Clik here to view.
Cambridge Analytica-skandalen bidro til at brukere fant ut at Facebook samlet inn mer data enn de var klar over.
Cambridge Analytica-saken fikk mange til å sjekke hvilke data Facebook sitter på om oss.
En av disse var Dylan McKay som fant ut at Facebook innhentet metadata i to år fra alle telefonsamtaler på Android-telefonen via Facebook Messenger-appen. Det inkluderte navn, telefonnumre, tidspunkt, lengde, og om samtalene var inngående eller utgående. I tillegg ble også metadata for SMS-er og MMS-er lagret.
Downloaded my facebook data as a ZIP file
Somehow it has my entire call history with my partner's mum pic.twitter.com/CIRUguf4vD
— Dylan McKay (@dylanmckaynz) 21. mars 2018
Informasjon om hvem man ringer kan potensielt være sensitive personopplysninger. For eksempel kan det si noe om man er i kontakt med helsevesenet.
Ars Technica-reporter Sean Gallagher oppsummerer saken slik:
- Før Android versjon 4.1 som ble lansert i 2012 ga Android-telefon tilgang til ringe – og meldingshistorikk som standard om man fikk tilgang til å lese kontaktlisten.
- Først i oktober 2017 stoppet Android-telefoner å gi ut ringe- og meldingshistorikk til apper via et eldre grensesnitt.
Facebook svarte med en pressemelding kalt Fact Check: Your Call and SMS History hvor de benekter at Facebook noen gang har samlet inn disse dataene uten brukerens samtykke.
Dette er noe Ars Technica tilbakeviser, og skriver at «datainnsamlingen teknisk sett var opt-in, men at i begge disse tilfellene var en del av den den normale installasjonsmåten for Facebooks app» og at «Facebook aldri eksplisitt forklarte at dataene ville bli samlet inn, og at det kun ble gjort kjent etter en gjennomgang i ettertid.»
– Del av et større mønster
Fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, er ikke overrasket de siste ukenes medieoppslag om persondata på avveie, og ser denne avsløringen og Cambridge Analytica-saken som en del av et større mønster.
Allerede i 2010 var Forbrukerrådet i kontakt med Facebook om hvor mye tilgang selskapet gir til tredjepartsapper.
Clik here to view.
Facebook og Google er selskaper med en forretningsmodell basert på å koble forbrukere og annonsører. Det gjør at det lønner seg for dem å ha mest mulig informasjon om oss, og at de designer sine tjenester deretter.
Hvilke refleksjoner har du gjort deg om at det er flere likheter her og i Cambridge Analytica-saken, i begge tilfeller har man hentet ut mer personinformasjon enn en typisk forbruker er klar over?
– Facebook er ganske snikete til tider, sier Myrstad, som mener Facebook har for vane å skyggelegge hvordan data brukes og samles inn.
Facebook har vært lenge klar over at deres plattform var åpen for misbruk. Allerede i 2010 sendte Forbrukerrådet inn en klage til Datatilsynet om Facebooks praksis rundt tredjepartsapper. «I den klagen nevnes mange av punktene som vi nå diskuterer om Cambridge Analytica», sier Myrstad.
– De sier at hvis man gir dem tillatelse til dine data blir tjenesten deres bedre, men vi vet at det med all sannsynlighet også brukes til å profilere folk.
Hvem har mest skyld i denne saken: Google som lot Facebook hente dataene, eller Facebook som kunne vært tydeligere på hva de samlet inn?
– Her er jeg femti-femti. Dette er to av de største selskapene i verden. Vi bør kunne forvente mer av begge. Her har de tatt for lett på personvern og sikkerhet. Vi har eksempler på at de lett klarer å ekskludere apper som utfordrer forretningsmodellen deres eller bryter med lover for opphavsrett, sier Myrstad, og trekker frem at Google ikke tillater apper som blokkerer sporing.
Dataforhandlerne
De siste ukenes avsløringer om Facebook og Cambridge Analytica er bare toppen av isfjellet om vi skal tro Myrstad.
Gjennomganger Forbrukerrådet og andre har gjort de siste årene viser at mange apper er laget for å videreformidle data om brukerne.
For eksempel fikk en lommelykt-app på Android tilgang til mobilbrukerens kontaktliste og lokasjonsdata selv når appen ikke var åpen, og spillappen «RunKeeper» sendte lokasjonsdata til et markedsføringsselskap i USA.
Seniorforsker Petter Bae Brandtzæg skriver i en kronikk i Medier24 at: «Norske nettjenester og nettaviser er også aktive aktører i denne tvilsomme forretningsmodellen, hvor informasjon om deg og meg er råvarer.»
Hvem som helst kan sjekke hvilke tredjeparter som overvåker en nettside ved å bruke programvaren Ghostery.
– Leser man markedsføringsbrosjyrene til dataforhandlere som BlueKai og Acxiom beskriver de hvordan de har tilgang til ekstremt mye data på forbrukere i sanntid. De kjøper tilgang til apper med ulike funksjoner og får slik lappeteppe av informasjon om oss, sier Myrstad.
– Disse selskapene skryter av å ha informasjon på to til tre milliarder mennesker. Denne databørsbransjen sitter på mer detaljert data om oss enn Cambridge Analytica noen gang har gjort. Her er det lite mulighet for innsyn og det gjør det vanskelig å håndheve loven.
Psst, du kan laste ned dataene Facebook har på deg:
Clik here to view.
LES OGSÅ: Slik deler du mindre om deg selv med Facebook
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.