Du er kanskje ikke klar over det, men Heimebane er en produksjon som bruker veldig mye visuelle effekter.
I TV-serien Heimebane møter vi fotballtreneren Helena Mikkelsen, spilt av Ane Dahl Torp, som blir hovedtrener for det fiktive herre-eliteserielaget Varg. Handlingen foregår for det meste i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Det ville derfor være naturlig å tenke seg at tilnærmet alt ble filmet der, men det var faktisk ikke tilfellet. Utendørsopptakene ble gjort på Sunnmøre, og innendørsscenene av «Helenas hus» og kontor ble gjort i studio i Oslo.
For å kunne gi publikum illusjonen av at studio-opptakene også var filmet i Ulsteinvik, ble det brukt grønnvegger utenfor alle vinduer. Slik kunne vi legge til bakgrunner fra Sunnmøre i ettertid.
I tillegg til grønnvegg-opptakene utførte vi i NRK Grafisk design såkalte «screen inserts» på mobiltelefoner, PC-er, TV-er og resultattavler på stadionene. Vi gjorde også diverse retusjeringsarbeid, som for eksempel fjerning av mikrofoner og andre uønskede objekter som syntes i bildene.
Stardust Effects gjorde i tillegg den store jobben med å legge til publikum på stadionbildene i serien.
Alt i alt resulterte dette i at Heimebane har cirka 100 bildeklipp i hver episode som er tillagt visuelle effekter, ofte forkortet til VFX. I lengde varierer klippene mellom 2 til rundt 30 sekunder. Med sine ti episoder i første sesong er Heimebane dermed i norsk sammenheng en av de produksjonene som i størst grad har benyttet seg av VFX.
Før du blar videre bør du se videoen under:
Hvorfor ikke filme alt på Sunnmøre?
Det er sikker flere som lurer på hvorfor vi har benyttet oss av grønnvegger i en serie som Heimebane. Den skal jo tross alt være autentisk og hverdagslig.
Spesielt tenker jeg mange vil lure på det når man jo like gjerne kunne filmet «på location» på Sunnmøre.
Det er flere grunner som gjør det lettere å jobbe med grønnskjerm i Heimebane. Først av alt pågår handlingen over flere årstider. I tillegg benytter serien seg av flere værforhold og tider på døgnet.
Det ville ført til en veldig lang og uforutsigbar opptaksperiode om vi skulle ventet på rett øyeblikk å filme hver scene. I praksis måtte vi også disponert huset til Helena Mikkelsen store deler av året.
Å filme i studio gjorde det mulig for produksjonen å ha større kontroll og fleksibilitet overfor disse faktorene. Vi kunne for eksempel filme en natt-scene på dagtid. Det er også lettere å få tak i bemanning og andre ressurser i Oslo-området på kort varsel.
Lange tagninger
Grønnvegg-opptak er ikke noen ny oppfinnelse. Det er en teknikk som har blitt brukt i utallige filmer og tv-serier.
Hovedutfordringen i Heimebane sammenlignet med flere andre produksjoner hvor vi har vært involvert er den store mengden grønnvegg-opptak, og at det ofte ble brukt lange tagninger. Da får publikum bedre tid til å oppdage «feil» i arbeidet vårt, fordi man ikke raskt bare klipper seg videre til et nytt bilde.
Produksjonen stilte også høye krav til kvalitet – målet er at jobben som ble utført skulle være usynlig for seeren.
Dette betydde at vi måtte forsøke å beholde så mye av detaljene i opptakene som mulig – refleksjoner i vinduene, regndråper, skitt på vinduene, og ikke minst håret til skuespillerne …
Nettopp troverdighet er ekstra viktig i en serie som Heimebane, hvor resten av formspråket er forholdsvis realistisk. Effektene skulle ikke være spektakulære i seg selv, slik man kan se i enkelte blockbuster-filmer, men i stedet bidra til å skape illusjonen av at karakterene var i jordnære Ulsteinvik.
Laget 3D-modell
Huset til Helena Mikkelsen ble filmet eksteriørt på location i Ulsteinvik.
For at interiørbildene fra huset som ble filmet i studio i Oslo skulle bli så troverdige som mulig ble det gjort opptak av den reelle utsikten i Ulsteinvik. Av disse opptakene lagde vi såkalte panorama-bilder. Dette for å gi oss nok bildeinformasjon på studio-opptak med mye kamerabevegelse som potensielt avdekker mye av bakgrunnen.
Under er to eksempler på slike panoramabilder. Disse ble retusjert og manipulert etter behov. For eksempel er strømledninger fjernet i flere bilder hvor vi mente det kunne virke distraherende.
For å plassere denne bakgrunnen korrekt i studiobildene brukte vi Google Maps for å måle opp avstanden til geografiske nøkkelpunkter i bakgrunnen.
Denne informasjonen brukte vi deretter som et utgangspunkt for å plassere panoramabildene i en 3D-modell relativt til huset.
Her var ikke målet nødvendigvis å være 100 prosent fysisk korrekte, men mer å danne en realistisk ramme for hva utsikten ville vært i de ulike opptakene fra studio. Dette ble gjort i samarbeid med regi, foto og manusforfatter.
Når flere bilder skal bli til ett
Alle bildene er filmet med bevegelig kamera. Dette gjør at bildene må «trackes», som forenklet betyr at man analyserer hvordan kameraet beveget seg under opptak.
Denne bevegelsen blir så lagt på bakgrunnen som vi legger inn. Slik danner vi en illusjon om at «utsikten» endrer seg på samme måte som den ville gjort i et reelt opptak på location.
Selve grønnskjermen fjernes med noe som kalles keying-teknikk. Det betyr at området som er grønt blir «gjennomsiktig», i den forstand at dersom man legger et annet bildet som bakgrunn, så vil dette vises hvor det var grønt på opptaket. Denne prosessen kaller vi compositing, som veldig forenklet betyr at man setter sammen flere bilder som for seeren oppleves som ett.
Her ser du hvordan vi legger bildene oppå hverandre:
Alt i alt gjorde prosessen at serien kan følge skiftende årstider, morgen og kveld uten at man må planlegge opptakene etter det.
Om du ikke har sett første sesong av Heimebane finner du serien på NRK TV.
Dette er bare et lite utsnitt av arbeidet for å få til de visuelle effektene i Heimebane. Har du flere spørsmål om hva vi har gjort eller om andre typiske utfordringer på feltet svarer jeg gjerne i kommentarfeltet.