kollega Eirik Solheim som coina begrepet i gjengen vår en gang i fortiden. Mannen har tross alt latt det gå sport i å alltid bestille tre eller fire eksemplarer av ulike elektroniske dingser han trenger. Begrunnelsen har vært enkel:
Minst halvparten av det som ramler ned i postkassen hans er defekt når det ankommer, eller DOA – Dead On Arrival – som er “fagtermen” for denslags.
Noe skjer med Kina
Nå er ting imidlertid i ferd med å endre seg. De siste årene har jeg gått på færre smell enn før, både når det gjelder komponenter som må loddes selv, men også når det kommer til andre dingser jeg har handlet fraktfritt på nettet.
De små helikoptrene fungerer som de skal, fukt- og temperatur-måleren i potteplantene mine gir via en velfungerende app beskjed når det må vannes, og langt færre dingser enn før er DOA.
Bevegelsessensoren med vekselvis blått og rosa LED-lys som lyssetter doskåla når jeg må en kjapp tur på Herrer i nattens mulm og mørke, fungerer også smertefritt og akkurat slik jeg hadde håpet på. Den ble dog dessverre forkastet av min bedre halvdel, da hun mente at dette ble “for sjukt”.
Can’t win’em all.
For å ikke snakke om mobiltelefoner, nettbrett, droner og robotstøvsugere. I det siste året har flere av de elektroniske dingsene jeg har blitt skikkelig glad i, ikke bare hatt sitt produksjonsmessige opphav, men også sitt konseptuelle og designmessige opphav i Kina.
Det er kanskje ikke noen overraskelse for de fleste av oss at Kina kommer som ei kule. Det har økonomer, politikere og samfunnsvitere mast om i årevis, og vi snakker tross alt om et land hvor syv nye startups fødes hvert minutt.
Nylig kom også lista over såkalte “Unicorns” for 2017. Altså de startup-selskapene som i løpet av 2017 ble verdsatt til en milliard dollar eller mer.
Av de 57 nye enhjørningene i 2017, finner vi 18 fra Kina. Øverst på lista troner nyhetsaggregatoren Toutiao, som blant annet kjøpte Musical.ly i november 2017 og video-appen Flipagram i februar samme år.
I tillegg er 7 av de 10 på topp av lista, kinesiske.
Utvikling fra A til Å
Og det er på dette området det skjer noe med Kina om dagen.
Fra å være fabrikken og leverandøren av billig elektronikk for vestlige firma, dukker det nå til stadighet opp kinesiske teknologiselskaper som selv utvikler produktene fra A til Å.
Selskaper og tjenester som Alibaba, Huawei, WeChat, Baidu har begynt å gjøre seg bemerket her hjemme.
Det er imidlertid et par andre selskaper som det siste året virkelig har tatt oss på senga når det kommer til innovasjon, og ikke minst evnen til å levere produkter som fungerer fin-fint.
Kinesiske selskaper som ikke bare kopierer ideer og teknologiske løsninger fra vesten, men selv pusher utviklingen framover, både teknisk og konseptuelt.
Prøv å si «Sha-om-mi» raskt 20 ganger
Xiaomi (“sha-om-mi”) er et av disse selskapene som til stadighet overrasker meg ved å være alt annet enn “kinaræl”, og som i praksis ikke finnes tilgjengelig i Norge for den gjengse nordmann.
I NRKbeta-kroken dukket Xiaomi først opp i bevissthet vår som produsent av svært billige Android-telefoner som fikk gode reviews i utenlandsk teknologipresse, og ikke minst power-banks som faktisk (nesten) inneholdt det antall milliampertimer som forpakningen hevdet.
I løpet av det siste året har flere og flere produkter med den lett karakteristiske Mi-logoen ankommet kontoret, og i våre øyne ligner Xiaomi mer og mer på et slags moderskip for the «Internet of Things (IoT)«.
Xiaomis relative størrelse som teknologikjempe ble ytterligere tydeliggjort gjennom den siste ukens tall fra India, som kunne fortelle oss at Xiaomi nå har kastet Samsung ned fra førsteplassen i India, og dermed er det selskapet som selger flest mobiltelefoner.
Ting har imidlertid ikke alltid sett lyst ut for Xiaomi. Etter at de i 2016 ramlet fra første til femteplass på lista over mobilprodusenter i Kina, var det få som trodde at Xiaomi skulle reise seg.
Etter en formidabel snuoperasjon i løpet av de siste to årene, omtales nå selskapet som “Kinas føniks”. Veksten har det siste året vært så stor at analyseselskapet Strategy Analytics mener at Xiaomi kan gå forbi både Huawei og Apple neste år og dermed bli verdens nest største mobilprodusent, kun slått av Samsung.
Demokrati i kommunismens høyborg
Det er mye som er fascinerende med Xiaomi. Tingen som overrasket meg mest nå jeg rullet inn i økosystemet deres, opprettet en bruker og ble del av menigheten, var det litt u-kinesisk tilbudet som dukket opp: Stemmerett.
Gadget-glad som jeg er, ligger nemlig fordommene i tjukke lag rundt løsninger fra Kina, og overraskelsen over å bli tilbudt stemmerett over hvilken ny funksjonalitet som skulle bli del av neste versjon av Xiaomis mobiloperativsystem, kom litt brått på meg.
Hver uke lar nemlig Xiaomi brukerne foreslå og stemme over ny funksjonalitet som skal introduseres i deres mobiloperativsystem, MIUI. Eller som i eksempelet over, hva den nye versjonen faktisk skal hete.
Hver fredag klokken 1700 Beijing-tid, sender så selskapet ut en oppdatering til operativsystemet, med de funksjonene som fikk flest stemmer.
Ifølge Wired.com er funksjonen som gjør at du kan trykke lenge på hjemknappen og få opp lommelykten et resultat av en slik avstemning. En uheldig fyr som hadde ramla på fylla, klarte ikke å finne lommelykt-appen, og foreslo derfor at det burde være en enklere måte å få skrudd på lommelykten på.
En plattform av startups
En viktig del av Xiaomis snuoperasjon gikk altså ut på å ikke bare produsere og utvikle dingser selv, men også bli en plattform for oppstartsselskaper som produserer nye spennende «Internet of Things»-produkter.
Wang Xiang, senior vice president i Xiaomi, forklarte det slik til Wired.
But what if you also need a Bluetooth speaker, an internet-enabled rice cooker, or the first affordable air purifier in China — and each one of those products is not only best-in-class, but costs less than the existing products in that category? Our ecosystem even gives customers unusual new products that they never knew existed. So they keep coming back to Xiaomi’s Mi Home Store to see what we’ve got.Wang Xiang – Senior Vice President Xiaomi til Wired
Robotene tar alle jobbene våre
Jeg har stort sett ikke brukt store summer på elektronikk fra kinesiske firmaer jeg ikke kjenner. Til det er jeg en altfor brent 40-åring. (Bokstavelig talt faktisk, i alle fall hvis kuttskader fra droner også teller)
I år gjorde jeg et unntak av dimensjoner da jeg endelig bestemte meg for å gjøre alvor av termen “Robotene vil ta alle jobbene våre”. Jobben det her er snakk om er å vaske og støvsuge i heimen.
Robotstøvsugeren jeg endte på var fra Xiaomi og bærer navnet Roborock S50. Det vil si – dette er et klassisk eksempel på Xiaomis økosystem-tankesett. Støvsugeren er nemlig produsert av oppstartsselskapet Roborock, men selges gjennom Xiaomis kanaler, er brandet med Xiaomi og inngår i deres apper og andre tekniske økosystemer.
Mange vil kalle det et sjansespill. Å bestille noe til rundt fem tusen kroner fra Kina, framkaller litt de samme følelsene som første gang du skrev inn kredittkortopplysningene dine i en nettleser. Man stoler ikke helt på det man er i ferd med å gjøre.
For en støvsuger som kommer såpass godt ut av tester som denne gjorde, og i tillegg koster halve prisen av konkurrentene, var det likevel verdt å ta den sjansen.
Men roboten ankom den, til og med til avtalt tid og pris. Jeg har sjelden vært mer fornøyd med noe fra Kina. Det beste av alt er dog at den kommer med en app som spiller på lag med hardwaren og gjør akkurat det jeg forventer av en robotstøvsuger-app.
Del av et økosystem
Det viktigste, og kanskje mest overraskende for en som alltid har følt at alt fra Kina er ræl, er at Xiaomi bygger et økosystem rundt alle sine produkter.
Mange vil nok si at en velfungerende app og et økosystem er et slags must i 2018, noe det er vanskelig å være uenig i.
Dessverre er det ikke alltid det stemmer med dingser som faller inn under kategorien “Internet of Things (IoT)”, uansett hvor i verden dingsen er utviklet og produsert.
Robotstøvsuger-appen har fortsatt menyer som kun er på kinesisk, og talestyring av støvsugeren får man kun om man behersker kinesisk (noe jeg dessverre ikke gjør – det var tysk som var i skuddet da jeg gikk på videregående.)
Så helt i mål er vi ikke.
Men det er fristende å si at vi er minst like nærme her, som vi er med hardware/software-løsninger som kommer fra firmaer i vår del av verden.
Vi har altså best lagt merke til utviklingen til Xiaomi de siste årene, men det finnes mange flere. DJI er et godt eksempel på et firma som gjennom sin droneproduksjon har endret en helt bransje, og blitt de nye keiserne i droneverden.
Men det er sikkert flere det er verdt å nevne, og ikke minst følge med på framover?
Hvilke andre selskaper har dere i den siste tiden tenkt at “Wow. Dette var en kul gadget, som faktisk bare virker og gjør akkurat det den skal”?