Går du med en smarthus-drøm i magen, og elsker dingser som lar deg snakke til både ytterdør og peis? Da er det strengt tatt en litt kjedeligere, men akk så viktig dings du først bør fokusere på: Hushjernen.
La oss starte med et eksempel:
Se for deg at du søvning kommer ruslende ned på stua tidlig en mandags morgen. Med ett slår lyset seg på og smarthøyttaleren starter å spille “NRK Alltid Nyheter”. Samtidig dukker familiens kalender med oversikt over dagens gjøremål opp på tv-skjermen. Alt utløst av en bevegelsessensor, det faktum at klokka er mellom 0600 og 0800, og at det er en helt normal ukedag.
Dette er min hverdag for tiden, og selv om det kanskje er litt i overkant for resten av husstandsmedlemmene, er dette altså beskrivelsen av hvordan min favoritt “flow” i den nye smarthus-hjernen jeg har forelsket meg i fungerer.
For mange vil det være nok å kjøpe smarte lyspærer og bruke «smarthuben» som styrer disse, men det kan bli enklere hjemme om du går for en skikkelig hushjerne. Og dette kan være den rette for deg om du er i nysgjerrig.
Vi står på terskelen til en smarthusrevolusjon, men holdes tilbake av at ingen kan bli enige om hvordan lyspærer, termostater, og høyttalere skal snakke sammen.
Clik here to view.
Et nederlandsk produkt kalt Homey kan løse dette problemet, og gjøre det mulig for de aller fleste å gjøre huset to hakk smartere. Selv for dem som ikke kan kode.
Homey er det som på fagspråket omtales som en smarthus-hub, eller «hjernen» i systemet om du vil. Det er her all kommunikasjon og logikk med de ulike dingsene dine ligger, og det er også her du administrerer det hele.
Familiefedrenes/mødrenes hevn
I NRKbeta-redaksjonen er det flere av oss som tidligere har lekt oss med, og bygget ganske omfattende smarthjem-systemer, med Home Assistent. Home Assistant er en open source software som kan installeres på alt fra Macer og PC’er til minidatamaskiner som Raspberry Pi. Løsningen er svært rimelig, og kraftig, men krever ganske inngående kunnskaper.
Clik here to view.
Homey er derimot svært enkelt og brukervennlig, og grunnen til den gryende populariteten blant smarthusentusiaster ligger nok også mye her.
Du slipper å styre med linux-installasjoner, kommandolinjer og noe som kalles YAML.
Slik er Homey «den smarthus-engasjerte familiefarens/morens førstevalg».
Vi snakker altså om en slags ned-nerding av hjemmeautomasjon her, hvor hardcore-nerdekunnskap er byttet ut med et grafiske grensesnitt og et ferdig oppsatt system, hvor enkelhet står sentralt.
Gratis er det imidlertid ikke, og i skrivende stund ligger en Homey over disk i Norge på relativt stive 3500,- NOK.
Men hva skal jeg med dette?
Er du en av de som har kjøpt deg et IKEA Trådfri belysning, og tenker at det er så smart som hjemmet ditt skal være, så er behovet for Homey mindre, men det kommer stadig flere produkter som blir mer verdifulle for deg om du kobler dem på en smarthub.
For eksempel kan du koble til en robotstøvsuger som holder gulvet støvfritt 365 dager i året (og jobber når du er på jobb), smarthøyttalere, eller ringeklokken.
Det sparer tid og fustrasjon i en travel hverdag.
Flere alternativer
Athom Homey er ikke eneste alternativ i denne noe uoversiktlige jungelen av smarthusdingser. Listen over smarthubber som forsøker å gjøre det samme som Homey er lang, men de kan i all hovedsak deles i to kategorier: De som forsøker å favne om alle mulige dingser, og de som kun styrer dingser fra egen portofølje.
I den første kategorien finner vi systemer som Home Assistant, IFTTT, Homey, og norskutviklede Futurehome, mens man i den andre finner Samsung Smarthings, IKEA Trådfri, Verisure, Xiaomi Smarthub og en rekke andre leverandører.
Støtter «alt og alle»
Det som i all hovedsak skiller Homey fra de fleste andre kommersielle produkter som forsøker å gjøre det samme, er svært bred hardware-støtte, og et velutviklet grafisk grensesnitt for administrasjon.
Homey kommer med alle de vanligste teknologiene brukt i smarthus-dingser innebygget, og kan derfor i utgangspunktet snakke med en enorm bukett med dingser, enten de bruker kommunikasjonsprotokollene Z-Wave, Zigbee, Wlan, Bluetooth, NFC, Infrarød eller 433MHz.
Clik here to view.
Dette, kombinert med et økosystem som baserer seg på ulike app’er for ulike dingser og produkter, hvor tredjepartsutviklere kan lage disse og publisere dem inn i Homey-universet, gjør at Homey ligger godt posisjonert i racet om hvem som får «eie» smarthjemmene våre.
Devicer og Flows
I Homey er man altså i utgangspunktet fritatt for all programmering. Via det grafiske grensesnittet i en app på enten Mac eller PC, legger man til «Devices» og oppretter såkalte «Flows», som er Homeys måte sette opp automasjon og logiske sammenhenger mellom de ulike dingsene på.
Dingsene fra forskjellige leverandører krever ulike apper inne i Homey, og det finnes derfor en app-store hvor både Athom, selskapet bak boksen, og tredjepartsutviklere utvikler app’er til de forskjellige dingser du måtte ha.
Clik here to view.
Her finnes apper for de fleste smarthus-dingser og plattformer, selv om lista ikke er, og sikkert aldri blir, 100% komplett.
Alle enhetene man innehar, legges inn under devicer, og foreldes så på ulike rom i hjemmet.
Clik here to view.
Deretter starter jobben med å binde disse sammen gjennom det som Homey kaller Flows,
Her har man tre felter som gjennom dra-og-slipp av ulike bokser skal fylles opp. Dette er ikke ulikt metodikken noen kjenner fra tjenester som IFTTT, hvor de tre feltene i Homey er «When…», «…and…« og til slutt «…then».
Her setter man altså opp logikken. Når noe inntreffer, og en rekke tilstander er oppfylt, så skal man utføre noe.
La oss bruke morgenrutinen som vi startet denne artikkelen med som et ganske enkelt eksempel.
Clik here to view.
Her sier jeg til Homey at: Når bevegelsessensoren i stua utløses, og klokka er mellom 06:00 og 10:00 på en hverdag,så skal du skru på lysene, sette høytaleren i stua som riktig høytaler, sette volumet på denne og spille NRK Alltid Nyheter. I tillegg skal du skru på TV’en, og vise fram en nettside med dagens gjøremål for familen på den.
Clik here to view.
Og slik kan man altså bygge flows som utfører det meste av oppgaver man egentlig ikke burde trenge å utføre som menneske i 2018.
En av mine favoritter er flowen som gjør at jeg alltid vet at lys og hjem er skrudd av når jeg går ut døra, og får beskjed om dette på smartklokka.
Clik here to view.
Det må også nevnes at iOS-appen som finnes er såpass dårlig at nytteverdien utelukkende begrenser seg til push-meldinger og «presence-detection», begge to ganske nyttige, men som app gir den ellers lite. Både mobil-apper og desktop-apper er lovet en kraftig forbedring i Homey 2.0-programvaren, som etter sigende er på vei.
Stoler ikke helt på Homey
Noe av det som plager meg mest, og sikkert mange med meg, når det kommer til IoT er sikkerhet. Her legger jeg i praksis all styring av hjemmet mitt i en proprietær boks som noen nerds fra Nederland har skrudd sammen. Jeg liker likevel at all data er lagret lokalt på boksen i stua mi, og ikke på en random server i «utlandet-internett».
En av de tingene det hadde vært fristende å ha tilgang på i Homey, er dørlås og alarm. En tredjeparts-app som støtter Verisure og Yale Doorman finnes da også i Homeys app-store, men her går det på en måte en rød linje for meg.
Clik here to view.
Jeg er ikke på noen måte komfortabel med å gi fra meg brukernavn, passord og dørkode til denne løsningen, slik dette er skrudd sammen i dag. Kanskje er dette noe vi ler av om 10 år, på lik linje med den utstrakte skepsisen mot netthandel som rådet i starten av det fenomenet.
Uansett er det nok viktig å vite at både smarte hjem og hjemmeautomasjon ennå er, til tross for at de ivrigste har holdt på i noen år, i den spede begynnelse.
Her er det fortsatt nerdene og entusiastene av oss som leder an.
Gammel maskinvare
En av de tingene som bekymrer oss med Homey, er at den begynner å bli noe gammel. Det er noe litt merkelig med å kjøpe et produkt som har mini-USB som strømkilde i 2018, når alle forventninger og ryggmargsreflekser tilsier at det bør være en micro-USB eller USB-C.
Homey er heller ikke maskinvaremessig best rustet for framtiden, og oversikten i system-menyen viser oss at minne, prosessor og lagring er begrensede ressurser..
Clik here to view.
Hjemmeautomasjon er et svært bredt nerde-felt, og vi hører svært gjerne fra dere i kommentarfeltet om hva dere synes fungerer og ikke? Hva er deres beste tips for dingser, hubber og ting som kan automatiseres? Er det noe vi har glemt som vi burde snakke mer om?